Norge skyter seg selv i foten - igjen

Elbransjen lovte smartere strøm målere (AMS). Det har vi nå fått.

Men det smarte vil, som Kompromissløse meninger allerede har advart mot, ikke gå i favør brukeren. Det var ingen stor overraskelse. Elbransjen skal tjene penger. Det er ingen nyhet. De ville aldri innført noe nytt som ville bety at de hadde tapt penger. Rimeligvis.

Forhåndsomtalen gikk på at strømprisen kan variere ganske mye fra time til time, og med det gamle systemet fantes det ingen mulighet til å vite når du faktisk brukte strøm. Regningen ville nå bli mer nøyaktig, slik at du kunne spare penger. Kundene skulle effektivisere og redusere strømforbruket sitt.

Det andre argumentet var at strømselskapene ikke ønsket å bruke masse penger på å oppgradere strømnettet for å kunne takle fremtidens strømutfordringer. De ønsket i stedet at strømkundene skulle flytte strømforbruket sitt til når det er mer ledig kapasitet.

Fortrinnsvis ved å trosse brannvesenet og forsikringsselskapene sine bekymringer vedrørende bruk av husholdningsmaskiner om natten.

Per definisjon går dette altså ut over kundene. I prinsippet skal man ikke bruke energi når man har bruk for det. Og man skal ikke investere i nok kapasitet slik at vårt behov for energi faktisk dekkes. Og kunden skal betale mer penger.

For energiselskapene vil dette gi dem enda mer kontroll og makt i samfunnet, men først og fremst - de vil tjene mer penger. Det er deres jobb.

Men det er folkets jobb å velge politikere som tenker på Norges velferd. Der har vi sviktet katastrofalt. I mange tiår.

For samfunnet vil dette på sikt få store følger. Ved å ikke bygge opp nok kapasitet, vil vi få store problemer. Fremtiden vil bety mer folk, større sentralisering, mer bruk av elbiler - oppskriften vi følger er en garanti for krise.

Kraftbransjen driter i det - for en krise vil bety at de vil få mulighet til å legge på prisene, og politikerene vil logre med halen, for de ønsker ingen krise, selv om den er selvskapt - dette må ingen skjønne. Og man må i tillegg vise "handlekraft". Sannheten er at politikerne IKKE styrer, og at de ikke evner å ha den ringeste kontroll med samfunnsutviklingen. Maktmiljøene styrer. Et samfunn uten politisk styring pleier å kjøre i fjellveggen. I stor hastighet.

De økte kostnadene vil føre til at "den norske syke", skapt av oljeøkonomien, vil bli forsterket av en "energikrise", som ikke skyldes mangel på energi, men mangel på styring av denne. Dette vil føre til videre krise for norsk økonomi, da vår konkurranseevne vil svekkes ytterligere av (enda) høyere kostnader, men også av at effektiviteten i energibruk selvsagt ikke kan være optimal, når hensikten er å redusere energibruk når man faktisk har bruk for den.

Det kan nevnes at Norge på grunn av sin energipolitiske/økonomiske politikk allerede har flagget ut det meste av kraftkrevende industri, med store miljøkonsekvenser for verden, og selvsagt også tap av store inntekter for Norge.

Men det viktige å skjønne her er at vi med åpne øyne har favorisert elbransjen foran verdiskaping. Vi er og blir et råvareland, og selger heller råvaren strøm enn å foredle noe.

Hva skal vi leve av etter oljå, spør mange. Vi kunne levd av å produsere aluminium, eller hydrogen - som kunne vært en vesentlig del av det grønne skiftet. Vi kunne blitt store der.

Isteden putter vi pengene i lommene på kraftmafiaen. Som ler hele veien til kraftbørsene.

Dette er ekvivalent med å skyte oss selv i foten. Igjen. Norge har aldri klart å skjønne at når man har en fordel, så må man bruke den. Dette er grunnlaget for effektivitet i kapitalistisk teori.

Man har blitt lurt på Bilderbergermøter og andre fora til å tro at å utjevne forskjellene skaper effektivitet og gode konkurranseforhold. Det er feil. Men dette favoriserer de store selskapene. De gjør som elbransjen, driter i verden omkring dem for å tjene mest mulig penger. Æsops fabel om skorpionen og frosken er eldgammel, men er treffende ved å belyse menneskets virkelige vesen.

Og denne pesten har vi fått. For vi kjenner ikke oss selv. Gnothi Seauton. "Den som vil forandre verden må forandre seg selv." Vi favoriserer de store (på mange måter), og knuser de små. Og glemmer at vi selv er små.

Velkommen til fremtiden, den er allerede her. Norge har ikke lenger råd til å bygge infrastruktur, så kostnadene må tas over bompenger og avgifter, som ytterligere ødelegger vår konkurranseevne. Men som ikke gir et øre i verdiskaping. Norge har ikke lenger råd til å betale ut skikkelige pensjoner, så du får spare selv. 

Hvis du har råd.