Støre på Island - galemattias

Okei, dette er gammelt nytt, men alikevel interessant i forhold til å fortolke den dichotomi som eksisterer i politiske kretser angående klima/energipolitikk. Man må lure på om ikke folk tidligere ble sendt til galehuset for å ytre liknende selvmotsigelser. Utdrag fra Jonas Gahr Støres tale ved Universitetet i Reykjavik, November 2008. Hele talen finnes her.

Now – I’ll return to a main theme for my address – the High North. As you see, I have brought a map with me, the globe as seen from above, from the north, as a general overview.

Over the past few years, we have witnessed a marked increase in international interest in this region. There are many reasons for this: Firstly - the global demand for energy, the prospects of new transportation routes, and improved access to the region’s resources. Secondly - the alarming evidence of climate change and damage to the environment that is particularly apparent in the Arctic. Iceland and Norway have front row seats to the dramatic development.

Hva sier Støre her? Det er en økt global interesse for arktiske ressurser, først og fremst på grunn av etterspørsel etter energi. Så snakker han om bevis for global oppvarming og at Island og Norge sitter på første rad i forhold til denne dramatiske utviklingen.

Men er vi tilskuere? Er vi ikke nettopp pådrivere i å utnytte arktiske ressurser? Støre virker imidlertid tilsynelatende genuint bekymret da han senere sier:

What we should realise – and my point here is this - that the ivory gull and the polar bear play a similar role to the canaries once used in the coal mines in the United Kingdom. Do they have enough “oxygen”? Do they have the conditions they need to survive?

Meeting the global challenge of climate change must be our first priority. I cannot at all share the “delight” of those who welcome the melting of the ice cap because they think this will be beneficial for the economy. It isn’t.

Global warming, if it continues unchecked, is a looming disaster for the whole world. And it will be a real disaster, in a way that the financial crisis is not. We know that a one-metre rise in sea levels – which many scientists forecast could soon become inevitable - will cause serious flooding of major cities. The global consequences will be so destructive and destabilising that the effects of the financial crisis will pale into insignificance in comparison. That is if we do not act, on a global scale.

Støre er bekymret, ikke tvil om det. Men hva er strategien? Har han kommet til Island for å snakke om mulige løsninger på krisen? Ønsker han virkelig handling på en global skala? Overhodet ikke. Strategien er klar:

I mentioned the Northern region’s rich resources.

This morning, Norway and Iceland signed a bilateral agreement on cross-border petroleum resources. The backdrop is Iceland’s planned activity in the north-eastern reaches of its shelf.
I welcome this development and look forward to cooperating with Iceland in this field in the future.

Looking ahead to future oil and gas activities in the Barents Sea and the North Atlantic, we always underline that exploration and production must be in accordance with the highest standards for health, safety and the environment. There is no room for compromise there.

Ikke noe rom for kompromiss. Man leker at bare man tar hensyn til miljøet og sikkerheten under selve produksjonen (en gambling med potensielle store konsekvenser i seg selv), så er alt såre vel. Det er fullt forenlig for en politiker å si - nesten på samme utpust - at man er bekymret for global oppvarming - men at man også ser frem til fremtidig utvinning av fossilenergi.

Meeting the global challenge of climate change must be our first priority, sier Støre. Og da lyver han. For det er tydelig at dette er en prioritet som kommer etter prioriteten å tjene kortsiktige penger.

Med en slik strategi kan man bare lure på om man skal le eller gråte. Eller finne frem tvangstrøya.

Energi - grunnkurs 3

Energisituasjonen i Norge burde være god, vi har meget gode forutsetninger for å kunne ha en solid og god forsyning. Statistisk Sentralbyrå sier:

Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden.

Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land.

Her avsløres umiddelbart en av de feilaktige påstandene til både kraftindustri, politikere og mange miljøvernorganisasjoner. Forbruket av elektrisitet skyldes ikke sløsing, men mye kraftkrevende industri, og at vi bruker mer el enn andre oppvarmingskilder. I og med at det ikke er ønskelig at industrien eller husholdningene skal driftes med fossilenergi - er det med andre ord en enorm fordel at vi bruker så mye elektrisitet. Å påstå at vårt forbruk av el fører til mer bruk av fossilenergi i andre land hvis vi ikke eksporterer faller selvsagt på egen urimelighet. Det er ingen fordel at norsk industri flagger ut og eventuellt drives av fossilenergi utenlands (eller for den saks skyld driftes med eksportert norsk el!), det er heller ingen fordel at husholdningene går over til andre energityper. Resultatet er i beste fall en jevnere fordeling av bruken av fossilenergi i europa, men ingen forbedring i totalt forbruk eller utslipp.

Snarere tvert imot fører en slik politikk til en katastrofal situasjon på energimarkedet. Norge burde holde på sin "grønne kraft" selv i størst mulig grad, nettopp for at andre land skal oppleve at når klikmakvoter og grønne sertifikater innføres, så vil deres industri ha et alvorlig handicap i forhold til land som har mye miljøvennlig kraft. Dette vil gi store incentiver til å legge om fra fossilenergi.

Men dagens politikk viser med all tydelig klarhet at det overhodet ikke finnes en slik strategi på politisk topp-plan. Snarere tvert imot er alt giret inn for å overføre kostnader i form av fiskale skatter over til borgerne av europa, mens storkapitalen og kraftmonopolistene skal få boltre seg fritt.

Med andre ord. Politikken som føres vil kanskje gi oss grønnere kraft på lang sikt, men det blir nesten på tross av valgt politikk snarere enn på grunn av valgt politikk.

La oss se på norsk energibruk (tabell SSB):


Som vi ser er om lag halvparten av norsk energibruk basert på el. Det er en meget positiv situasjon - fordi alternativene som vi ser stort sett er basert på fossilenergi. Teoretisk kan en tenke seg at for eksempel vedbruk kan doble eller triple seg, men det har som vi tidligere har vært inne på store miljøkonsekvenser. Fjernvarme høres greit ut, men den energien stammer også som regel enten fra elektriske eller fossil-drevne prosesser, slik at det er vanskelig å utnytte mer av dette i dagens situasjon uten å være avhengig av fossil/el i utgangspunktet.

Geotermisk energi, som Kompromissløse meninger har presentert opptil flere ganger før, kan gi både ny fornybar, bærekraftig og utslippsfri el/fjernvarme.

Av tabellen ser en raskt at andelen av fossilenergibruk i Norge til tross for vannkraften er vesentlig. Skal vi erstatte denne fossilenergien nytter det ikke med mer miljøvennlige biler basert på fossilenergi eller andre typer flikking. Det nytter heller ikke å kjøre biler basert på el eller hydrogen med mindre denne energien kommer fra nye energikilder. Det nytter heller ikke å tro at husholdningene i Norge skal spare opptil 50% av det totale energiforbruket i Norge, så dyrere strøm for å stimulere til energisparing er overhodet ingen løsning hvis målet er å erstatte fossilenergibruken og dermed utslipp av klimagasser. Dette kan synes selvsagt - men det kan altså tyde på at hverken politikere eller miljøvernorganisasjoner har skjønt dette. Subsidiært har de et annet mål enn å være miljøvennlige.

Sparing kan riktignok frigi el for å erstatte fossilenergibruk, men i realiteten vil normal vekst i økonomien/folketall mer enn oppveie dette, ihvertfall over noe tid, og det vil være en meget stor sannsynlighet for at vi ender opp med et minst like stort forbruk av fossilenergi selv etter en massiv og dyr spare-innsats. Uansett vil selv den mest optimistiske gjennomføringen av sparetiltak føre til at vi fremdeles har et massivt forbruk av fossilenergi. Jeg mistenker at vår politiske ledelse er klar over dette. Subsidiært er de enten inkompetente eller har en alternativ målsetting.

Situasjonen er enda verre på verdensbasis.

Som vi ser er brorparten av verdens energibehov dekket av fossilenergi. Selv den villeste optimist vil ikke kunne påstå at vi kan spare inn så mye energi at denne balansen vesentlig vil forrykkes. Her er det på sin plass å minne om at målet på sikt er 80% reduksjon av utslipp fra fossilenergi, og at tiltak basert på rensing vil være meget energikrevende og dyrt.

Selv om vi velger å kaste gode penger (som kunne vært investert i alternativ fornybar energi) etter dårlige så er dilemmaet det at skal vi rense større deler av utslippene fra fossilenergien så trenger vi MER energi for å kunne gjøre det. Skal denne energien komme fra et større forbruk av fossilenergi?

En slik løsning er i beste fall en illusjon. Verdens forekomster av fossilenergi går mot en uungåelig slutt.
Kilde: Future World Energy, Roper 2008. Vi er nå om lag på toppen av den sorte kurven, som representerer total tilgjengelig mengde fossilenergi. Den røde kurven representerer kull, den blå olje, og den brune naturgass. Sparer vi oss ut av denne situasjonen må en god del ønsketenkning og magi til! Fossilenergiressursene tar slutt om lag i 2300.

Hva med atomkraft? Lagrene her har uheldigvis med dagens forbruk en noenlunde tilsvarende utvikling som fossilenergien:

Kilde: Future World Energy, Roper 2008. Kurvene representerer to scenarioer. Den røde representerer den mest optimistiske analysen, den blå representerer en analyse basert på dagens reelle utvikling. Selv om en legger til en mulig bruk av Thorium representerer den tilgjengelige energien bare noen få prosent av det totale forbruket. Verst av alt, atomkraft er som en ser heller ingen evigvarende energikilde.

Alt dette er sannheter som de energipolitiske strategene må være klar over. Vår "månelanding" blir uavhengig av teknisk suksess før eller senere en krasjlanding, selv om vi skulle ta oss bryet med å utvikle Thoriumkraftverk som et supplement.

Skal vi være realistiske og angripe problemstillingen på en logisk og fornuftig måte, kan vi umiddelbart konkludere med at selv om energisparing og/eller CO2 rensing og/eller satsing på Thorium ikke i seg selv er "feil" - er det i lengden katastrofalt og ressurssløsende å basere en strategi på dette. Vi har to problemstillinger: Klimakrisen og energikrisen. Begge har en - og bare en langsiktig løsning. Heldigvis er løsningen den samme for begge utfordringene. Vi må bygge ut mer bærekraftig og miljøvennlig energi. Det finnes ingen annen løsning - ingen annen mulig strategi. Å rote med andre illusoriske tiltak er bortkastede ressurser og tid. Og uavhengig av om en tror på klimakrisen eller ei, vil energikrisen komme som et sleggeslag midt i trynet på verden når oljen og gassen tar slutt. Med dagens politikk vil våre etterkommere med stor sannsynlighet få to slike sleggeslag i rask rekkefølge. Først en energikrise som vil lamme hele verden. Så en klimakrise som ytterligere vil forverre situasjonen.

Vår generasjon vil være ansvarlige for en forbrytelse ikke bare mot planeten, men mot menneskeheten - vi har potensiale for å være verre enn Stalin, Hitler, Mao og Pol Pot tilsammen. Ganget med en faktor på 100. Minst. Og kursen er fremdeles stø mot Ragnarokk. Nidhoggr gnager og gnager...

Miljøvernere som vil vente med utbygging av ny kraft til den tid vil få seg en overraskelse. Når krisen truer, industri går i stå, mennesker fryser om vinteren og matproduksjonen synker fordi den blir avhengig av muskelkraft - når krisen allerede er her er det for sent. Det siste en vil tenke på er miljøvern eller klima. Vi vil forbruke alle tilgjengelige energikilder, hugge ned all skog, brenne det vi kan. Og vi vil ikke ha energi til den luksus å komme med fornuftige løsninger.

Som idiotene i en gammel komedieklassiker (Buster Keaton?) vil vi brenne opp treverket i båten for å fyre opp under kjelene. Og når det er gjort vil vi synke. Som en stein.

Det er nå - mens vi ennå har fossilenergi tilgjengelig at valget må tas. Det er nå vi må bygge ut ny kraft. Mye ny kraft.

Bare geotermisk kraft er i stand til å love å kunne erstatte 100% av fossilenergien uten vesentlige naturinngrep. Bare en total omstilling av nåværende politikk kan gjøre noe vesentlig med situasjonen. Å ikke innse dette er en kollektiv ferd mot galskapen.

Illustrasjon: Infinity, Sven Geier, JPL Caltech, gjengitt med tillatelse.

Tillegg: mer om geotermisk:

Hot Future for geothermal Energy

The status and Future of Geothermal Electric Power

MIT-led panel backs "heat mining"

Norway's Geothermal Energy Situation

Energi - grunnkurs 2

Transport

Alle bruker energi. Til og med naturvernere. Kurt Oddekalv eksempelvis kjører omkring i en bil til over millionen. Selv om han vil at folk flest skal la bilen stå. "Han har av og til med seg Elin til jobb når det passer. Bruker ellers bilen til transport av gods, unger og Miljøvernforbundets tilhenger."

Han har bruk for bilen, påstår han. Og det har vel strengt tatt alle andre også? Jeg kjører en 15 år gammel bil til og fra jobben, kjører jentungen og meg selv til hesteridning, frakter varer fra butikken og kjører av og til på ferietur. Selv om jeg hadde kunnet ta bussen (bor for langt unna) ville det ikke vært praktisk å være uten bil. Forskjellen mellom meg og Kurten er at jeg innrømmer at når jeg kjører bil, så bør vel andre også få lov?

Fra "From Horses to Horsepower: The History of the Automobile":

"The automobile is said to have been a menace and a blessing, it has been worshiped and reviled, celebrated and scorned. The automobile is an invention that has had tremendous impact on society. The automobile has taken diverse segments of the American population; farmers, small town residents and urban dwellers and given them access to the same opportunities and experiences. Automobiles have given us motels, shopping malls, drive-through, vacations, commuting, and of course, suburbia. The concept of the automobile is one of the most profound and important chapters in the development of American society."

Erstatt "American" med verden, og du ser tegningen.

Hva har dette med energi å gjøre? Absolutt alt. Transport er en legitim menneskelig aktivitet, og mennesket har brukt alternativer til apostlenes hester i uminnelige tider. At vi har utviklet bilen og at den overtok fra den tidligere dominerende hestetransporten er ikke en konspirasjon for å forurense planeten mest mulig. Det var en naturlig utvikling, fordi bilen var mer energieffektiv enn hesten. Det ble billigere og mer effektivt å kjøre bil enn å holde hest. Bilen ble opprinnelig sett på som et vesentlig fremskritt, fordi forurensingen (møkk), den høye ulykkesstatistikken, og den relative lave hastigheten til hestekjøretøy førte til trafikkaos i alle verdens metropoler.

Bilen var en av de største fremskritt innen fremkommelighet og energieffektivisering.

Uten at det i seg selv gjør bilen miljøvennlig. Snarere tvert imot, fordi bilen skapte muligheter for mindre klassedeling, større frihet og mobilitet for massene, som igjen førte til en eksplosjon i mobilitet - dermed også et vesentlig forbruk av fossile energikilder. For i motsetning til hesten bruker selvsagt tradisjonelle biler fossilenergi. Slik behøver det ikke være. Allerede før den første T-Forden rullet ut på veiene eksperimenterte man både med hydrogenmotorer og elektrisk drevne biler (James 1820 og Morrison 1890). Allerede dengang ble det bemerket at slike motorer ikke hadde uheldige utslipp (man tenkte ikke miljøvern på den tiden, men man var ikke dummere enn at man forstod at eksos ikke direkte var helsebringende). Stadig større kvanta av rimelig tilgjengelig bensin og diesel fra en voksende oljeindustri gjorde det imidlertid billigere med fossilenergi, og bensin- og dieselmotoren ble etterhvert nesten enerådende.

Som vi vet er imidlertid bruken av fossilenergi en tidsbegrenset affære, samtidig som det innebærer vesentlig forurensing og utslipp av klimagasser. Før eller senere vil teknologi basert på andre prinsipper bli nødvendig. Faser vi allerede nå inn slik teknologi så hurtig som mulig gjør vi ikke annet enn å komme fremtiden i møte samtidig som vi får en vesentlig miljøgevinst.

Argumenter imot hydrogen- og elmotoren har vært at både hydrogen og batterier er energibærere og ikke energi. Det er korrekt. Men også olje er en energibærer. At den bærer på en million år gammel solenergi forandrer ikke på det. Selvsagt er denne energien mer direkte tilgjengelig, men det forandrer ikke situasjonen. Akkurat som man må bygge, vedlikeholde og bemanne oljeinstallasjoner må man selvsagt også bygge, vedlikeholde og bemanne de installasjoner som potensiellt kan produsere energien som batterier eller hydrogen skal bære.

Alt tyder på at det fremdeles bare er elektromotoren og hydrogenmotoren som er mulige arvtakere til fossilenergimotorene. Det er fordi de underliggende tekniske prinsipper ikke har forandret seg siden 1800-tallet - teknologisk utvikling idag dreier seg stort sett ikke om basisteknologi, men snarere om utvikling av teknologiske løsninger for å utnytte basisteknologi mest mulig effektivt.

Fremtiden kan med andre ord spås i hovedtrekk allerede idag.

Som vi har sett tidligere er vi imidlertid avhengige av energi for å gjøre arbeid. Det logiske valget er dermed å bruke fossilenergi til å bygge oss ut av nåværende paradigme og inn i fremtiden. Og det innebærer nødvendigvis å fase ut fossilenergi til fordel for bærekraftig energi. Bærekraftig er ikke det samme som miljøvennlig, men heldigvis er de fleste bærekraftige teknologier også vesentlig mer miljøvennlige enn fossilenergi. Det logiske valget er dermed å velge allerede nå de bærekraftige teknologier som også gir mest miljøgevinst og faktisk gjøre et arbeid (i motsetning til å snakke om det) for å innføre disse som basisteknologi i samfunnet.

Basisteknologi behøver ikke å bety at teknologien er ferdig utviklet. Teknologisk forbedring av utnyttelsen av basisteknologi skyter som regel først fart når basisteknologien allerede er i bruk.

Varme

Mennesket bruker idag mye energi til varme. Til matlaging - og på våre breddegrader - til oppvarming av vann og luft i boliger. Allerede i det femte århundre mente Sokrates at passiv soloppvarming av hus burde være målet for å spare knappe ressurser av brensel. Desverre er dette umulig utenfor de mer tempererte soner, så spørsmålet er ikke om vi skal bruke energi, men hvor effektivt vi kan bruke energi. Det er lite å tjene på å gjøre energien dyr, fordi dette er et økonomisk spørsmål som i en moderne inflasjonsdrevet økonomi knapt vil ha effekt. Den totale inflasjon er uansett justert, og energi er et basisbehov med meget lav elastisitet. "Sparing" - "økonomisering" - og så videre er et meget effektivt politisk triks for å hause opp avgifter (inntekter?), og standard "se-på-meg-jeg-er-miljøverner" propaganda, men har altså kun marginal miljøeffekt.

Desto mer er det å tjene på å innføre energisparende teknologi. Det kan være alt fra (mer) isolering i veggene til kjøleskap. Kjøleskap er en av de mest energiøkonomiserende tiltak i moderne tid, fordi de forlenger levetiden på frisk mat og effektiviserer dermed et annet basisbehov - oppbevaring av mat. Oppvaskmaskiner er et annet slikt energi- effektiviserende tiltak fordi de bruker vesentlig mindre energi, mindre såpe og mindre vann enn manuell vask. I den grad vi bruker mer energi på grunn av slike hjelpemidler er det på grunn av at vi bruker dem for ofte. Vi bruker for eksempel ikke mer energi på å holde oss rene enn før på grunn av elektrisk varmet vann, men fordi vi dusjer vesentlig oftere enn vi før gikk i trestampen.

Imidlertid oppveies dette delvis av at miljøeffekten av slik energiforbruk er vesentlig mindre enn før, fordi moderne elproduksjon (i Norge) stort sett kommer fra vannkraft. Skulle vi hatt samme vaner med 1800-tallsteknologi, ville vi sannsynligvis hatt kontinuerlig smog selv i mindre tettsteder og hatt et avsidig forbruk av fossilenergi og biomasse (ved). Det er imidlertid ingenting i veien for at hele verdens energiproduksjon skal komme fra bærekraftige og nær-nullutslippsteknologier.

