Norge har en grunnlov som tar høyde for at politikere ikke skal kunne gi bort suverenitet uten 3/4 flertall og med 2/3 representatner til stede under avstemningen. Noen visste en gang at makt har en tendens til å korrumpere og tiltrekke seg maktkåte mennesker.
Den 1/3 del av representanter som ikke møter i slike viktige saker uten gyldig grunn, burde selvsagt forøvrig straks miste sin Stortingsplass og sendes til Svalbard for å plukke jordbær, fordi de i praksis viser at de ikke evner å representere sine velgere - men det er en annen sak.
Hovedsaken er at Stortinget består hovedsaklig av mennesker som tror de er gitt retten til å bestemme - uavhengig av de begrensninger de faktisk er pålagt. Å komme på Stortinget, eller være politiker generellt, betyr IKKE at en har blitt gitt blankofullmakt til å oppføre seg som diktator - selv om denne illusjonen tydeligvis står sterkt i de politiske miljøer.
EU presser daglig på for at norske "representanter" skal bryte egen Grunnlov. Nå sist ved å gi fra seg kontrollen over norsk vannkraft under revisjonen av den tredje energimarkedspakken og opprettelsen av ACER. Og siden flertallet på Stortinget er meget for EU og globalisme generellt, selv om folket er mot - som er et bevis på at demokratiet er en illusjon - så jobber våre "representanter" ubønnhørlig mot folkeviljen og Grunnloven.
Omtrent annethvert år prøver flertallet på Stortinget (foreløpig uten å lykkes) å forandre Grunnloven slik at mer suverenitet kan avgis. Tre fjerdedels flertall behøves, uavhengig av hva politiske "jurister" av og til prøver å påstå - men i mellomtiden før dette kvalifiserte flertallet oppnås, later flertallet som om det ikke er slik. Og at de forøvrig ikke er underlagt noen form for kontroll eller forpliktelser.
Eksempel: Da forsker Eirik Holmøyvik i 2013 påpekte at Stortinget rutinemessig bryter Grunnloven, var reaksjonen slik:
"Den politiske ledelsen i Justisdepartementet møter anklagene fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik med å vise til at Stortinget begynte å fravike Grunnlovens §93. Da Stortinget hadde gjort det til en vane å fravike Grunnloven, mener departementet at det oppstår en sedvane som berettiger å fortsette å droppe Grunnlovens bestemmelse."
(§ 93 ble flyttet til § 115 i 2014)
Farsen er reell, og ikke del av et dårlig manus skrevet i en periode av flatfyll og migreneanfall av en langt under pari middelmådig penneknekt med bare tomflasker, sneiper og abstinensen av den grønne fe igjen som venn. På den annen side ville det vært gull i en revy basert på politikerforakt. Folk hadde ledd. "Fordi det er overdrevet, men sant". Men det er ikke overdrevet - det er galskapen. Denne logikken er forøvrig et godt forsvar for vaneforbrytere, hvis prinsippet også skal gjelde andre enn politikeradelen! - Ærede dommer, min kriminelle løpebane over de siste ti år representerer en sedvane som berettiger min fortsatte kriminelle adferd. - Hmm, saken avvist. Tiltalte har ved sedvane opparbeidet retten til å være yrkeskriminell.
Dette hadde blitt avvist som dårlig manus selv i en fjerderangs Columbiansk såpeserie med et budsjett på fjorten peso og gratis lunken Bandeja paisa!
Det er tydelig at det ikke finnes noen Grunnlov i praksis, og Norge bør straks slutte å feire vårt konstitusjonelle demokrati. Det er per definisjon en illusjon. På den annen side er slik feiring, og den evige propaganda om folkestyret del av den store illusjonen.
"For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar