9. April

Operasjon Weserübung-Nord, angrepet på Norge 9. april 1940 ble første nederlag for Nazi-Tyskland.

Polen falt i løpet av fire uker. Danmark falt i løpet av en time. Frankrike i løpet av seks uker.

Norge holdt ut i 62 dager.

Gneisenau ved Narvik

I mellomtiden hadde Royal Navy senket 2 tyske lette kryssere, 10 destroyere, en ubåt og skadd slagskipet Gneisenau. En polsk ubåt hadde senket en troppetransport. Wehrmacht hadde tapt slaget om Narvik og Norges Oscarsborg Festning hadde senket den tunge slagkrysseren Blucher. 

Senkningen av invasjonsstyrkens flaggskip hadde det resultat at det tyske hovedangrepet måtte slå retrett slik at konge og regjering kunne evakuere Oslo, istedet for å bli bokstavelig talt tatt på senga av det tyske angrepet.

For - utrolig nok, selv om det hadde vært mange indikasjoner på at et tysk angrep var i gang, hadde norske myndigheter ikke foretatt seg noe som helst for å imøtegå et slikt angrep.

Ingen forhøyet beredskap. Ingen mobilisering. Ingen kommunikasjon med militære enheter selv etter at det britiske admiralitetet advarte om tyske marinestyrker på vei 7. april. Ingen respons på at tyske krigskip ble observert i Storebælt 8. april. Ingen reaksjon da 9000 tonneren MS "Rio de Janeiro" ble senket av en polsk ubåt ved Lillesand samme dag. Selv om politiet i Lillesand sendte melding til Oslo om at båten hadde tyske soldater ombord, og de overlevende innrømmet at de var på vei til Bergen. Det var kjent at "Rio de Janeiro" tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht. 

Ingen reaksjon da de ytre fortene i Oslofjorden observerte tyske flåtestyrker og skjøt varselskudd på kvelden 8. april. Ingen reaksjon da bevoktningsfartøyet "Pol III" ble beskutt med mitraljøseild og rammet. Ingen reaksjon på den modige handlingen  fra bevoktningsfartøyet, en ombygd hvalbåt, da de med tap av liv identifiserte, skjøt varselskudd mot og rapporterte videre om en overveldende overmakt av to tunge kryssere, en lett krysser og flere torpedobåter på vei inn Oslofjorden.

Blucher synker

Oscarsborg klarte - i et totalt vacuum av informasjon og manglende ordre fra norske myndigheter - å tolke dette varselet som at Norge var under angrep, at varselskudd allerede hadde blitt avfyrt, og at det logiske da var å åpne ild både med kanoner og torpedobatteri. Siden festningen ikke ble ansett som viktig av norske myndigheter, og var brukt kun som rekruttskole, var det bare mannskap nok til å bevæpne to av hovedkanonene. Til og med kokkene ble satt inn for å bemanne fortet, som gir et innblikk i den desperate situasjonen. Minefeltet var - selv i den spente internasjonale situasjonen i 1940, og tross rykter om invasjon - ikke utlagt. Dette skulle legges ut som en del av opplæringen for rekruttene en ukes tid senere. Men altså ikke som del av noen mobilisering. 

Sivile nordmenn møtte opp på mobiliseringssteder flere steder i Norge etter eget initiativ. Den norske regjering var imidlertid handlingslammet, og istedet for å jobbe raskt med det de hadde - sendte de mobiliseringsordre per brev. Resultatet var at tyskerne tok våpendepoter og sendte store deler av de spontant mobiliserte hjem.

Tyske destroyere i brann ved Narvik

Tyske soldater på Karl Johan

Norske styrker kjempet dermed sterkt svekket, med lite og utdatert utstyr, og kunne i beste fall drive oppholdende forsvar i isolerte lommer. 

Norge hadde i lengre tid bygget ned forsvaret, man spekulerte i at det krevdes minst 100 000 mann for å ta Norge, og hadde brukt dette som en sovepute. Det tyske angrepet bestod av bare 10 000  mann. 

Et norsk - etter europeisk standard - middelmådig forsvar, istedet for et ribbet og redusert forsvar, kunne ha feid tyskerne tilbake på sjøen. Istedet var altså den politiske vilje til å ha selv et middelmådig forsvar ikke tilstede. Det er ikke engang spekulasjon at dette må ha hatt stor betydning for at Nazi-tyskland valgte å invadere Norge. Man antok at motstanden ville være ubetydelig.

Norge hadde 7 operative jagerfly.

Norske, Franske, Britiske og Polske styrker vant imidlertid slaget om Narvik 28. mai. Tyske tropper evakuerte, og trakk seg mot svenskegrensa. Berlin var i samtaler med Sverige om vilkår for tilbaketrekning av disse styrkene gjennom nøytrale Sverige.

3. juni trakk imidlertid de allierte seg ut av Narvik, på grunn av situasjonen i Frankrike, og Norge kapitulerte umiddelbart - etter militær seier i nord.

Panserskipene Norge og Eidsvold,
ansett umoderne allerede i 1906

Franske alpejegere ved narvik

En seier båret av enkeltpersoner som tross manglende støtte fra myndighetene kjempet og i mange tilfeller gav sitt liv eller helse for Norge. En seier som til tross for at de var gitt det verst tenkelige utgangspunkt, klarte å tvinge den tyske krigsmaskin til sitt første nederlag. En seier som nesten umiddelbart ble snudd til tap av den politiske utviklingen.

Idag har Norge igjen bygget ned sitt forsvar. Til tross for store investeringer i fregatter og kampfly, klarer vi ikke engang å holde beredskap i nord. Forsvaret kan knapt forsvare en bydel i Oslo. Heimevernet er så svekket at vitale mål ikke kan sikres. Dette handler ikke bare om penger og investeringer, men om ukloke prioriteringer og manglende politisk vilje.

Vi har intet lært.