Den vitenskapelige gyldigheten av schizofreni og symptomene som definerer sykdommen, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, har blitt kritisert.[25][26] I 2006 organiserte en gruppe forbrukere og fagfolk innen mental helse en kampanje i Storbritannia (Campaign for Abolition of the Schizophrenic Label) for avviklingen av diagnosen schizofreni. Kampanjen hevdet at diagnosen er for uensartet og er stigmatiserende, og oppfordret til innføring av en biopsykososial modell. Andre britiske psykiatere hevdet derimot at begrepet schizofreni er et nyttig, om enn provisorisk konsept.[27][28]
Et tilsvarende argument er at de underliggende problemene ville bli bedre ivaretatt dersom schizofreni anses som et spekter av tilstander,[29] enn som en diagnostisk kategori basert på en vilkårlig grenselinje mellom hva som er normalt og og hva som er sykt.[30] Denne tilnærmingen viser seg å være i tråd med forskning på schizotypi, og med en relativt høy forekomst av psykotiske opplevelser blant den generelle befolkningen.[31][32][33] I samsvar med denne observasjonen påpekte psykologen Edgar Jones og psykiaterne Tony David og Nassir Ghaemi, etter å ha kartlagt eksisterende litteratur om vrangforestillinger, at definisjonen av vrangforestillinger av mange blir ansett som ufullstendig.[34][35][36]
Nancy Andreasen, en ledende skikkelse innen schizofreniforskningen, har kritisert de gjeldende DSM-IV og ICD-10-kriteriene, og sier at den diagnostiske gyldigheten ofres til fordel for en kunstig pålitelighet. Hun hevder at et overdrevet fokus på psykose i de diagnostiske kriteriene gjør at mer grunnleggende, kognitive svekkelser blir ignorert fordi de arter seg på mange ulike vis og derfor er vanskeligere å diagnostisere.[37][38] Dette synet støttes av andre psykiatere.[39] På samme vis hevder Ming Tsuang og kolleger at psykotiske symptomer kan være en felles tilstand ved en rekke lidelser, herunder schizofreni, og advarer om at det finnes lite grunnlag for å anse definisjonen i DSM-IV som den «sanne» definisjonen av schizofreni.[29] Neuropsykolog Michael Foster Green gikk enda lenger, ved å foreslå at forekomsten av spesifikke nevrokognitive mangler kan brukes til å konstruere fenotyper som kan være alternativer til de som er rent symptombasert. De nevrokognitive manglene kan arte seg som svekkede, grunnleggende kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning.[40][41]
Det har også vært omstridt at affektive komponenter ikke er med i kriteriene for en schizofrenidiagnose, til tross for at de er hyppig tilstede i klinikken. Utelukkelsen av affektive faktorer i DSM har resultert i en egen og «nokså innviklet», separat lidelse - schizoaffektiv lidelse.[39] Enkelte psykiatere har helt og holdent avvist begrepet schizoaffektiv lidelse som egen lidelse.[42][43] Det kategoriske skillet mellom stemningslidelser og schizofreni, kjent som Kraepelins dikotomi, har også blitt utfordret av data fra genetisk epidemiologi.[44]
Anti-psykiatribevegelsen, mest aktiv på 1960-tallet, går imot det skolemedisinske synet på schizofreni som en sykdom.[45] Psykiater Thomas Szasz hevder at psykiatriske pasienter er personer med ukonvensjonelle tanker og atferd, diagnostisert av samfunnet som en form for sosial kontroll, og derfor er diagnosen «schizofreni» bare en sosial konstruksjon.[46] The Hearing Voices Movement hevder at mange av de som er blitt diagnostisert som psykotiske, har behov for at opplevelsene deres blir akseptert og verdsatt heller enn å bli medikalisert.
Fra wikipedia
Som vanlig reagerer vårt samfunn med å sykeliggjøre. Det er tryggest.
6 kommentarer:
Ja, dette kan nok anses som konspirasjonsteori. Men mye tyder på at det er sant.
www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2011/12/03/forskere-reagerer-pa-vurderingen-av-breivik
Konspirasjoner fungerer ofte slik at definisjonsmakten styrer konsensus gjennom utvelgesesprosesser.
Legg merke til at B ifølge "ekspertene" nærmest er pleietrengende. Dog er dette bare i deres virkelighet :)
Jeg tror et problem med psykiatrien er at den beskjeftiger seg med virkniger i stedet for med årsaker. Den lager samlepakker av virkninger,og kaller dem diagnoser. Innholdet i pakkene kan ligne på hverandre,men årsakene kan være forskjellige. For noen tror jeg årsaken kan være biokjemiske prosesser i hjernen forårsaket av genetisk disponerthet.Andre kan tape kontakten med den ytre virkeligheten fordi de av psykologiske årsaker selektivt velger sin egen virkelighet. Jeg tror dette gjelder Breivik.
Jeg er enig, Jorunn.