Hovedtyngden av el-bruk i private hjem går til oppvarming (minimum 70%). Skulle oppvarmingsbehovet i Norge møtes 100% av ved, ville vi måtte erstatte et forbruk på 50 Twh (inkluderer industribygg). I og med at dagens skoghogst i Norge representerer en effekt på bare 16 Twh,* må en med andre ord øke avhogningen betydelig - dagens produksjon tilsvarer i underkant av 1/4 av det nødvendige volum. Dette medfører at betydelige skogområder må frigis fra "fri natur" til industrielle hogstområder. Dette er et faktum som miljøvern-organisasjoner lett hopper bukk over når en snakker om el som høyverdig kraft og heller vil selge den til utlandet enn å bruke den til oppvarming. Sannheten er at slik høyverdig kraft er langt mer miljøvennlig enn bioenergi, og at vannkraft per Kwt til sammenlikning sparer langt mer skog/natur enn den legger under vann. Geotermisk energi vil gi vesentlig mindre naturinngrep per Kwh - så fikk jeg nevnt det ;)

Jeg har ikke her tatt hensyn til at skogdrift forbruker vesentlige mengder fossilt drivstoff både under hogst, transport og bearbeiding. Dette er miljøkostnader som kommer på toppen av naturinngrepene. Jeg har heller ikke her tatt hensyn til miljøproblemer på grunn av partikkeldannelse under forbrenning eller utslipp av uforbrente gasser. For den som avviser slike problemer som uvesentlige kan jeg si at bruk av vedfyring er utbredt på hjemstedet mitt, og at det er et rent helvete vinterstid for meg som lider av lungeproblemer. I tettbygde strøk vil vedfyring selv med moderne ovner nødvendigvis medføre store mørketall av helseproblemer.

Det er dermed et direkte falsum at "høyverdig kraft" er mer miljøfiendlig enn alternativer. Faktum er at hadde vi hatt - og brukt - mer høyverdig kraft fra bærekraftige og lite forurensende kilder kunne vi erstattet all energibruk som gir faktiske og mer alvorlige utslipp og har større miljøkonsekvenser. I tillegg er både vannkraft og geotermisk vesentlig billigere enn konkurrerende energikilder. Jeg har imidlertid en følelse av at enkelte miljøorganisasjoner ikke er så interesserte i faktiske forhold, men at de snarere er Luditter som velger drømmerier fremfor fakta.

Produksjon

Mennesket er avhengig av produksjon for å opprettholde livet. Selv fra de eldste arkeologiske funn kan vi trekke konklusjonen at det å bearbeide naturprodukter må ha opptatt en stor del av menneskenes liv. Å sammenlikne flintkniver med for eksempel dagens høyteknologiske Stealth-jagerfly viser at det har skjedd en utrolig utvikling på dette området. En fellesnevner for all slik virksomhet er imidlertid at alle produkter uten unntak handler om å bruke, bearbeide eller omvandle energi. En flintkniv overfører energien i musklene til en egg som er egnet til å forsterke og bruke denne energien på en mer effektiv måte enn muskelkraft alene. Et telt av skinn isolerer og holder på varmeenergi samtidig som det holder elementene ute. Klær handler ikke først og fremst om bluferdighet, men om energikonservering.

All produksjon krever energi. Målet er derfor ikke å kutte blindt i energiforbruk slik enkelte miljøorganisasjoner ser ut til å tro. Det bør være viktigere å begrense produksjonsvekst av marginalt nyttige produkter. Overfladisk sett kan dette skje ved å øke kostnadene generellt, slik at marginale produkter velges bort, men som jeg har nevnt tidligere så kortslutter økonomien i dagens inflasjonsbaserte (og vekstbaserte) system så godt som alle økte utgifter. Vi har for eksempel avgifter på bilbruk som idag overstiger den faktiske kostnaden både ved produksjon og drift av bilen. Alikevel har det aldri eksistert flere biler på veiene. Det er et bevis godt nok på at fantasiløsninger ikke fungerer i virkeligheten.

Hva som er marginalt nyttig synes jeg vi uten unntak skal la markedet bestemme. Ingen politiker eller byråkrat vil være i stand til å avgjøre dette. Det som er problemet er ikke mangel på styring, men at mange virksomheter ikke betaler de faktiske utgifter for sin produksjon. Slike kostnader kalles ofte eksterne, og det er helt i tråd med kapitalistiske prinsipper å pålegge slike kostnader (pigou skatt). I kapitalistisk teori fører en mangel på slik bokføring til at produksjonen eller fordelingen av ressurser blir skjev. Av opplagte årsaker er det imidlertid slik at ingen kapitalister ønsker å påpeke dette. Ihvertfall ikke i den grad deres egen virksomhet får fordeler av å slippe å ta ansvaret for eksternaliteter (å ta ansvaret for er ikke det samme som å betale avlat til staten, det er å løse problemet på best mulig måte).

Av like opplagte årsaker ønsker heller ikke sosialister å bruke kapitalistisk teori, de vil heller omfordele etter eget skjønn. Og for å omfordele må man ha inntekter. Om de er i form av miljøavgifter uten større effekt utover arbitrær omfordeling er sjelden avgjørende. Man tviholder på at denne type skattlegging fungerer selv når all erfaring tilsier at effekten i beste fall er marginal.

Problemet blir at i praksis så forbrukes dermed ofte samfunnets tilgjengelige energi (og ressurser) på en svært uheldig måte. En fabrikk som slipper ut forurensing må for eksempel ikke bruke energi på å rydde opp etter seg. Så blir energiforbruket som ligger i denne produksjonen og eventuellt forbruket av produktene lett et offer for kritikk. Hvorfor skal vi produsere noe som forurenser slik? Det er feil vinkling, selv om det er både enkelt og nærliggende å tenke slik. I virkeligheten bør produksjons-kostnadene, og dermed prislappen på et produkt, selvsagt gjenspeile de faktiske kostnader ved produksjonen. Det vil si - prislappen behøver egentlig ikke gjenspeile de faktiske kostnadene, men det er viktig at disse er innkalkulert som et av leddene i den endelige prisen ut til kunde.

Coases teorem sier at det ikke er grunn til offentlige inngrep ved eksterne effekter når aktørene kan møtes kostnadsfritt, det eksisterer en møteplass for alle berørte, og det kan tildeles eiendomsrettigheter. Dette er teoretisk tullball, siden ingen av betingelsene kan bli oppfylt når det gjelder forurensning av naturområder. Og hva er egentlig et kostnadsfritt møte? Imidlertid løses problemet enkelt ved at hvis det koster eksempelvis en milliard å rense et utslipp, så må en bedrift enten sørge for at noen andre får betalt for å gjøre det, gjøre det selv, eller bruke penger for å sørge for at rensingen ikke er nødvendig i utgangspunktet.

Så kommer den uungåelige konklusjonen. Hvis en skal utføre arbeid (for eksempel rense eller skille ut avfallsprodukter), så krever dette energi. Det er derfor nødvendig, selv om man stanser veksten i samfunnet, å ha mye og billig energi tilgjengelig for å kunne stille langt strengere krav til industrien enn det som idag er tilfelle. Et dilemma er at dagens miljøkrav bare er mulige å gjennomføre så lenge vi har tilgang på fossilenergi. Idet den tar slutt, eller blir for dyr for praktisk bruk, har vi ikke engang mulighet til å opprettholde dagens nivå av miljøkrav! Det står da ikke på vilje, men på faktisk tilgjengelig energi.

Energi er nødvendig for alt arbeide. Det er et faktum en ikke kan vedta seg bort fra.

Så da er det et paradoks at energi idag synes å være hovedfienden til miljøorganisasjonene. Og det er et paradoks at uten å erstatte energien fra fossilbransjen er dagens miljøkrav (som egentlig er for dårlige i utgangspunktet) bare bærekraftige så lenge vi fortsetter å forurense med videre bruk av fossilenergi.

Neste: Litt av det faktiske tallmaterialet og hvorfor det verste vi kan gjøre er å forsøke å spare oss ut av situasjonen (nei, jeg skal ikke bli for teknisk med tallene. Trur eg... ;)

*Sannsynligvis er nettoeffekten langt mindre sammenliknet med el fordi vedfyring krever tilgang på ny kaldluft inn i rommet, slik at utviklet varme ikke er lik faktisk varmeøkning til luft. I tillegg slipper bokstavelig talt mye varme ut pipa.

Energi - grunnkurs 1

Energi kan være så mangt. Kullkraft, vannkraft, brødskive med påleggkraft, diesel, etc. Ordet kommer imidlertid fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) og beskriver evnen til å utføre arbeid. Uten energi kan man ikke utføre arbeid av noe slag.

Det er viktig å forstå. Skal en for eksempel gjøre et stort arbeide med å legge om verden til mer miljøvennlige metoder eller teknologi, må man ha energi. Uten energi kan dette ikke skje. Så å angripe energi er for miljøvernere som å skyte seg selv i foten. Midt i pulsåren.

Riktignok er det slik at svært mye av den energi som vi idag benytter oss av kommer fra kilder som forurenser. Dette kan forblinde mange til å tro at energibruk i seg selv er problemet. Det er ikke det. Planteriket forbruker vesentlig mer energi enn oss mennesker, uten at det er et problem. Alle økosystemer er avhengige av en energistrøm. Liv er totalt avhengig av energi for å arbeide mot den naturlige tendens til kaos (entropi), dette er en naturlov formulert ved termodynamikkens andre lov. Et system uten nok energi til å opprettholde orden vil degenerere til et livløst system. Av jord er du kommet...

