I saken om tolken, skjønner nordmenn ingenting. Nada. Zip. Zilch.
Vi lever i en moralsk intethet fortapt i lovparagrafers jungel, forvirret av vår egen byråkratiske illusjon og har mistet all menneskelighet av syne.
Leiren deler seg omtrent i tre. De som ikke vil ha utlendinger til Norge. Punktum.
De som vil ha alle. Og de som gjerne vil ha Muradi - fordi han er jo en av de snille utlendingene.
I virkeligheten dreier det seg om at forsvaret og forsvarsdepartementet ikke skjønner hva de holder på med. Når vi bruker utlendinger som hjelpere i krigssituasjoner har vi et moralsk ansvar for dem. Denne saken burde vært fikset lenge før det ble noen sak. Illusjonen om at alle skal igjennom samme kvern holder ikke mål. Og er et forfeilet virkelighetsbilde.
Den virkelige saken er imidlertid at vi har muret oss inne i byråkratiske systemer som tar fra oss friheten til å tenke, til å ha noen moral. Intet ansvar finnes eller ønskes.
Vi har i iveren etter å bygge systemet mistet vår sjel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar