Statoil Redder Verden

Og Krig er Fred.

Å referere til Orwell er i disse tider snart en klisje. Dog var Orwells oppfatninger om det han kalte nytale (Newspeak) som propagandamessig hjernevask spot on.

Hensikten med nytale er å fjerne meningen fra språket, slik at tankefeil lettere kan oppstå, manipulert frem av Maktapparatet. Når ordene mister sin opprinnelige mening er det vanskelig å skjønne hva som foregår, og enda vanskeligere å formulere argumenter imot det som foregår. Konseptet med å snu ting på hodet er meget effektivt, og flittig brukt.

Blackwhite.

-"Gass er Norges viktigste klimabidrag", hevder Statoils Hege Norheim. Hun er direktør for bærekraft i Statoil - en konstruert umulighet med mindre hun altså ønsker at Statoil a) skal gå over til bærekraftig energiproduksjon - noe fossilenergi overhodet ikke er eller noensinne kan bli - og b) ønsker at utslippene som skyldes Statoils produksjon av fossilenergi skal reduseres - noe som aldri kan skje fordi det innebærer en tvunget CO2 rens ved alle punktutslipp. Noe som både teknisk og økonomisk er en umulighet.

Stillingsbeskrivelsen medfører at Hege Norheim logisk sett må arbeide enten for å legge ned Statoil, eller for å få selskapet til å gå bort fra fossilenergi. Noe hun ikke jobber for - og heller aldri kommer til å jobbe for.

Men vi gjennomskuer alle selvsagt at poenget med stillingen ikke finnes i den virkelige verden. men heller i den oppdiktede illusjonen om at Statoil er et selskap tuftet på bærekraft og miljøvern. Det er nesten som vi kan høre suset fra skogen og kvitringen fra fuglene. Stillingen er i virkeligheten imidlertid en ren PR-avdeling for status quo.

Illusjonene er avhengige av ord. Ord som mister sin mening. Gass kan logisk sett ikke være et klimabidrag - med mindre man mener at det bidrar til å forandre klimaet på grunn av drivhuseffekten forbrenning av gass skaper. Det hele er såre enkelt. Fossilenergi forbrennes og karbondelen i hydrokarbonene danner sammen med oksygen CO2. Enhver forbrenning av hydrokarboner øker altså mengden CO2 i atmosfæren. Les gjerne den setningen om igjen.

Enhver forbrenning av hydrokarboner øker altså mengden CO2 i atmosfæren.

Saken nå er vel å begrense nettopp denne veksten av klimagasser?

Å tro at gass er et klimabidrag er å fornekte virkeligheten. Riktignok kan gass være en nødvendighet innen vi makter å bygge ut alternativer til fossilenergi - men i virkeligheten kan et "klimabidrag" aldri være mer bruk av fossilenergi. Et klimabidrag er veien bort fra fossilenergi og over til fornybare og CO2 nøytrale eller CO2 frie energikilder.

Så hvis Norges bidrag er å selge mer fossilenergi, er vårt bidrag ikke stort, for å si det slik. Dog er det gullkantet - ihvertfall på kort sikt. Økonomien - illusjonen av verdi - styrer.

Statoils Norheim gjør et poeng av at Statoil reduserer sine utslipp av CO2 i produksjonsfasen. I beste fall er dette et eksempel på dobbeltenkning.

"The power of holding two contradictory beliefs in one's mind simultaneously, and accepting both of them... To tell deliberate lies while genuinely believing in them, to forget any fact that has become inconvenient, and then, when it becomes necessary again, to draw it back from oblivion for just as long as it is needed, to deny the existence of objective reality and all the while to take account of the reality which one denies."

Kjemien i virkelighetens verden er så tindrende klar. Enhver forbrenning av en gitt mengde kull, olje eller gass (hydrokarboner) gir alltid samme mengde utslipp av CO2. Vi bedriver ikke magi eller alkymi. Dette er uavhengig av kvoter eller elektrifisering av sokkelen eller for den saks skyld tryllestaven til Harry Potter. Og forbrenning av hydrokarboner er resultatet av produktet til Statoil. Det er bruken av produktet som står for de store utslippene, ikke produksjonsprosessen.

Statoils påstander er derfor like idiotiske som om Dunkin'  Donuts skulle påstå at de bidrar til bedre helse for sine mest ihuga kunder.

Men i ordenes illusjon koplet med den økonomiske illusjon, blekner virkelighetens realiteter. Statoil lever av fossilenergi. Norge lever av fossilenergi - så lenge det varer. Og så trigger det automatisk dobbeltenkning fordi vi rett og slett kollektivt  synes virkeligheten er så ukul at kognitiv dissonans er blitt vårt nye dop.