Dog velger vi alle en selektiv virkelighet på mange områder, spørsmålet er om dette i seg selv gir grunnlag for å være strafferettslig utilregnelig.
Jeg mener dette aldeles ikke er tilfelle med B. Og så vidt jeg har forstått er det da også bare Norge som praktiserer et system som muliggjør denne tolkningen.
Mange vil nok reagere på at jeg sier at vi alle velger en selektiv virkelighet. Eksempler på massepsykoser i samfunnet: flertallet ser ennå ut til å tro at vi kan unngå alvorlige klimakatastrofer subsidiært at disse ikke eksisterer. Regjeringen mf. ser ut til å tro at å utvinne mer olje og gass i Norge er et skritt i riktig retning fordi vi gjør dette "miljøvennlig".
Nå er kanskje årsaken til det siste rent politisk, men det hevder jo også B at lå til bunn i hans tanker.
I tillegg kan nevnes at flertallet ennå ikke skjønner sammenhengen med gjeldspenger, der rentepenger slett ikke eksisterer, og derfor kan nødvendigvis samfunnets (verdens) totale gjeld bare øke.
Flere eksempler kunne sikkert nevnes.
At B's valg av handlemåte er forkastelig og gal manns verk er selvsagt. Men ikke i seg selv et bevis på utilregnelighet. Han visste hva han gjorde, og han hadde et valg.
Når jeg nevner at samfunnet reagerer ved å sykeliggjøre fordi det er tryggest, tenker jeg på hvordan nasjonale traumer bortforklares. Eksempelet Hamsun rinner i hu. Det er vel ingen idag som virkelig tror han var mentalt forstyrret fordi han sympatiserte med nazismen. Slike holdninger synliggjorde han i virkelighetens verden (som rettsapparatet i Norge altså ikke var en del av i landsvikeroppgjøret) lenge før krigen. Det kan nevnes at landsvikeroppgjøret i Norge antok dimensjoner som langt overgikk det som ellers forekom i andre okkuperte land - bare overgått av rettsakene mot de direkte ansvarlige ledende nazister i Tyskland (Nürnbergprosessene)
Ved å sykeliggjøre B har man klart - tror man - å bringe fokuset bort fra hans ideer. I lengden tror jeg det kan være meget farlig. Slikt grums finner man faktisk hos mange, og denne måten å møte saken på kan fort bli ansett som et rent maktovergrep. Halvparten av alle sympatisører i kommentarfeltene begynner med "selvsagt var handlingen utilgivelig og feil, men ...."
Det er dette "men" som må angripes som irrasjonellt. Ikke B's terrorhandlinger. For selvsagt var de kriminelle, men ikke ANNERLEDES enn utallige overgrep og utrenskninger som har skjedd og skjer i politiske eller religiøse kriger. Eksempelvis i moderne tid på Balkan.
Du nevner som eksempel på massepsykose at vi ikke skjønner sammenhengen mellom gjeldspenger og rentepenger som slett ikke eksisterer. Her må jeg rekke opp hånden,for dette forstår ikke jeg.
Hvordan kan USA,Japan og nesten alle land i Europa sitte med en ufattelig høy gjeld uten at det er noen andre som sitter med enorme fordringer? En skulle tro at det i stor grad var bankene,men de er jo skjøre som persilleblad. Bare det pirkes litt i dem så faller de sammen.
Hvis ingen har slike fordringer, hvorfor ikke sette et stort kryss over all gjelden og starte på nytt?
Jorunn,
Se gjerne filmen Money as debt II som jeg har lagt ut.
Fordringene spekuleres det i, og Norge har for eksempel kjøpt opp en masse utenlandske statsobligasjoner (gjeldsbrev). 40% av oljefondet er "investert" i denne type gjeld, og er altså tapt hvis man sanerer gjelden internasjonalt.
Så fordringer finnes. For eksempel eier Kina en masse amerikansk statsgjeld - enkelt forklart kjøper USA varer fra Kina uten å betale med annet enn statsgjeld. USA lever med andre ord langt over evne. Gjelden er betalinger for varene, og ved at den slettes har altså USA fått en masse varer gratis. Ikke rart at Kina ikke ønsker å slette gjeld.
Men hovedpoenget er at rentepengene ikke finnes (ikke er skapt) i økonomien, og derfor ikke kan betales tilbake. Den totale gjeldsbyrde i internasjonal økonomi kan derfor per definisjon aldri minke, men bare vokse. At noen trodde dette skulle kunne fungere grenser til galskap.
At slikt ikke er pensum på skolen viser også at pengemakta - hvordan den enn skulle defineres - ikke vil at folk skal forstå dette.
Galskapen råder altså. Men noen tjener selvsagt på dette systemet. De private familier som eier mesteparten av banksystemene i verden (i.e. Rotschild, med flere) - og politikere som er blitt gitt nesten ubegrensede kredittkort!
Legg inn en kommentar