Fossilnasjonen

Næringsminister Monica Mæland er en god støttespiller for fossilnæringen. Spørsmålet er om hun kan regnes som habil i spørsmålet om andre, mer miljønøytrale næringer skal få like konkurransevilkår som det enorme statlige engasjementet i oljenæringen. Norge er definitivt et fossilenergi-land, og satsing på fremtidsrettet og miljønøytral industri er i virkelighetens verden (utenfor den skapte illusjon av miljøinteresse) nærmest fraværende.

Dette til tross for store ord og (mislykkede) månelandinger. Det er synd, fordi det Norge trenger mest av alt nå er en overgang til fremtidsrettede teknologier, noe som samtidig også skaper nye arbeidsplasser. Både inntekter og antall arbeidsplasser i oljenæringen er ugjendrivelig på vei nedover. Klarer vi ikke overgangen - og det ser ikke engang ut til at vi prøver - så havner vi i et økonomisk uføre nettopp på grunn av den ensidige satsingen på fossilindustrien.

Dette er ikke en spådom fra sære konspirasjonsteoretiske miljø. Det er en spådom som ligger helt klart opp i dagen for alle med et snev av virkelighetssans. Interessant nok bruker regjeringen ennå Holland som eksempel på det som er identifisert som en alvorlig strategisk feil, nemlig : "de negative virkningene som en for stor bruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs kan ha for konkurranseutsatt sektor, dvs. næringer som eksporterer eller produserer i konkurranse med utenlandske produsenter."

I virkeligheten er Norge et enda bedre eksempel på økonomisk inkompetanse, og det vil ta oss enda lenger tid enn Holland å snu skuta. Vår absolutte inkompetanse vil gå over i historien som et enda verre eksempel enn Holland, fordi vi helt fra oljealderens begynnelse har vært klar over problemstillingen.

Så hadde vi også store planer om å bruke oljeinntektene til å "redusere skatter og å legge til rette for annen industri". Det ble istedet en ensidig oljefest med nedleggelse av annen industri, med orientering av store deler av gjenværende industri opp mot oljeindustrien, med en eksplosjonsartet økning av offentlig ansatte, med en inflasjonsdrevet prisstigning som har drevet både levekostnader, lønninger og skatter i Norge himmelhøyt, med det direkte resultat at den ønskede økonomiske utviklingen har vært en direkte sabotasje av norsk konkurranseevne. Det enorme kostnadsnivået har eksempelvis drevet kostnadene til investeringer i infrastruktur så himmelhøyt, at ekstra skatt (bompenger) nå er en nødvendighet for at oljenasjonen i det hele tatt skal ha råd til å legge asfalt. Som igjen øker kostnadene for bruk av infrastruktur, som igjen øker prispresset, som igjen øker presset for å øke lønninger, som igjen bidrar til å ødelegge vår konkurranseevne, som igjen ... You get the picture.

Og alt dette klarte vi selv om vi altså satt med fasiten om hvordan dette ville bære hen.

Situasjonen kan kun vitenskapelig forklares ved at menneskets hjerne og kollektive intelligens er for primitiv til å påvirke selv forståtte scenarier når de går på tvers av våre instinkter som er basert på svært kort tidshorisont og øyeblikkelig gratifikasjon.

Konklusjonen er - vi er dumme! 

Samtidig er psykens viktigste forsvarsmekanisme fornektelse. Saken er den at ved å fornekte våre genetisk bestemte begrensninger gjør vi oss uendelig mer irrasjonelle enn vi kunne vært med litt mer ydmykhet over vår egen begrensede intelligens.

Gnothi Seauton - Kjenn deg selv!

Interessant nok følger vi ikke denne eldgamle visdom, men gjemmer oss bak et ferniss av en livsløgn. Vi vet best, vi vet hva vi gjør, og våre ledere er toppen av "ansvarlighet". Og det er behagelig å tro at vi er i trygge hender. Slik er mennesket fanget i sin egen illusjon.