Støre har humøret!

Slike gutter vil gamle Norge ha!

Feige og egoistiske. Leve Norge, drit i verden!

Er parolen.

Tja, dette er jo rene fakta, ikke drittslengning eller ironi. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at to tredeler av verdens fossile energiressurser må bli liggende i bakken hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Og Norge støtter jo 2 gradersmålet. Altså at verdens klima ikke skal varmes opp mer enn 2 grader på grunn av menneskeskapte klimautslipp. Et mål det på ingen måte nå er mulig å nå - da måtte man ha handlet for lenge siden -  men som man ennå i tåkeheimen (de politiske miljø) bruker som propaganda. Nytale. Illusjoner langt fra virkeligheten. Faktisk kontrafaktisk. Allerede i nåtiden dikter vi opp vår alternative historie.

Vi skal snakke om klima. Men Norge skal altså ikke være med på dette - altså i virkeligheten. I fantasiverdenen er vi selvsagt for å nå klimamålene, og for fred og sånt. Bare fredsprisvinnere ikke terger opp Kina eller vi risikerer å tape penger på oljeutvinning.

Spørsmålet er da HVEM som skal redde verden? Logisk sett burde vi alle bidra, selvsagt. Men i politikkens verden jobber alle bare for seg selv, og den bunnløse og absolutte egoisme råder. Alle med en flik av et ben i virkeligheten blir luket bort lenge før de når inn i styre og stell.

Og alt er skjult i en  boble av endeløse lag av illusjoner. Ren magi.

Selv om stadig flere får øynene opp for at politikkens verden eksisterer i en alternativ virkelighet, går nå denne virkeligheten for full steam videre, en juggernaut folket ikke kan stanse. Selv om Norge altså snart går konk fordi vår oljealder uansett går mot slutten - noe Kompromissløse meninger spådde i forrige århundre (eller deromkring) når vi oppfant begrepet Norsk syke - en farligere variant av Hollandsk syke. Vi flagger ut all verdiproduksjon utenom fossilindustrien samtidig som vi - i illusjonens verden - produserer verdier så det flagrer om ørene våre på offentlige kontorer - alt til bakgrunnsakkompagnement av internasjonalisering av (billigere) arbeidskraft (som en dag når DEG), økonomiske selvskudd i foten til alle gjenværende næringer, underinvesteringer i infrastruktur, og storslåtte planer om å leve av kompetanse. Uten å skjønne at kompetanse er et MIDDEL til å produsere, ikke et produkt i seg selv. Good grief!

Dobbeltenkningen til tidligere (og kommende) regjeringer er vel snarere et slags evig monotont status quo vi snart sovner av, dog tillater jeg meg å henvise til nettopp Kompromissløse meningers drøs omkring temaet inflasjon fra en fordums tid. En tid jeg ennå trodde "de" ville se lyset.

Just kidding! DET er en tapt sak.

Tenk over om ikke nettopp fossilindustrien og petroøkonomien har bidratt til en inflasjon uten sidestykke i Norsk historie.

Og mens vi har utkonkurrert oss selv som produsenter på det globale markedet, i den grad at selv Statoil nå desperat vil flagge ut, mens prisen for å leve aldri har vært større i dette landet, og vi nå i prinsippet må være universitetsutdannet for å ha en anstendig lønn i forhold til kostnadsnivået (mens en generasjon av "arbeidere" ikke har annet å gjøre enn å gå på NAV - utkonkurrert av billigere utenlandsk arbeidskraft), så leker vi ennå at vi er best og at vi derfor ikke behøver forandring.

Større imperier en lille Norge har brent seg på den livsløgnen.

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen så alvoret. "Vi er heldige i Norge, sammenlignet med andre land", sa hun. Men samtidig kom beskjeden: - "Oljefondet er ikke i dag nok til å dekke våre fremtidige pensjonsforpliktelser".

Og så så hun oss dypt inn i øynene og kom med en god løsning på verdensproblemene.

-"Kjøp dieselbil!"

Ach, der Weltschmerz!