Den energi som er tilgjengelig på jorden kommer fra bare tre kilder, elektromagnetisk stråling fra solen, varme fra nedbrytning av radioaktivt materiale og tidevannskraft på grunn av månens gravitasjon*. Fossilenergi er egentlig energi fra solen som er fanget i biologisk materiale. Problemet med denne energien er at den også inneholder fanget karbon, som ved forbrenning binder seg med oksygen til CO2 og skaper en situasjon der mengden drivhusgasser i atmosfæren gradvis nærmer seg situasjonen slik den var for millioner av år siden, dengang jordens klima var svært annerledes enn det er idag. Både mennesker, planter og dyr vil ha problemer med å tilpasse seg en slik rask forandring.

Det er viktig å forstå at disse drivhusgassene derfor er totalt uavhengige av alle andre naturlige variasjoner i klima.

90% av biomassen på jorden er i form av planter. Disse benytter seg av fotosyntese for å omvandle sollys til energi. De resterende 10% av biomassen er dyr som nesten uten unntak lever av den energi som plantene har produsert. Rovdyr lever av andre dyr, men energien tilgjengelig i et slikt system er selvsagt også opprinnelig fra planteriket, det vil si - fra sollyset. Noen få organismer lever av den jordvarme som kommer til overflaten fra jordens indre for eksempel fra varme kilder. Denne energien kommer fra nedbrytning av naturlig radioaktivt materiale hovedsaklig i jordens kjerne.

Lenge levde mennesket også i dette naturlige regimet. Vi brukte energi lagret fra sollys i alt fra ved til hvalolje. Inntil vi fant fossilenergi i form av kull, olje og gass. Forskjellen ligger i at all fossilenergi slipper ut stoffer som opprinnelig var tatt ut av sirkulasjon for millioner av år siden, og som naturlig nok derfor vil forandre den eksisterende naturlige balanse i økosystemet. I tillegg inneholder fossilenergi giftige stoffer og lager flere gifter ved forbrenning. Benzen, som har gitt navn til bensin, men som finnes i alle oljeprodukter, er et eksempel på en nervegift som også er karsinogenisk, det vil si kreftfremkallende. Mikropartikler fra dieselforbrenning er også giftige og kreftfremkallende. Utslipp fra forbrenning av kull slipper både ut mindre mengder radioaktive partikler, men hovedsaklig større sot-partikler som også er farlige. I 1800-tallets London var "the peasoup fog" et fenomen skapt av all industrien og forbrenningen av kull for oppvarming i metropolen, og var årlig estimert å stå bak flere hundre dødsfall. Fenomenet toppet seg så sent som i 1952, da et inversjonslag i atmosfæren en vinterdag fanget den menneskelagde tåken ved bakkenivå med det resultat at over 12 000 mennesker døde (Great Smog of 1952). Hvor mange som i årenes løp har dødd eller lidd av lungeproblemer relatert til partikkelforgiftning fra kull kan en bare gjette seg til.

Introduksjonen av elektrisitet som energibærer var det største som noensinne er skjedd innen miljøvern.

Problemet er selvsagt at selv elektrisk båret energi har konsekvenser, om ikke for mennesker direkte på brukerstedet, så absolutt i form av miljøinngrep og forurensing forutsatt at ikke den opprinnelige energiproduksjon i seg selv er miljøvennlig. Ennå er kull en hovedkilde for slik energi, selv om naturgass og delvis atomkraft er kommet til. Alle disse energikildene er store forurensningskilder. Vannkraft er fri for forurensing, men krever selvsagt at en legger store områder under vann. Tatt i betraktning at store områder uansett ligger naturlig under vann er dette mer et argument basert på ikke-forandringsprinsippet enn faktisk miljøvern.

Det er imidlertid en kjennsgjerning at vassdrag kan bli ødelagt ved regulering, og vannkraft er derfor ikke uten eksterne kostnader. Det er også en kjennsgjerning at verdens energiforbruk ikke på noen måte kan dekkes av vannkraft alene.

De eneste energikildene som da er tilgjengelige utenom fossilenergi er de basert på solenergi, naturlig radioaktivitet eller tidekraft. Solenergi gir opphav til muligheter til å trekke ut energi direkte fra sollys via solceller, indirekte fra vannkraft og biodiesel, eller fra atmosfærisk termodynamisk bevegelse på grunn av temperaturforskjeller - det vil si vindkraft og indirekte bølgekraft. Vi kan også bruke radioaktivt materiale indirekte, med små naturinngrep og uten utslipp av noe slag gjennom geotermiske anlegg eller direkte og med langt større risiko gjennom atomkraft. Også tilgjengelig er muligheten til å bruke tidevannskraft.

Per idag er dette våre eneste muligheter til å erstatte fossilenergi med mindre vi klarer å få til fusjonskraft, som imidlertid også innebærer å måtte håndtere radioaktive avfallstoffer. Fusjonskraft er imidlertid idag ikke ansett som å være teknisk tilgjengelig innen fossile ressurser tar slutt.

Felles for alle disse mulighetene er imidlertid at de for alle praktiske hensyn er å betrakte som evigvarende. Det gjelder ikke fossilenergi. Fossilenergi er både forurensende og en endelig ressurs. Forurensing og utslipp av klimagasser er i seg selv en dramatisk konsekvens - det at fossile ressurser er endelige kan imidlertid raskt bli et større problem om ikke verden planlegger en overgang til andre energikilder i tide.

Mer om det senere...

* (egentlig skyldes tidekraft ikke månens gravitasjon som sådan, men snarere at jorden og månen beveger seg om et felles gravitasjonspunkt og dette skaper et gravitasjons differensialt felt, slik at vi får to ekvipotensielle utbulninger i vannmassene - men det blir litt vel teknisk?)

Illustrasjon - eksempel på en ikke-utnyttbar energikilde - statisk elektrisitet ;)

Klima falleri fallera

Det begynner å bli skikkelig flaut å skrive om klima. På den ene siden har en de som ikke klarer å akseptere vitenskapelige bevis selv om de biter dem i nesen, på den andre siden så har en de som riktignok aksepterer problemstillingen, men som har løsninger som enhver med middels intelligens kunne ha forutsagt at ikke ville fungere på bakgrunn av tidligere erfaringer - men som ennå tror på nettopp disse løsningene. Flaut.

Blant denne siste gruppen finnes våre politikere (bortsett fra frepperne for de er som vanlig som kjerringa mot strømmen og befinner seg i første gruppe). Vi har sett at enorme midler kan brukes til nyinvesteringer i fossilbransjen, vi har sett at enorme pengebeløp kan skapes ut av intet for å redde banknæringen og fråtseri- og forbrukssamfunnet, og vi har sett at når det gjelder å bruke penger på krig og elendighet er vi på denne lille kloden suverene.

Men når politikerne identifiserer et problem i forhold til klima, med sannsynlig dramatisk negativ innvirkning på jordens biosfære, så blir handlingslammelsen absolutt. Flaut.

Joda, en prater og prater og spiser kanapeer og kommer med litt avgifter og kvoter i ny og ne - men dette er ikke handling.

For den som måtte tro at det er det, bør stikke fingeren i jorden. CO2 utslippene i verden stiger, og mengden CO2 i atmosfæren øker raskere enn noen gang. Flaut. Dette funker ikke - verden er på villspor. Norges miljømål kan ikke på noen måte gjennomføres med dagens løsninger uten dramatiske økonomiske og samfunnsmessige følger som med sikkerhet vil bringe FrP til makten og alle andre politikere i gapestokken. Dette lar seg rett og slett ikke gjennomføre i praksis (og knapt teoretisk) - det bør snart aksepteres, selv om de siste kanapeene ikke er spist og de siste møtene ikke er ferdig planlagt. Flaut. Og forpliktelsene var ikke engang så store i utgangspunktet, Norge prøver å ikke øke utslippene med mer enn 1 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Vi klarer det ikke. Flaut.

Men uten politiske konsekvenser? Økonomiske kriser redder valgsakene? Så en slipper å ta de farlige valgene? Flaut.

En leser: Til tross for verdenssamfunnets bestrebelser for å tøyle utslippene av klimagasser, øker innholdet av klimagassen CO2 i atmosfæren stadig raskere. Hvilke bestrebelser? Man gjør da ingenting vettug for å redusere utslippene? Antallet kullkraftverk i verden øker, man leter desperat etter ny olje og gass. Hvilke bestrebelser? Bestebelsene går i praksis i retning av å øke fossilenergibruken og å slippe mer CO2 og partikler ut i atmosfæren.

Det er på tide at man aksepterer det selvfølgelige. Problemer løses ved å gå til kjernen av problemet, ikke snakke om symptomene, ta to dispril og ringe om et tiår eller to. Kjernen i problemet ligger i fossilenergi, og da må denne fases ut.

Det betyr ikke, som mange tror, at vi kan spare energi og løse problemet. Tallene går ikke opp. Verden kan aldri spare så mye energi uten kollaps. Og når kollapset truer vil man ikke spare, men forbruke. Det er logisk. Men mange fatter ikke det. Flaut.

Man må bygge ut kraft som kan erstatte fossilenergi. Det er eneste vei fremover. Så kan man om nødvendig komme med avgifter for å flytte bruken over til disse alternativene når de finnes. Om nødvendig. Det er mye som tyder på at geotermisk energi direkte kan konkurrere med alle andre energiformer inkludert billig vannkraft. Ingenting kan imidlertid konkurrere med menneskelig dumskap, så det er på tide å få fingeren ut.

Men vi ligger - som Stavangerensemblet engang uttrykte det - langflade på golvet. Kan'kje finna fingen... (those were the days)

Veien fremover krever billigere energi. Synd for alle som har bundet opp tankene sine opp mot at bare dyrere løsninger vil fungere. De gjør ikke det. Drep det memet. Tråkk på det. Slike løsninger har ikke fungert før, og de vil ikke gjøre det noensinne. Reboot hjernen. Bare billig energi kan konkurrere ut det etablerte og samtidig gi et spillerom for videre utvikling som kan både redusere klimautslipp og annen forurensing. Fossilenergi er en av verdens største kilder til forurensning i tillegg til klimagasser. Energi er en forutsetning for å legge om og rense mange industriprosesser. Billig energi kan gjøre det økonomisk mulig å løse klimaspørsmålet samtidig som miljøvern blir praktisk mulig.

