Myndighetene i Norge digger elbiler. Det er greit nok. Men har de peiling, og har de en bærekraftig plan - også samfunnsøkonomisk - for implementering av elbilsamfunnet?
Her er noen betraktninger.
Myndighetene og politikerne har sviktet totalt. De vil ha overgang til elbil, men har ikke satset på infrastrukturen som blir nødvendig.
Punkt en: Elnettet må oppgraderes. Det vil bli svindyrt. Og ta tid. Fokuset er istedet på å bygge utenlandskabler.
Punkt to: Ladestasjoner må bygges, og de må være mange. Dette er helt nødvendig for at elbiler skal kunne brukes på langturer. Problemet er at slikt heller ikke bygges i utlandet, så elbilsamfunnet er ikke planlagt internasjonalt.
Punkt tre: Det må opprettes standarder for lading. Å ha forskjellige plugger og systemer er som VHS/Betamax om igjen, og vil føre til en vesentlig dyrere og mer komplisert gjennomføring av drømmen om elbilsamfunnet.
Punkt fire: Elbilene må begynne å betale avgifter. Det er urimelig at tapte avgifter fra fossilbiler skal legges på for eksempel strømregning eller andre avgifter som per definisjon vil skade næringsliv og ramme usosialt fordi samfunnet (politikernes budsjetter) har gjort seg avhengig av bilrelaterte avgifter.
I tilegg kan nevnes at avgifter på fossilbiler ved kjøp ville ført til like stor utskifting av bilparken, men uten de usosiale ulempene som dagens system fører til. At Norge "er best i klassen" er uansett skrytepolitikk og symbolpolitikk, men koster oss utallige milliarder som istedet kunne vært brukt mer effektivt på langsiktig og reell miljøpolitikk. Hovedproblemet i norsk samferdsel er ikke at vi på død og liv må ligge noen år foran andre land i implementering av elbiler, men at norsk infrastruktur der de samme elbilene skal kjøre, ligger 20 - 25 år på etterskudd av normal standard for siviliserte land. I tillegg kan norske byer på ingen måte overleve at kollektivtrafikken misligholdes slik som idag - elbiler skaper like mye kø som andre biler.
Vi legger altså opp til flere samfunnsøkonomiske bomber av stor skala:
En: Vesentlig høyere nettleie/strømpris som vil ramme usosialt og drepe verdiskaping i Norge.
To: En krisesituasjon på veiene, der situasjonen selv etter 100% implementering av elbilsamfunnet er kritisk, spesiellt i byene.
Tre: Norges hovedinvestering i det grønne skiftet har tappet oss for ressurser og muligheter for å ligge litt i forkant av utviklingen, slik at de store og viktige investeringene ikke kan gjennomføres.
Fire: Krisesituasjonen i samferdsel blir større, og Norge blir på et eller annet tidspunkt nødt til å kutte velferd, øke skatter og avgifter og ytterligere forverre våre muligheter.
Det tragikomiske er at alt dette skjer på grunn av at vi skal signalisere "miljølandet" - samtidig som olje og gass strømmer opp i Nordsjøen - de rike blir rikere, landet blir liggende stadig lengre bak på mer strukturelle og viktige områder, og økonomien lider.
Det vil si, økonomien for vanlige nordmenn vil lide.
Sorkapitalen flytter sine penger dit de kan avle nye penger uavhengig av slikt. De som idag tjener på sine aksjer i Statoil og andre miljøverstinger vil også i fremtiden tjene like mye eller mer. Kanskje på "grønne teknologier" og "miljørelaterte områder", godt subsidiert av almuen. Føydaladelen har til alle tider det svært bra.
Norge lar de svakeste bære byrdene av "det grønne skiftet", mens de rike tjener på det.
Noe annet hadde vært uvanlig, og oppsiktsvekkende. Den som trodde formålet med politikk var å være rettferdig og fair, tror på propagandaen fra de priviligerte. Fordi overklassen er per definisjon alltid priviligert. Det er klart. De lager jo reglene selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar