Suksess! Eller ikke...

Flere ganger har Kompromissløse meninger påpekt at avgifter ikke kan løse klima- eller miljøproblem alene. Kun når et alternativ eksisterer kan bruk vris fra et bruk til et annet. Kroneksempelet er den enestående suksessen myndighetene i Norge hadde med omlegging fra bensinbiler til dieselbiler.

Langt på vei beviser dette premisset. Hvis et alternativ finnes og det bevisst blir kommunisert at dette ønskes tatt i bruk kombinert med økonomiske incentiver - så får en effekt.

Dessverre er denne suksessen med dieselbiler også miljøsakens største fiasko. Dieselbiler var et feilspor fant man ut etter å ha lurt flertallet til å kjøpe nettopp dieselbil.

Denne situasjonen viser to problemstillinger:

Myndighetene handler uten å ha en gjennomtenkt strategi. Klare valg basert på fakta og realisme finnes ikke. Føleri og politisk ryggmargstenkning dominerer.

Befolkningen føler derfor i økende grad at miljøpolitikk ikke gir mening, og det er derfor nytteløst å støtte myndighetenes politikk. Konsekvensen er business as usual.


Jeg skal påpeke en annet moment - som muligens kan anses å være basert på konspirasjonsteori - men som i virkeligheten er basert på hva som er realistisk innenfor dagens energiregime.

Det vil uansett bli nødvendig å begrense forbruket av diesel fordi det på verdensbasis begynner å bli press på nettopp denne ressursen. Diesel brukes innen transport, agregater og som fyringsolje. To millioner hjem og offentlige bygninger - inkludert skoler og sykehus - måtte rasjonere bruken av fyringsolje i Storbritannia i 2010 - som et eksempel. Økningen i dieselbruk verden over har bragt en ubalanse i forbruket av fossilenergi. Og skal man først bruke diesel, må man også bruke bensin. Dette er begge produkter fra samme raffineringsprosess, og det er ingen fordeler i å redusere forbruket av et produkt fremfor et annet.

Tvert imot er den eneste fornuftige bruk av disse produktene en balanse basert på det naturlige forhold i produksjonen. Økonomisk sett vil derfor forbruket måtte balanseres ut - uavhengig av politisk ønsketenkning.

Og kanskje dette har gått opp for de politiske "planleggere"?

Uavhengig av dette er de signaler som nå kommer om å forby dieselbiler om vinteren nok basert på korrekt kunnskap, men har alikevel den effekt at menigmann himler med øynene og tenker at miljøvern er det reneste galemattias.

Og det er korrekt. Dagens miljøpolitikk er nettopp det. Virkeligheten er at å skifte ut en bilpark tar i overkant av 10 år, det er verken økonomisk- eller miljømessig lønnsomhet i å kassere en generasjon kjøretøyer uavhengig av type.

Politikere med beina plantet i virkelighetens verden innser at en må betale for feil en gjør, men at dette ikke fungerer ved å frasi seg ansvar. Så enkelt er det ikke. Samferdselspolitikken er en vits. Kollektivtrafikken i Norge er langt dårligere enn vanlig europeisk standard, utskiftningstakten av bilparken er kunstig lav på grunn av et feilslått avgiftsregime, og å flikke på dette ved å justere avgifter gir et nullsumspill.

Vi kan leke oss med slike tiltak lenge, men vi har strengt tatt ikke tid til det.

Så får vi bare leve med at miljøpolitikken i Norge hadde vært bedre uten at det faktisk hadde blitt FØRT noen miljøpolitikk.

Det sier igrunnen alt.