Trenger vi ikke energi? Flytt ut i skauen da og ta konsekvensen av det valget. Det i seg selv vil ikke bety noe i det store bildet, men kan kanskje skape rom for en liten nedgang i industriell kraftproduksjon. Tar mange det valget kan vi imidlertid med stor sannsynlighet si takk og farvel til skogene våre. Slutt på søndagsturen, med andre ord. Villmenn i skogene som hogger ned trærne og dreper dyrene. For et syn.

Nå er det ikke sikkert vi trenger mer energi. Men vi vil med stor sannsynlighet ha behov for minst like mye ny energi som vi idag får fra fossile kilder. Det betyr at vi må erstatte 90% av verdens energiforbruk eller nærmere 5 x 10²⁰ J. Og det forutsetter nullvekst. Skal vi la underutviklede land fortsette å utvikle seg blir det mer. Sparer du 90% eller mer av energibruken din er du med stor sannsynlighet død. Så det går ikke an å spare seg bort fra problemene. Gjentar: Det går ikke.

Eneste rasjonelle måte å redusere verdens energiforbruk på blir å redusere befolkningsveksten. Dette vil ta tid. Men vil du bidra slutt å snakke om energiøkonomisering, det er en promilleløsning - få heller færre barn. 2 må være maksimum, ellers er din "miljøinnsats" i minus om du aldri så mye bretter melkekartonger og skrur av lyset på do og tar bussen eller trikken eller sykler eller hva det nå er du gjør.

Det er flaut å ikke innse virkeligheten.

PS. Dette er ikke en oppfordring til å sløse med energien eller brenne bildekk i hagen. Men det er en oppfordring til å slutte å leke at en er med på å redde verden. Slutt med det. Sitt. Flink nå...

PPS. Neste - hvorfor verden bør iverksette en stor innsats på fornybare energikilder nå (helst igår) uavhengig av klimaspørsmålet. Følg med!

(ja, det handler om Peak oil - men det blir verre enn som så)

Sosialdemokratiet bør skamme seg!

Gjeldsofre i Norge sliter!

Mens Norge fordømmer tortur og fengsling uten lov og rett i andre land bedriver vi uten blygsel og uten skam en psykisk tortur og økonomisk trelldom for alle som havner i gjeldssituasjoner, det være seg på grunn av dårlige økonomiske investeringer eller på grunn av sykdom eller skade.

Mens nærinsglivet for lenge siden har opparbeidet seg regelverk som isolerer aktørene for stort sett all personlig risiko, så har sosialdemokratiet bevisst utelatt å innføre sosial sikkerhet for private gjeldsoffer. Man kan spekulere om en ønsker å ha monopol på å "hjelpe" gjennom statlige trygdesystemer, og man kan spekulere på om det er en bevisst strategi for å opprettholde illusjonen om at nettopp et slikt statlig sikkerhetsnett er nødvendig. Med andre ord, man kan spekulere på om de som faller utenfor i vårt samfunn bevisst blir brukt som alibi for å styrke og tilrettelegge politisk makt.

Subsidiært kan man spekulere på om det rett og slett er slik at når politikere skal skape "velferd" så er de ikke i stand til det fordi kompetansen eller viljen ikke er tilstede. Situasjonen i NAV idag kan forsåvidt tyde på at det også er en faktor.

I de fleste siviliserte land er det mulig å gå personlig konkurs. I Norge må man innom en offentlig "gjeldsordning" som høres flott ut, men som dømmer mange til et zombie-liv med store konsekvenser, både økonomisk, sosialt og helsemessig.

I Norge er ikke tankene rettet mot den som er kommet i økonomisk uføre, men snarere mot alle andre.

"Det skal gjøres særskilte vurderinger omkring straffbare forhold, skyldnerens betalingsvilje, samt om det er overført verdier til andre."

Så i utgangspunktet tar en standpunktet at det nok kan være straffbare forhold bak gjeld? Sikkert morsomt å komme under slik mistanke når en er i en livskrise? Betalingsvilje er viktig - men problemet for gjeldsofre er vel at betalingsevnen av ulike årsaker ikke er tilstede! Hvordan kan man da måle betalingsvilje?

I 1979 uttalte statsminister Oddvar Nordli (Ap) at sosial nød var utryddet i Norge. I 1991 går barne- og familieminister Grete Berget (Ap) imot gjeldssaneringer for folk flest, med begrunnelsen at de var "rotehuer" og måtte selv bære konsekvensene. Så degenerert var altså arbeiderbevegelsen på bare to årtier. Og så kynisk har sosialdemokratiet fratatt det beste vern mot livslangt økonomisk kollaps, konkurs.

Konkurs er en nødvendighet som sosialistene skyr. De ønsker ikke konkurser i næringslivet. De vil heller kaste gode penger (dine) etter dårlige snarere enn å innse at konkurser skaper et sunt næringsliv og faktisk er en forutsetning for frie markeder. Men sosialistene ønsker selvsagt ikke frie markeder. De vil heller at alle skal komme i gjeld til dem slik at de kan styre all virksomhet. Og de vil heller ha monopol på hjelpeordninger, i sin grenseløse snillhet, istedet for å slippe enkeltmennesker av gjeldskroken. Bedre å la dem henge og sprelle litt så de forstår alvoret.

Peronlig konkurs er også en nødvendighet for å unngå personlig lidelse. Men ingen ønsker det idag. Man er redd for misbruk. Ikke så rart kanskje når man predefinerer skyldnere som rotehoder. Utlånere og samfunnet skal uansett skjermes.

"Gjeldsordning må ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet forøvrig".

Ved en konkurs så skal selvsagt alle verdier likvideres. Man står så på bar bakke, det vil si, man har selvsagt krav på alle de sosiale ordninger samfunnet ellers måtte ha. Å miste alle eiendeler er imidlertid i de fleste land et mer enn godt nok incentiv til å ikke bruke privat konkursrytteri i spekulativt øyemed. Men i sosialdemokratiet er vi livredde for at våre velferdsgoder skal misbrukes. Så livredde at vi ikke bryr oss om mennesker i det hele tatt. I "Velferdssamfunnet"^TM er det kanskje slik at man antar at velferdstiltakene i seg selv er gode nok, og at man derfor ikke behøver å ta menneskelige hensyn? Noen år i påtvunget fattigdom og under offentlig aministrasjon er sikkert det som skal til for å få folk på beina igjen?

Dette er feilaktig. Det finnes forskning (Alhström 2005 - Poppe 2005 ) som viser at slike "velferdsløsninger" produserer sykdom etter samlebåndsprinsippet. Også forskning fra utlandet viser at fattigdom på generellt grunnlag skaper sykdom. Ifølge Mental helse ringer gjennomsnittlig fire mennesker per dag og er suicidale på grunn av økonomiske problemer og gjeldssituasjon. Joda, vi tar godt vare på folk i "Velferdssamfunnet"!

Problemet bunner i at man ikke makter å lage ordninger som ikke er langdryge, som ikke tar fra mennesker deres tro på seg selv og egne ressurser - men istedet favoriserer løsninger som gjør mennesker avhengige av institusjonelle krav og som bunner i forakt for enkeltindividet. Dette er ren maktmisbruk av staten. Om intensjonene er aldri så gode.

Den som havner i økonomisk uføre mister enhver mulighet til verdige forhandlinger. Uten rett til konkurs legges all makt hos inkassobyråene. En næring som i likhet med bankene er "subsidiert" til oppover ørene med særfordeler av Staten. Og med vissheten om å ha overmakten mot seg i bakhodet er det heller ikke uventet at mennesker i Norge utsetter gjeldsforhandlinger vesentlig lengre enn det som er vanlig i mange andre land, noe som selvsagt ikke bedrer situasjonen. Gjeldsanering i Norge er en straff, ikke en økonomisk forhandling.

Samfunnsøkonomisk er også situasjonen svært farlig. Like sikkert som at banker som ikke "får lov" til å gå konkurs skaper en situasjon som favoriserer de dårlige bankene, og som over tid derfor gir oss et vanskapt misfoster av et bankvesen - vil det å nekte muligheten for personlig konkurs frata markedet korrigeringsmuligheter. Hvis en satser på personlig næringsvirksomhet for eksempel, så ligger det generellt store gevinster i dette for samfunnet. Men ved å pålegge så stort personlig ansvar som det vi gjør, ødelegges utallige muligheter for små og mellomstore bedrifter. I seg selv en sykdom ved sosialdemokratiet, som alltid har favorisert de store og monopoliserte enheter. Vi får også et samfunn som skaper klasseforskjeller basert på mulighet til tilgang på korporativ sikkerhet. Noen får gylne fallskjermer og bonuser - andre får gjeld og sykdom.

I tillegg, og like viktig - skaper en situasjon med liten mulighet for personlige konkurser et samfunn der nettopp bankene slipper å ta ansvar. Dette fører igjen til situasjoner der de kan låne penger i hytt og pinevær og la folk låne til langt over pipa - fordi de VET at de ikke behøver å ta ansvar.

Staten redder de store og knuser de små.

Alltid.

Og derfor skapes en situasjon med usunn økonomi i hele samfunnet. En situasjon vi alle må betale svært dyrt for. Og en situasjon som vi selvsagt ikke bør kunne akseptere på rent moralsk grunnlag.

FrP

Her slet jeg litt med tittelen. Tenkte først på "FrP viser sitt sanne jeg". Men det har de jo gjort lenge. Har hatt flere innlegg med tittelen "FrP driter på draget", men de gjør de jo rett som det er.

Alliansen mellom kristenfolket og FrP i saken om Hijab er som forventet. Ingen lever mer på fremmedfrykt og skremselspropaganda enn disse miljøene. Så alt er som forventet.

Det jeg alikevel vil si er dette: FrP er ikke, og har aldri vært et liberalistisk parti. Mange lever nemlig i den villfarelse at de tror det.

Liberalismen legger vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet. Inkludert rettigheter som andre grupper i samfunnet ikke nødvendigvis liker. Lakmustesten om en ting skal være tillatt er om det skader andre. Omskjæring skal derfor defineres som absolutt forbudt. Å bære hijab kan knapt skade noen. Å tvinge noen til å bære hijab derimot vil være fullstendig uakseptabelt.

