Lobbyisme

Lobbyismen er i fremmarsj i Norge. Bjarne Håkon Hanssen var vel den første virkelig fremme i fokus for dette, som "kommunikasjonsrådgiver" - med innblikk i hvordan det politiske miljø skal bearbeides. Men han var ikke den første. Og heller ikke den siste.

Politisk påvirkning er big business.

Legg merke til at slikt ikke tar av før politikere faktisk KAN påvirkes. Nemlig være åpne for å lytte til særinteresser fremfor å være de representanter for folket de påstår at de er. Og konstitusjonellt SKAL være.

Men det er lenge siden slike bagatellmessige sammenhenger ble tatt alvorlig. Om de noensinne ble det.

Hver gang politikere, eller media for den saks skyld, snakker om politikkens rolle - så er hensynet til dem som skal representeres - folket - langt i bakgrunnen. Knapt synlig til og med med eventyrbriller.

Saken om Erlend Fuglum er bare et eksempel. Han har sviktet sitt parti ved å arbeide betalt for First House for å jobbe MOT Senterpartiets politikk. Grei formulering? Joda, og det er helt sant.

Men det viktige her er at han har solgt bort sin valgte rett/plikt til å representere sitt distrikt. Sine velgere. Til fordel for den som betaler mest. 

Det er grov korrupsjon. Mot det demokratiske system. Det er svik. Mot folket. Det er et hån mot alt demokratiet skal være.

Men slikt gjemmes bort med at han har vært illojal mot partiet. Er det for å glatte over - eller skjønner vi ikke lenger sammenhengene? Sover vi i timen? Illojalitet mot partiet er en meget mild dom. Sannheten er så mye verre.

Bobby Baker - korrupsjonens mester i 60-tallets USA uttalte: "Jeg var i en skitten bransje. Lobbyvirksomhet - den typen jeg var involvert i - er en av de skitneste. Metodene strider totalt med demokratiets hovedidé. Den sier i virkeligheten at alle mennesker er ikke likeverdige. Rettsalene, dommerne og lovgiverne - hele regjeringsmaskineriet - er konstruert for å gi særfordeler til de allerede priviligerte."

Bedre kan det ikke sies. Er allerede kommet til et teater nær deg ...