Avslørt

Så avsløres altså nok en liten bit av det store spillet. Spillet som pågår i det negative rom. Illusjonen.

Den norske Nobelkomite skal være:  "totalt uavhengig, og skal ikke ta imot instrukser eller pålegg fra noe hold i forbindelse med bedømmelse av prisforslagene. Ingen drøftelser i forbindelse med valget av kandidater til Nobels fredspris skal omtales av Nobelkomiteen."

Alikevel velger det norske Stortinget komiteens medlemmer. Og komiteen er derfor i høyeste grad politisk. Nå har man altså tenkt tanken å bruke Nobelkomiteen  som politisk virkemiddel i forbindelse med konflikten med Kina. Uavhengigheten er illusorisk. Maktens gribber liker å kontrollere alt de kan få fingrene i. Og velger i stor grad selv hva de skal kunne fingre med.

Systemet perverterer alt. Av og til så grovt at bremsene slås på i ren undring over absurditeten det skaper. Først og fremst på grunn av redselen for folkets dom. Slik det ble gjort i denne saken.

Saken ville ellers ha blitt en katastrofe for illusjonen om Tingenes Tilstand.

"Stoltenberg hadde ingen tro på at avtalen kunne holdes hemmelig. Han var opptatt av at han måtte kunne forsvare innholdet i dokumentet for ettertiden, noe han mente ikke var mulig."

Avslørt er altså forutsetningen man våger å tenke om å hemmeligholde sitt spill. Og at akkurat den forutsetningen avgjør spillets gang. Det er makta som med andre ord bør overvåkes ubønnhørlig og uavbrutt - ikke folket.


Dokumentene om saken ligger nå i Riksarkivet og er sperret for innsyn i 30 år. Således beskytter Systemet sine egne. Alt er taima og tilrettelagt.