Hijab debatten er grei, fordi den nådeløst avslører hvem som er villig til å tillate mangfold etter ikkevoldsprinsippet, og hvem som ønsker politisk tvang som hovedregel.

Ikke uventet kan man trekke konklusjonen at FrP selvsagt ikke er et liberalistisk parti. FrP er som alle andre partier ute etter å skape en maktbase i en bestemt klikk og herske over alle andre med flertallsdiktaturet som utgangspunkt. Det er feilen med hele parti-systemet, som Kompromissløse meninger har tatt opp flere ganger før.

Rent bortsett fra det kan man jo le litt av at FrP ser muslimske konspirasjoner strategisk plassert slik at man kan legitimere å bygge videre på felleskapet med de radikale kristne.

Hovedpoenget må være at tenkende liberalister må forstår en gang for alle at FrP seiler under bekvemmelighetsflagg - et meget falskt bekvemmelighetsflagg.

Apatien rår

Mens vi snakker så pent om miljøet, glir målene satt av feststemte og skrytekåte politikere stadig lenger bort fra oss. Hvem skal ta smellen? Ihvertfall ikke Statens engasjement i oljebransjen - det viktigste bidraget til økte CO2 utslipp i Norge - og også en stor forurensningskilde på andre områder, samt eksponent for et manglende ansvar for arbeidsmiljø som må definere dem som den mest kyniske arbeidgiver i manns minne.

Alt er som det skal være, med andre ord. Staten har så stor tyngde at en slipper å ta smålige hensyn. Morsommere å pålegge andre slikt og innta en indignert og pekefingerviftende holdning.

Men dette er ikke et særnorskt fenomen. Også andre steder sliter en med å få retorikken til å henge sammen med virkeligheten. Ikke så rart - fordi de politisk valgte midlene til reduksjoner i utslipp egentlig hører hjemme i fantasiens verden. I en Looney Tunes langfilm kanskje?

Nyttige idioter finnes det også mer enn nok av. Som for eksempel Cato Kjølstad, daglig leder i Norsk Bioenergiforening. At han snakker varmt om Bioenergi kommer vel ikke som en overraskelse. At han ikke ser andre løsninger enn skatter og avgifter er imidlertid skuffende.

Ifølge festtalene skal klimagassene reduseres med 20 prosent, samt at minimum 20 prosent av energibruken skal være fornybar innen 2020. At Norsk Bioenergiforening ikke har andre planer for å redde Norge fra et ydmykende overtramp av egne miljøgrensesettinger er skremmende. De legger seg altså på samme strategi som regjeringen legger seg på - en strategi som har vist seg i praksis å øke utslippene.

Cato Kjølstad vil ha dyrere strøm og dyrere bensin. Selv kjører han en Volvo V50 2008 modell (E85) - og har selvsagt da ingen problemer med slikt. Flertallet i Norge kan derimot se langt etter å kunne ha råd til nettopp en slik ny bil. Og det skyldes nettopp den eksisterende avgiftspolitikken. Men overbetalte politikere og samfunnstopper har ikke evne til å forstå slikt. De er blinde for den virkelighet som eksisterer utenfor deres sosiale eliteklasse.

Det er forsåvidt ingen historisk nyhet.

Vannkraft slipper ikke ut CO2 - alikevel ønsker en å avgiftsbelegge strøm. Avmakten er stor. Storbritannia har planer om å bygge ut vindmølleparker med en samlet kapasitet som overstiger det norske vannkraftpotensialet. Selv sitter vi her på berget og skal avgiftsbelegge oss ut av situasjonen.

Resultatet er selvsagt et enda større usosialt press på økonomien, og mindre penger blant folk til å investere i alternative løsninger.

Man ønsker selvsagt også høyere avgifter på fossilenergi. Men disse avgiftene skal ikke legges på oljeindustrien. Nei, de skal få lete videre etter olje og gass med gode vilkår. Det er vanlige folk som skal ta hele løftet. Og løfte olje-eventyret på kjøpet.

Nå har det vist seg i disse økonomiske krisetider at muligheter for å trylle frem penger og investeringer er enorm. Man må konkludere med at en rett og slett ikke ønsker å bruke penger på en omlegging av samfunnet - man vil heller etter behov kaste pengene etter finansmiljøene. Halvparten av disse krisepakkene ville sannsynligvis vært nok til å legge om samfunnet til et null-fossilenergisamfunn. Men det vil vi ikke. Det finnes overhodet ingen vilje til det.

Istedet ønsker de sosialistiske partiene å være forrædere i forhold til sitt historiske opphav - som talerør for arbeiderklassen. Nå er det arbeiderklassen som skal ta støyten både for økonomikriser og klimakriser.

Takk for det, Quislinger.

Vei-korrupsjon

Kan vi kalle det korrupsjon hvis politikere bruker samfunnets midler til å søke mer makt? Jeg mener bestemt at å bruke felleskapets midler bevisst for å skape fordeler for seg selv eller egen gruppetilhørighet er korrupsjon.

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. (NHO's definisjon)

Privat fordel eller belønning... Fordel for egen organisasjon... Fortsatt makt eller mer makt er definitivt en privat fordel og en fordel for partiet. Og det stilles ingen krav til at noen påvirker ens valg. Ergo er bruk av samfunnets midler for å kjøpe stemmer korrupsjon. For det er vel ikke derfor vi betaler skatt - for at politikere skal bruke pengene til stemmesanking?

I så fall kan vi konkludere med at bruken av norske veimidler i all hovedssak er brukt som del av grov korrupsjon.

Faglige vurderinger spiller liten rolle i bruken av veipenger. Politisk uttelling derimot gir full klaff ifølge BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen, som har studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner fra 1970 til 2000.

Strategien fungerer slik: Veipenger fordeles ikke der det gir mest samfunnsmessig nytte, men heller der hvor partiene kan få størst uttelling i forhold til mandater. Politikken styres av tre forhold: antall vippevelgere som løfter partiene i valgkampen, partilojalitet hvor partiene ikke satser veipenger der velgere allerede har bestemt seg, og antall velgere bak hvert mandat. Ifølge studien satser politikere på vei der hver stemme kan gi flest delegater for sitt parti. Moralen må være at ønsker en veimidler bør man ikke vise støtte til noen partier i utgangspunktet!

Alt dette forsterkes selvsagt av at nasjonal transportplan legges frem i valgår. Et poeng kunne også vært gjort av alt som IKKE legges frem i valgår. Er ikke det å holde dårlige eller kontroversielle nyheter borte fra velgerne også korrupsjon?

I det hele tatt kan en raskt trekke slutningen at hverken politikere eller velgere er sin oppgave verdig. Store deler av vår beslutningsprosess i samfunnet er basert på alt annet enn logikk og samfunnsøkonomi. Et avsindig sløseri er det uungåelige resultat.

Hijab Redux

Hijab-debatten er prinsipiellt viktig. Men av de aller fleste totalt misforstått. Derfor vender jeg nok en gang tilbake til emnet.

Mitt initielle innlegg var en reaksjon på det som syntes å være flertallets oppfatning på diverse debattfora. Det gikk i at Norge var en kristen stat og at utlendinger bare måtte finne seg i våre normer, osv. Slikt er selvsagt rasistisk og basert på fremmedfrykt. Det er i tillegg intolerant og nært beslektet med tanker besnærende nær de som nazismen stod for. Tro på at en selv er ne plus ultra, herrefolket. Med definisjonsrett av rett og galt. Heldigvis tenker ikke alle slik.

Like mye som nordmenn skal få være seg selv i andre land bør mennesker med annen bakgrunn få lov til å være seg selv i vårt land. Og de fleste seriøse debattanter er vel med på dette?

Nei, vi behøver ikke være enige i alt de gjør eller sier eller er. Det er irrelevant så fremt det ikke bryter med strafferetten. Vi skal IKKE være et intolerant land* der alle må bøye seg for flertallsdiktaturet og det nasjonale "bygdedyret". For slikt grums er ikke bare relatert til mindre miljø. Det kommer bare bedre frem der.

*(En annen sak er at vi langt på vei ER nettopp et slikt land)

Det handler ikke om repressiv religion eller kvinneundertrykkelse. Man kan (og bør) være imot begge deler - men hvis en kvinne ønsker å bære hijab er det kulturimperialistisk - religionsbetinget og basert på fremmedfrykt å nekte henne det.

Men bringer ikke muslimer religion med seg inn i politiet? Jo, de gjør nok det, akkurat som etniske nordmenn ofte bringer med seg kristne verdier. I den grad slike verdier - muslimske eller kristne, eller for den saks skyld humanistiske - kommer i konflikt med politiets retningslinjer - er dette selvsagt i ytterste konsekvens oppsigelsesgrunn. Men en må anta at muslimske kvinner er intelligente nok til å få med seg dette allerede på politiskolen? Skal vi ha litt tiltro til det? Eller skal vi anta at de er en homogen gruppe som vi kan ha alle mulige fordommer imot? At de sikkert er del av en islamsk konspirasjon og så videre? Ikke kødd.

Men det handler vel om politiuniformen da? Nei, det gjør heller ikke det. Uniformer har aldri vært "rene" som enkelte uttrykker det. Og politiets uniform er hverken hellig, gammel eller nøytral. Vi kan definere politiuniformen til å innebære å gå med rød klovnenese om vi vil. Dog sannsynligvis en dårlig idè om en vil ivareta uniformens verdighet.

Men er det å tillate hijab, turban, kippa eller liknende uverdig? Bare hvis vi anser disse kulturene som uverdige. Gjør vi det?

Hvis ikke er altså spørsmålet om å tillate dette innenfor politiuniformen bare et praktisk spørsmål. Det har gått greit i tollvesenet og forsvaret. Det har gått greit i politiet i andre land. Spørsmålet er ikke om det går, men om vår toleranse tillater det. Religionsutøvelse i arbeidslivet er ikke en menneskerett, men religionsbetinget praksis skal en ta hensyn til. Såfremt den ikke er inkompatibel med yrkesutøvelsen. Det norske demokratiet bygger på religionsfrihet. Leker vi. Bare ikke politiet. For de er ikke som politimester Bastian. De krever full underkastelse. Ikke kom og tro at du kan gjøre som du vil bare du er snill.

