Elnettet kneler

Mens Norge tror vi er verdensmestre på miljøvern fordi vi subsidierer øvre middelklasse for å kjøpe elektriske sportsbiler, er realitetene annerledes.

Norge er sinke på kollektivtransport. Etter flere tiår med underfinansiering på denne fronten må et skikkelig skippertak til.

Vi favoriserer elbilen, og dette koster flesk (ca. 20 milliarder så langt). Elbilereiere er sponset med ca 80 000 kroner per tonn CO2 spart. Disse pengene kunne selvsagt langt på vei avhjelpe den begredelige situasjonen på kollektivfronten, som har ført til at norske byer er tilstoppede av trafikk.

Politikk: Dyrere boligpriser fører til at mange flytter utenfor byene, dette fører til mer pendling.

Politikk: Det finnes ikke nok penger til å bygge ut kollektive løsninger, og på grunn av etterslepet har norsk økonomi til nå blitt reddet av privatbilen.

Politikk: Det er for mange biler på veiene, dette må i panikk og over kort tid begrenses ved avgifter.

Politikk: Elbilen skjermes, fordi den er en hellig ku i miljøpolitikken. Kollektivtransport er det ikke.

Politikk: Alle andre må betale for øvre middelklasse, som skjermes effektivt fra å måtte betale for det grønne skiftet - men mest av alt, skjermes fra å betale for det egentlige problemet - etterslepet i infrastruktursatsing.

Politikk: Alle andre enn elbilistene, som stadig blir flere, må betale for disse investeringene.

Politikk: Våre byer er derfor et nettverk av bomstasjoner som kveler privatøkonomi for lavtlønnede, forandrer dynamikken i fornuftig byplanlegging og utvikling (pengene rår, ikke fornuft).

Politikk: Istedet for å ha en balansert utvikling av infrastruktur, øker antallet elbiler fra toppen og ned, fordelene deles med andre ord ut fra toppen.

Og hva har dette med elnettet å gjøre?

Andre betaler for elbilenes subsidiering. Dette vil snart bli en stor byrde. En byrde som vil ha alvorlige følger for norsk økonomi.

En kartlegging Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomført, indikerer at det står dårlig til med det lavspente distribusjonsnettet i Norge.

Apparater som kan skape problemer i det svake nettet er elbiler, induksjonskomfyrer, gjennomstrømnings-vannvarmere og direktestartende motorer for varmepumper.

Legg merke til at dette er apparater som de velstående eier i større grad enn andre.

Energi Norge og Sintef beregnet en totalkostnad på 113 milliarder kroner for å oppgradere alt lavspentnett slik at styrken tilsvarer referansenettet.

Referansenettet er ikke beregnet for lading av elbiler, og vil ikke tåle at alle bileiere lader elbiler i Norge. Totalkostnaden for en oppgradering av elnettet for å gi rom for elbilsatsingen blir altså vesentlig større enn 113 milliarder.

Gjett om nettleien vil gå opp?

Gjett om strømprisen vil gå opp for å kompensere for belastningen elbiler fører til?

Kompromissløse meninger minner om at elbiler ikke er en miljøsatsing. Overgang, det vil si utfasing, av fossilenergi er det. Elbiler spiser av samme energimiks vi allerede har, og bare en utbygging av fornybar energi er reell miljøsatsing.

Overlat det til politikere å velge symbolpolitikk foran reell politikk.

Største seier i så måte er politikk som effektivt flyttet norsk kraftkrevende industri, som var verdens mest miljøvennlige på grunn av vannkraft, ut av landet. Dette gav oss et pusterom slik at vi sparte penger på å bygge ut kraftproduksjonen.

Denne måte å spare penger på forstår de fleste er uklok. 

De fleste er ikke overpriviligerte og sitter i beslutningsapparatet. De fleste betaler bare regningen for beslutningene.