
(Innlegg i "Strandbuen" publisert 07.11.08)
Ordfører Tom Guse vil sponsa elbil til Forsands pendlere. Det synes jeg er fornuftig, for Ryfast kan fort komme til å bli et stengsel for vanlige folk snarere enn en forbedring i samferdsel på grunn av høy pris. At økonomien i prosjektet blir forverret av en slik utvikling er selvsagt, men med så høye dagspriser en opererer med er det helt naturlig med tilpasning til forholdene. Det skjer på ethvert annet område i samfunnet, og om dette skulle være spikeren i kista for ryfast, så viser bare dette at prosjektet ikke har livets rett.
I det hele tatt burde en legge forholdene enda bedre til rette for miljøvennlig transport gjennom tuneller, fordi eksos er, og alltid vil være et problem med bensin og dieselbiler i slike lange tuneller. Jeg vil oppfordre alle berørte kommuner å legge forholdene til rette for mer miljøvennlig bilbruk, og en storstilet satsing på kollektivtransport. Er dette inkompatibelt med tunell, får vi heller bygge bro. Dette får en til i alle andre land, og vi kan vel ikke være så inkompetente her i Norge at ikke slikt kan vurderes som seriøst alternativ.
Ifølge politiske festtaler er fremtiden miljøvennlig. Vi ser lite til det foreløpig, men hører desto mer om avgifter og forslag om forbud mot eldre biler. Slikt er selvsagt samfunnsøkonomisk uforsvarlig, all den tid utslippene fra produksjon av nye biler også er høye. Overgang til elbiler har også flere problemstillinger, blant annet at batteripakkene er et miljøproblem i seg selv, og at de er kostbare. Levetiden på selve batteriene er også kortere enn levetiden til bilen. Eiere av elbiler kan derfor "plutselig" få store ekstrakostnader med bilen. Praktisk kjørelengde er begrenset, særlig om vinteren, da mye strøm går med til oppvarming. Lading må dessuten skje over et lengre tidsrom. Dette gjør elbiler foreløpig bedre egnet til småturer enn praktisk bilkjøring.
Et alternativ som ingen til nå har sett på er muligheten til å ombygge bensinbiler til hydrogenbiler. Dette er fullt ut mulig, og gjøres kommersiellt av flere selskap i California, USA. Hovedkostnaden ved dette er hydrogentanken, som spesiallaget fra USA koster om lag 30 000 kroner eksludert frakt, men inkludert hydrogengodkjente ventiler. Dette må vi da kunne produsere også i Norge, og om nødvendig bruke et sett av mindre tanker til hver bil. Data fra USA viser at slike biler får noe mindre effekt enn bensinbiler, 85% av hestekreftene bevares dog – først og fremst er effektnedsettelsen grunnet at hydrogen krever mer luftblanding enn bensin, noe som i seg selv løses greit på stempelmotorer spesialbygget for hydrogen, der effekten kommer opp i 125% større effekt enn for tilsvarende bensinmotor. Hydrogen brukt i stempelmotorer er med andre ord i prinsippet mer effektivt enn både bensin og diesel, og kan være en god overgangsmulighet før en klarer å utvikle billige nok brenselceller. Disse er i dag for dyre for praktisk bruk og masseproduksjon.
Bensinbiler kan lett utstyres med hydrogentrykktank, og får – hvis en bruker den amerikanske malen - da en rekkevidde på 130 kilometer. Dette kan høres lite ut, men hydrogen kan etterfylles i løpet av minutter – like raskt eller raskere enn bensin, og er ikke avhengig av den lange ladetiden til batterier. Prisen er eneste problem i USA, en opererer med en ekvivalent pris per kilo hydrogen lik en literpris på 8 kroner bensin (samme kjørelengde). Det er dyrt over there, men billig her. Rekkevidden på grønt drivstoff er også vesentlig lengre enn dagens hybridbiler. Ombygde bensinbiler kan imidlertid også gratis bli hybrider, om en ønsker det kan en nemlig beholde bensintanken i bilen, og den eksisterende forgasseren trenger bare en tilleggsløsning for å også kunne operere med hydrogen. Dette gir enorm fleksibilitet i forhold til tilgjengelig drivstoff og rekkevidde.
Problemet ligger altså ikke i selve bilteknologien. En trenger heller ikke kjøpe rådyre hydrogenbiler som i dag er mer egnet til bilbransjens skrytebrosjyrer og bilshow enn for den alminnelige forbruker med alminnelig lønnsnivå. Problemet ligger i all vesentlighet heller i om våre politikere er visjonære nok til å bygge ut infrastruktur - les ladestasjoner og hydrogenpumper - som kan gi oss reelle muligheter for nullutslipp. Det spørs. For sentralt er en glad i alle avgiftene. Og miljøvern og nullutslipp vil jo velte både tunellprosjekter og bompengefinansiering.