Senterpartiet vil ikke fjerne bomringene.

Senterpartiet vil fjerne dagens bomringer og erstatte bompengeordningen med et system for avansert veiprising. Det samme vil Høyre, Frp, KrF og Venstre . Og tror velgerne er tette i pappen. Saken er en vinnersak i norsk politikk, og vil bli innført. For den forandrer ingenting annet enn semantikken, og gir potensiale for mer avgifter. En innertier for dem som har nullvisjon og må levere politiske saker med tomme kalorier.

Kompromissløse meninger så dette komme. (Det ble innkjøp av Alfa Romeo, ikke Aston Martin) Når massene er leie nok av bomstasjoner, blir de lett lurt til å støtte en verre løsning innpakket i glanset gavepapir og sløyfe.

Bompenger er en simpel veiprising.

GPS basert avgiftsinnkrevning er avansert veiprising.

Man ønsker altså ikke å fjerne bompengeordningen, men snarere å ha bompenger overalt, med den ekstra fordelen for myndighetene at prisen på hver enkel vei lett kan justeres. Dette kan kun føre til økte kostnader for forbrukerne. Det blir ikke billigere av at man ikke lenger vet når eller hvor mye man betaler.

Og siden de fleste bompengeringene i Norge faktisk er bygget, ikke bare som en ekstrabeskatning, men som et hinder som skal redusere bilkjøring, kan ikke disse bli billigere. Det ville jo ført til en logisk kortslutning. Vi får med andre ord per definisjon  mer bompenger, aldri mindre.

Kompromissløse meninger har tidligere omtalt de samfunnsmessige ulempene ved regressive avgifter, samt å gjøre infrastruktur dyr i bruk. Dette vil bidra til å ødelegge norsk verdiskaping, akkurat som verdiskapingen i Romeriket ble ødelagt av for høye skatter, noe som førte til imperiets fall. Det ble etterhvert billigere å la virksomheter ligge brakk enn å betale skattene.

Vi velger altså å sette kursen mot økonomiske nedgangstider ved å øke norges driftsomkostninger. Helt som forventet. Istedet for å fremme verdiskapning og sørge for at den infrastruktur som er nødvendig for at folk kan komme seg på jobb er på plass begår vi den sykelige feil å istedet gjøre det vanskeligere, og håper det løser problemet. Det finnes sannsynligvis en psykiatrisk diagnose for slike tankefeil.

Tror du det egentlig står bra til med økonomien, og at dette er syting, tar du feil.

Vi har ingen samfunnsplanleggere. De er for opptatt av å skaffe seg selv særfordeler.

Kompromissløse meninger mener at skal man øke den regressive del av beskatningen, bør den som et minimum gjøres progressiv. Det progressive skattesystemet er mer og mer uthulet, og skaper et klasseskille på veiene.

Hvis argumentet er å få flere over på kollektivtransport, må høyinntekt husholdninger beskattes vesentlig høyere enn lavinntekt husholdninger. Dette vil selvsagt ikke være i elitens interesse, men bør være i folkets interesse. 

Så kan ihvertfall den økonomiske selvskadingen skje på en sosial rettferdig måte.

Kompromissløse meninger minner igjen om at innkrevde avgifter ikke representerer et øre i verdiskapning, uansett hvor store beløpene er. Og at infrastrukturen i Norge lider av tiår med underfinansiering. Morsomt nok skapes titalls og hundretalls av milliarder ut av ingenting rutinemessig når den finansielle elite har bruk for cash, som for eksempel ved overskridelser i oljerelaterte utbygginger, eller hver gang bankene ønsker å sosialisere sine tap.

Dette illustrerer meget godt hvem som skummer fløten i samfunnet. Og hvem som betaler for gildet.

Om Kompromissløse meninger kommer over et parti som reelt ønsker å bygge opp norsk verdiskapning og faktisk skjønner samfunnsøkonomi istedet for særrettighetenes kamp alle mot alle, skal vi gi beskjed.

Men hold ikke pusten.

Edit: Norske politikere fremstiller utviklingen som en smart ide de selv har fått. Det er ikke det. Det er signaler fra Bilderberger møter og andre fora som ligger bak. Dette er en pålagt utvikling, som har vært planlagt lenge. Helt utenfor norsk og demokratisk kontroll. Det eneste nye er at vi også tar sjansen på å koble det opp mot Norges største vekstnæring - bilrelaterte avgifter - umiddelbart. Sannsynligvis fordi norske politikere vet at almuen aksepterer alt i avgiftslandet, og at man like godt kan gå rett på sak.

Personvernet er uansett en ikke-sak, fordi saueflokken tross alt allerede er under kontroll.