Men å bruke hijab kan skape problemer i et samfunn med religiøse skiller. Ja, det kan det. Det kan skape mange problemer. Men skal en la slikt bestemme, ville for eksempel det aldri sittet en farget president i USA idag. Da hadde alt stoppet opp ved den motstand som et stort antall hvite mobiliserte for å gjøre livet til et helvete for dem som valgte å gå i første rekke i kampen mot apartheidstaten.

Jomenn det ER jo kvinneundertrykkende å bære hijab! Ja, opprinnelig så er det vel det. Og det kan så absolutt være det idag også.

Det er ikke lenge siden kvinner i Norge bar skaut og gikk med forkle. Var det kvinneundertrykkende? Er det kvinneundertrykkende idag å NEKTE en kvinne å bære skaut og gå med forkle? Er det mannsundertrykkende idag om en mann går med forkle?

Det undertrykkende ligger i tanken og tankens utøvelse. Blir man tvunget til å gå med det ene eller andre er det selvsagt undertrykkende. Hijab i politiet blir frivillig.

Ville man fått en raskere kvinnefrigjøring (nei, den er ikke over - slikt er egentlig aldri over, fordi samfunnet alltid er i forandring) om man hadde forbydd skaut på 1800-tallet? Selvsagt ikke. Man hadde vel heller fått endel sinte kvinner på nakken for at man vågde å bestemme over deres liv.

Skal man skjelle ut kvinner i øst-europeiske land idag for at de ikke enda har fått av seg skautet og olabuksa på? Man kan jo prøve, men bør ha retrettmuligheten klar. Jeg betviler at det vil bli ansett som hjelp.

Noen ønsker ikke å møte muslimer i mange situasjoner. Det kan jeg ha forståelse for, selv om jeg ikke deler denne fobien. Ikke gjør det da. Er legen din muslim - har du et problem med det? Få en ny. Men ikke tro at vår verden er slik at alle skal rette seg etter nettopp din verden. Den må du lage selv. Er det ikke rom for muslimer i den får du luke de ut så godt du kan. Snakker legen din (eller snekkeren) om Islam på jobb? Da er han eller hun selvsagt dårlige yrkesutøvere. Skift dem ut selv om du ikke har problemer med det på et religiøst nivå. Men det er ditt ansvar, ingen annens. Du bor nå i et samfunn med flere kulturer. Liker ikke det, sier du? Vel, har hørt rykter om noen bygder der de ikke enda har sett en neger ennå...

Vi kan ikke definere andre ut ifra hvordan vi definerer oss selv og hvordan vi ønsker andre skal være.

Så mitt standpunkt er uforandret. Jeg mener en liberal stat bør tillate hijab. Dette innebærer selvsagt ikke i seg selv en støtte til eventuelle religiøse motiver eller annet som ligger bak. Det er ikke annet enn å forholde seg til at det finnes kvinner som ønsker å bære hijab.

Disse kvinnene er uansett neppe stereotypen av den underdanige muslimske kvinne. Tvert imot er hun jo en representant for den frigjorte, sterke kvinne som har brutt ut i fra den patriarkalske kulturen. Hun bestemmer selv når og hvis hijaben skal av.

Er det ikke slike kvinner vi gjerne vil ha - i festtalene - da?

Imidlertid er ikke nordmenn klar for slike moderne muslimske kvinner. Våre fordommer er for sterke. Derfor ser jeg at det sannsynligvis er for tidlig å innføre dette. Vi er ikke klar.

Bekreftelse

Så fikk vi da bekreftelsen på det vi lenge har påstått - at krisepakkene overfører penger fra folket til finanstoppene. De eier ikke engang sosial intelligens nok til å prøve å skjule det. Enorme summer av skattepenger går rett i lommene på aksjonærene i bankene - noen av norges rikeste.

Det er selvsagt slik det alltid er. Systemet er giret slik. Arrogansen og den uhellige alliansen mellom politikerne og finanstoppene burde imidlertid gjøre folk flest kvalme. Dette er rett og slett til å spy av.

Mens vanlige folks penger blir utvannet av monopolpengeopptrykkingen, kan eliten glise fett og se frem til et gavedryss som en sjelden har sett like til.

Dette er lovlig mafia - lovlig korrupsjon. Men ingen ser ut til å bry seg. De rødgrønne går frem på meningsmålingene fordi folk ser ut til å tro at handling - enhver handling uansett resultat - er et tegn på styrke. Uheldigvis får vi akkurat det regime som vi har vett til. Og det er skremmende.

Her er det nok en gang gitt carte blanche til bankene. Leksen er enkel - all fornuft på utlånssiden kan man se bort fra. Lånegallopper er det en ønsker. Også i fremtiden. Systemet skal sikres fordi kremskummerne styrer verden. All risiko skal legges på vanlige folk.

Så kan man håpe på at ihvertfall sjampisen smaker. Moralen i markedet er - med politikernes velsignelse - svart som i dypeste Helvete.

Money Changers

500 innleggs jubileum

Ja, så hadde jeg 500 innleggs jubileum på forrige innlegg da. Hipp hurra. Så får vi se om jeg gidder 500 til. Jeg har en følelse av at de aller fleste helst ønsker å leve i en tryggere liksomverden basert på "gode" tanker manipulert av maktsystemet fremfor å tenke sjæl. Dog noen lesere har jeg da, så vi får se hvordan det går.

Mest av alt fungerer kanskje bloggen min som en sikkerhetsventil for å overleve i en gjennomkorrupt verden. Så får jeg ihvertfall litt morro ut av det. Forandringer får vi jo aldri - fordi den halve prosenten av befolkningen som ser slik ting de er aldri vil bli tatt alvorlig - og fordi den samme halve prosenten ikke engang er enige om hvordan en skal forholde seg til systemet.

Nok om det.

"Capital has its proper place and is entitled to every protection. The wages of men should be recognized in the structure of and in the social order as more important than the wages of money."

"Money possess no value to the State other than that given to it by circulation."

Abraham Lincoln. Likvidert 14. april 1865.


En forklaring til forrige innlegg er på sin plass fordi det ikke er gitt at alle ser sammenhengen selv om forutsetningene ligger tilrette. Gudene skal vite at jeg slet med å forstå galskapen selv i lang tid.

Poenget er som følger:

Staten, godt støttet av finansinstitusjoner og makteliten pøser på med nye penger i systemet for å opprettholde en gitt inflasjon. Dette gir muligheten for alle som har tilgang til disse nye pengene først til å skumme fløten, og ha enorme lønninger og bonuser. Alle andre får istedet en nedvurdering av sine investeringer, lønninger og oppsparte midler. Systemet tilrettelegger for et avsindig forbruk, stimulerer til spekulasjon istedet for nøktern sparing og ærlig arbeid, og forkludrer forståelsen av hvordan alt henger sammen fordi fokus blir på å holde tritt med prisstigning og egen lønn (navlebeskuer-prinsippet) istedet for å se helheten og å fokusere på fordelingspolitikken og den generelle strategi.

Systemet presser priser opp og skaper bobler. Systemet er også avhengig av å holde pengemassen i stadig sirkulasjon, som fører til perioder der bankene nærmest kaster lån etter folk. Slike bobler må sprekke før eller siden, og skylden legges selvsagt på "idiotene" som har spilt med i spillet og betalt det det faktisk koster å bo i en slik dyrtid. Nå skrikes det om svarteper og skylden kan fordeles.

Spillet er imidlertid basert på pyramide-prinsippet, og må stadig utvides. Lenge har det vært en våt drøm i finansnæringene at vi skal skattlegge privat eiendom fremfor arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt har den begrensning at en aldri kan skattlegges utover evne. Skatt på eiendom betyr at bare de med høyest inntekt kan sitte med eiendom - det legger opp til spekulasjon der kapitalkreftene kan snappe opp de boliger som er til salg og overta en av de største kakebitene i samfunnet - privateide boliger. Disse kan så leies ut, og må nødvensigvis skjermes noenlunde skattemessig, ellers har ingen råd til å leie, og hensynet til "folk flest" kommer igjen på dagsorden.

Slik går karusellen videre.

Selv om en ikke får politisk gjennomslag for dette, vil skattleggingen nok uansett bli høyere og fyre opp under systemet. Ønsket nå er ikke å finne en rettferdig eller bedre økonomisk modell, men å kickstarte en ny omgang med lykkehjulet der vinnerne allerede er avgjort på forhånd.

Det avsindige presset på forbruk og nedjusteringen av pengeverdien (på grunn av økende pengevolum) fører til flere uheldige samfunnsproblem. Skatteingangen taper seg stadig i verdi og må alltid økes. Det finnes ingen alternativ. Med dette systemet vil det alltid være kronisk mangel på penger til alle offentlige oppgaver så som skoler, sykehus og veibygging. Og alt må finansieres med lån. Med dette systemet spises alle oppsparte midler opp, slik at pensjonspengene du betaler og tror du er sikret i virkeligheten kunne vært kastet ut vinduet, det vil aldri være nok verdier i slikt til å sikre alderdommen. En kan selvsagt heller aldri spare seg inn i boligmarkedet. Nøysomhet blir en forbannelse. Resultatet er at en er avhengig av store overføringer av verdier fra staten for å opprettholde systemet. I seg selv skaper dette argumenter for høyere skatter og en videreføring av systemet. Sirkelen er sluttet.

Tenk nøye etter: Vi har for mange eldre idag sies det, og har ikke nok til pensjoner. Selv ikke oljefondet er nok. Pussig at en da tidligere - før oljen faktisk hadde nok til pensjoner? At vi har mange eldre betyr at mange har betalt inn pensjonspenger - og dette skulle gå opp i opp. Men det gjør ikke det. Fordi makta spiser opp verdiene. Alle ville vært sikret hvis en hadde spart opp til pensjon i gull, som ikke staten kan manipulere i like stor grad - men det er ikke lov. Statens garantier er null verdt. Staten er en sjarlatan.

Og ja, jeg er temmelig forbanna. Mest av alt fordi det kan synes som om dette som egentlig ligger helt opp i dagen er akseptert som at slik må det være. At toppene prøver å skumme fløten er ikke noe nytt. Det må man anta a priori. At godt opplyste mennesker ikke skal gjennomskue galskapen er verre å forholde seg til.

Vel, en trenger ingen spåkule for å forstå at systemet nå overfører enorme verdier (blant annet av nettopp dine pensjonspenger) til finansinstitusjonene - der staten er den aller største. De stjeler selvsagt ikke en krone - men ekspansjonen i pengeflommen (som er nødvendiggjort nettopp av denne galskapen) gir økt kjøpekraft gratis til de rikeste finansaktørene mens kjøpekraften til alle andre går ned. Og så kjøres karusellen igang igjen, til samme gamle tivoli-låt med hakk i plata.

Og gnålet om moderasjon og aksept for å måtte bidra til "felleskapet" ligger rett rundt hjørnet. Sammen med påstanden om at "folket" sparer for mye i egen bolig - fordi andre heller skulle hatt disse verdiene til å kjøre karusell med.

Vituð ér enn eða hvat?

Unyttige idioter

Landets økonomer bør sendes på omskolering. For de har ikke lært faget sitt. Om det skyldes en sosialistisk sammensvergelse med kapitalmafiaen for å kuppe all makt og slavebinde befolkningen i "jobb livet av deg eller dø for andres velstand" er uvisst. Det kan også skyldes total inkompetanse. Det ville ikke være første gang i verdenshistorien at samfunnet styres av inkompetente fjols. For folk flest betyr dette at økonomene er unyttige idioter.

Økonomene ser imidlertid på folk flest som nyttige idioter.

Etter å ha kjørt økonomien i dass uten å forstå det før krisen ikke bare hadde banket på døra, men marsjert inn og satt seg i godstolen, later intelligentsiaen nå som om de har løsningen på problemet. Mer skatter. Spesiellt skatt på bolig. Som om vi ikke har verdens høyeste skatter og avgifter allerede, og som om ikke dette totalt -IKKE- forhindret både bankkriser og pengekriser og hjelpepakker for overbetalte unyttige idioter som VET de blir reddet av skattebetalerne hver eneste gang de driter på draget.

I tillegg har de inkompetente økonomene nå funnet ut det skikkelige økonomer har sagt lenge - hjelpepakkene fungerer ikke. Når skal en høre på de som gang på gang har rett istedet for den gjengen som riktignok slikker staten oppover ryggen, men gang på gang beviselig tar så dundrende feil at normale mennesker ville hatt skjemmevett nok til å finne en riktig mørk krok å stille seg i?

Sentralbanksjefen later nok engang som om det å bo i egen bolig er en inntekt.

-"Boligeiere får altså fradrag for utgifter til inntekts ervervelse, men skatter ikke av fordelen".

Sier denne nincompoopen (engelsk uttrykk, slå det opp) og leker i likhet med middelalderens føydalherrer at en privat eiendom er statens (eller lensherrens) eiendom til å skattlegge som en vil. At dette fungerer på en totalt usosial måte ved at det blir essensiellt å holde en god inntekt for å beholde egen eiendom driter han og alle andre med inntekter godt over gjennomsnittet i. Hvis det blir flere tvangssalg så kan de jo få et lukrativt marked å spekulere i. Og "fattige" mennesker har jo ikke rett til å beholde egen eiendom?

La meg gjøre det klinkende klart: Eiendom som en bor i er forbruk. Om en leier for 10 000 kroner i måneden er dette et forbruk på 10 000 kroner i måneden. Om en betaler 10 000 kroner i lån på et hus er det forsåvidt også forbruk - men her kommer "overraskelsen" - selv om man ikke har lån på et hus er det å bo i et hus som en ellers kunne fått 10 000 kroner i leie for et forbruk på 10 000 kroner.

Dette er skikkelig økonomi. La ikke sjarlatanene lure deg til å tro noe annet!

Politikerne kan ikke økonomi - sentralbanksjefen kan ikke økonomi. Eller så bare lurer de oss for å mele sin egen kake. Take a pick.

Hans Jørgen Lysglimt vet det. Vi blir bedratt. Verden er slik innrettet at å spare til eget forbruk blir beskattet, mens å låne til uhemmet forbruk for de rike blir skjermet.









Problemet idag er at folk flest er for "dumme" til å forstå den kompliserte strukturen som en har laget for å premiere aksjespekulasjon og pengeflytting på bekostning av vanlige folk. Hadde folk forstått problemstillingen ville en tatt frem giljotinen. Istedet lar vi oss rævkjøre år for år. Selvsagt fordi hele systemet er laget nettopp for å lure oss.

Skikkelig økonomi kan du lære her. Helt gratis.

.

Vi bygger ikke fornybar kraft

...men investeringsviljen i kraftlinjer til utlandet er det ingenting i veien med.

Rekordhøye priser på nettleie har ikke ført til økt sikkerhet eller kvalitet på nettet ut til forbruker. Rekord i tomprat om miljøvennlig energi har ikke gitt reelle resultater.

Men siden det lønner seg å selge billig norsk vannkraft ut til europa, og la hjemmemarkedet kjøpe inn dyr europeisk kull/gass/atom-kraft, så har aktiviteten vært stor når det gjelder å bygge oss til fant på eksport/import siden.

Etter å ha ekspropriert blant annet privat industris vannkraft (som har ført til nedleggelser og utflagging) sitter nå myndighetene og deres kraftselskaper på en meget god mulighet til å beskatte oss på nok en måte (antallet skatter i Norge, både skjulte og åpne må vel være verdensrekord?) Muligheten for skjulte skatter har de brukt for alt det er verdt tidligere, og siden det er så lønnsomt vil de nok fortsette med det!

Så kan en bare lure på hvorfor samfunnet faktisk IKKE produserer nok verdier til å opprettholde normal standard på offentlige tilbud. Sosialistene vil nok en gang tro det er på grunn av for lite skattlegging. Det ligger i kortene!

Revurdering

Jeg revurderer min oppfatning av hijab i politiet.

Motstanden blir for stor, og dette vil medføre en uakseptabel risiko og belastning for de involverte.

Sverige, England og USA har allerede innført ordningen uten problemer. I England får også sikher bære turban. Dette blir naturlig i et multikulturellt samfunn, og en rapporterer om gode resultater. Men problemene vil stå i kø i Norge. Årsaken er først og fremst nordmenns intoleranse og tanken om at vi representerer det verdinøytrale (med en kristen politiuniform?) og perfekte (med snart verdens dårligste politi i forhold til oppklaringsprosent?). Selvsagt er vi hverken verdinøytrale (selv om navlebeskuing ofte fører til slike vrangforestillinger) eller best (ditto), men dårlig selvinnsikt har selvsagt aldri stanset rasistiske tendenser tidligere.

Vi må bare innse det. Vi har altså bevisst tatt inn store andeler muslimer i samfunnet, men offisiellt ønsker vi ikke å sidestille deres kultur på noen som helst måte.

Det er typisk norsk å være egosentrert og selvgod.

Løfte-demokratiets galskap

Politikere slåss om nye reformer, og nye måter å omfordele samfunnets ressurser på for å kjøpe stemmer. Dette skaper selvsagt en demokratisk krise, løftepolitikken vinner over den ansvarlige politikken. Resultatet er en skakkjørt økonomi, en enorm slagside i forhold til forbruk og produksjon av ressurser (ressurser er ikke det samme som penger) og en generell fordumming av politikken.

En fordumming som velgerne så altfor ofte er med på å styrke.

Siste utspill er eks-miljøminister Knut Arild Hareide (KrF) som vil gi deg 25 000 blanke kroner hvis du kjøper ny miljøvennlig bil.

Dette kan jo høres greit ut, helt til en tenker på at pengene jo må komme et sted fra. Med andre ord vil Hareide i sin visdom at de som IKKE kjøper ny bil skal subsidiere de som gjør det.

En får ikke mye bil for 25 000 kroner, så i realiteten blir dette å subsidiere de som allerede egentlig har penger til å kjøpe bil med pengene til de som ikke har det. Eller de som ikke har behov for bil og tar bussen eller sykler. Eller for den saks skyld ungene som sitter i dårlig innemiljø på skolebenken fordi staten Norge AS ikke prioriterer vedlikehold.

Gruppe mot gruppe er demokratiets svøpe og svakhet. Og andres penger er både morsomt å bruke og å gi bort.

Arne Johannesen og hijab

Arne Johannessen synes det er skuffende at hijab blir en lovlig del av norsk politiuniform.

Her er han nok i utakt med tiden, og ikke bare en smule erkekonservativ. Hva skal en si om uttalelser som: - Politiet skal representere staten og ingen annen. Frem til i dag har politiuniformen vært ren.

Ren? Man har da for eksempel brukt turban i flere land (deriblant India) som del av politiuniform i lang tid. Er den "vestlige politihatt-modell" bedre enn alle andre etnisk baserte tradisjoner? Er det slik at det norske politiet skal være representativt bare for den ariske rase, eller noe i den dur? Er andre kulturer a priori underlegne i herr Johannessens øyne? Har han ikke fått med seg at det faktisk finnes andre kulturer i Norge?

Det verste er imidlertid ikke at hijab automatisk blir sett på som en politisk/religiøs uttrykksform - men at Johannesen mener politiet representerer staten.

Politiet representerer ikke staten, men folket. Det vil si - det gjør jo ikke det. Men det burde være slik. At politiet tydeligvis ser på seg selv som statens villige verktøy er ikke overraskende, men i høyeste grad problematisk. Det er ikke uten grunn stater som benytter seg av politiet til å kontrollere det sosiale og politiske liv heter politistater. Sammenblandingen av statsmakt og politimakt er aldri av det gode.

Kan oppmykningen av politiuniformen bidra til oppmykning av denne konservative tankegangen vil det ha en dobbel positiv effekt. Uniformsfetisjister kan jo heller kle seg ut foran speilet hjemme. Det er lov.