Mye av (det normalt skjulte) problemet med et svindyrt byråkrati, skyldes systemets iboende evne til å ta vare på sine egne. Mer enn de administrerte.
Stavanger kommune ønsket å bruke 200.000 kroner til opplevelseskort for fattige barn. 600.000 kroner gikk til prosjektlederstilling for å administrere ordningen. Riktignok er det snakk om prosjektleder for prosjektet Fritid for alle, der ordningen bare er en del av tilbudet. Men tenk - 600.000 i årslønn for å tenke på de fattige barna.
Det er ikke barna ordningen først og fremst ivaretar, men byråkratiet. Mens man gir ut små almisser og kan sole seg i glansen som velgjørere. Barn i fattige familier fra 6-15 år skal få et opplevelseskort som gir
den gratis adgang til museum og svømmehaller i Stavanger, samt to
kinobesøk i året.
To kinobesøk i året! Stavanger kommune er raus. Museer og svømmehaller administreres jo av kommunen selv, så det teller ikke! To kinobesøk i året!
Og alle de billetter til fotball-, håndball-og hockeykamper som de lokale lagene selv donerer ...
Ironialarm.
Det er klart det trengs byråkrati til å styre alt dette. Så hjelper det også på sysselsettingen!
Det viktigste er at økonomisk vanskeligstlte har grunnleggende økonomi til at foreldrene selv kan administrere slikt. Så kan de heller få litt ekstra for å måtte "administrere" det selv. Barn har godt av å ha foreldre som kan mestre familiens hverdag selv fremfor å stå med rasjoneringskortene i hånda. Eller forutsetter bleikfeite oljenorge - som moder Theresa - at fattigdommen er et gode? Et gode som kan brukes til egen glorifisering? Den nedlatende godhet som systemet oftest påtar seg mot de laveste kaster er enklest å leve med for eliten.
Ironialarm.
Men nå, som før, i god borgerskapelig stil - må jo fattigpakket administreres av de rike. For det er bare de som kan. Og så føles det jo så godt å ha hjulpet de arme små.
Frihet og Sannhet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar