Klimatrusselen

Den norske klimatrusselen er basert på en feilaktig opplevelse av realitetene, basert på flere uheldige faktorer som farger vårt syn på virkeligheten.

Norge - neppe best i klassen

Derfor er vår politikk, ikke bare skadelig for folk flest, men kontraproduktiv. Dette har Kompromissløse meninger hevdet lenge. Beviset er at våre utslipp økte med 3 prosent i 2016 i forhold til 1990. Det politiske etablissement er imidlertid ikke i stand til å tenke utenfor den selvpålagte virkelighetsoppfattelsen.

En av problemstillingene de fleste ikke tenker over, og ihvertfall ikke politikere, er at da grunnlaget for kutt ble bestemt, var norske forhandlere så inkompetente at de ikke tok hensyn til at Norge allerede i stor grad var på det sted de fleste land nå aspirerer - nemlig å ha nær full dekning på energisektoren med nullutslippskilder (vannkraft).

Norge sitter da igjen med to sektorer som det hovedsaklig kan kuttes i - samferdsel (hovedsaklig bil) og oljesektoren. Oljesektoren lar man ture frem fordi det er så store økonomiske interesser bak. Dermed må alle kutt tas på samferdsel, det vil si først og fremst på privatbil.

At dette også vil ha store økonomiske konsekvenser (økt kostnadsramme for drift av Norge og dermed svekket konkurranseevne pluss en enorm usosial profil) ser man bort fra, fordi "det er bred enighet" for å prøve å være "best i klassen". Eller ihvertfall å opprettholde den illusjonen.

I mellomtiden har elbilsatsingen hatt null reell konsekvens, fordi den allerede er oppspist av økte utslipp fra økt befolkning. Dette er fasit etter et avgiftsvelde uten like i flere tiår. 

Skulle man levd i virkelighetens verden, så la man avgiftene på barn istedet, eventuellt også innvandring, og gikk bort fra kravet om evig økonomisk vekst. Dette skjer selvsagt ikke, fordi det ikke er del av dagens (u)virkelighetsoppfatning. Eller økonomiske tvangssystem, for den saks skyld.

Norges befolkning blir med dagens utvikling 14 

millioner i 2100. Bærekraftig? Selvsagt ikke. 

Dette er en av de største elefantene i rommet.

Der Norge har sviktet, er å legge til rette for det virkelige nullutslippsamfunnet. Vi har ikke bygget opp infrastrukturen som blir nødvendig, men istedet satset på å subsidiere elektriske sportsbiler til de allerede formuende.

Når det er sagt, så skjer den største revolusjonen på fornybarfronten både når det gjelder elbiler, hydrogendrift, og fornybar energiproduksjon helt uavhengig av norske avgifter. Dette er en utvikling som uansett kommer over oss når den er bærekraftig, og uavhengig av hvor mange hundretalls milliarder vi bruker for å prøve å skape den illusjon at vi ligger i forkant av utviklingen.