Elbiler er et bra alternativ for noen i land som har stor andel av fornybar elektrisk energi. I de fleste land er det imidlertid slik at økt bruk av el fører til økt press på eksisterende kullkraftbaserte energilevering. Et eksempel er
Nederland.
Her fører økt utbredelse av elbiler til utbygging av mer kullkraft. Dilemmaet er at "det grønne skiftet" ikke handler om elbiler overhodet, men om hvilken type energi man bruker. Verden kan like godt gi opp å kutte klimagassutslipp hvis man ikke klarer å kutte i olje og gassproduksjon samt å fase ut kullkraft.
Og Norges største suksesser på klimaområdet er å anbefale dieselbiler, for så å trekke dette tilbake og kreve mer avgifter - utføre en total fiasko av en månelanding i form av mislykket forsøk på CO2 lagring - lete etter mer fossilenergi "fordi norsk olje og gass er en del av løsningen" - og å subsidiere de velsituerte med elektriske sportsbiler mens almuen tvinges til å kjøre relativt sett dyre fossilbiler, samt å betale avlat for dette.
I likhet med hydrogen er ikke el i seg selv ny energi. Elbiler bruker med andre ord av den eksisterende energi-pool. Bare ved å bygge ut fortløpende nok fornybar energi til å både forsyne elbilparken OG SAMTIDIG kutte i fossilbruk i kraftverk kan elbiler bidra. Hydrogen har den fordel at det kan produseres av overskuddskraft når energitilførselen overstiger realtid forbruk, og kompenserer for flere fornybare kilders varierende produksjon (sol,vind etc). Det satser vi ikke på. Andregenerasjonsbiodrivstoff har den fordel at det er energi fra kilder vi ikke idag bruker (avfall, treavkapp osv), og har derfor en direkte effekt som reduserer fossilenergibruk. Andregenerasjonsbiodiesel er derfor på kort og mellomlang sikt langt mer fornybart enn elbiler. Men det satser vi heller ikke på.
For å reiterere, elbiler er i seg seg ingen løsning, å redusere andelen kull, naturgass og olje er det.
Den kraftige økningen i el-bruk som en storsatsing på elbiler nødvendigvis vil føre til har den effekt at kraftprisen vil gå opp. Dette reduserer vår konkurranseevne betraktelig. og fører til en økonomisk stagnasjon som ikke bidrar til at vi skal kunne satse på ny energiproduksjon, men snarere faller i fellen å opprettholde status quo. Ingen tjener på dette utenom elkraftprodusentene. Og de har som kjent en enorm lobby-makt som overkjører det faktum at ikke alle norske forbrukere har råd til elbiler eller for den saks skyld å betale for dyrere el i fremtiden. Vi kan derfror forvente en økende sosial forskjell mellom de velhavende "miljøvennlige" og subsidierte og de relativt sett fattigere "miljøsvin" som må bruke fossilenergi og fyre med ved for å overleve og som vil bli beskattet ekstra for dette.
Miljø- og klimasatsingen i Norge har altså en solid sosial slagside, og har den logiske inkonsekvens at den forsåvidt legger til rette for mer bruk av fornybar kraft. Men gir ingen ny fornybar kraft. Istedet spiser den av lasset på fornybarsiden på en parasittisk måte. Dette øker presset på europas fornybare energikilder. At vi nasjonalt kan få stjerne i margen for et resultat som netto ikke gir gevinst på verdensbasis viser systemets forbannelse.
Og Norges største suksesser på klimaområdet er å anbefale dieselbiler, for så å trekke dette tilbake og kreve mer avgifter - utføre en total fiasko av en månelanding i form av mislykket forsøk på CO2 lagring - lete etter mer fossilenergi "fordi norsk olje og gass er en del av løsningen" - og å subsidiere de velsituerte med elektriske sportsbiler mens almuen tvinges til å kjøre relativt sett dyre fossilbiler, samt å betale avlat for dette.
I likhet med hydrogen er ikke el i seg selv ny energi. Elbiler bruker med andre ord av den eksisterende energi-pool. Bare ved å bygge ut fortløpende nok fornybar energi til å både forsyne elbilparken OG SAMTIDIG kutte i fossilbruk i kraftverk kan elbiler bidra. Hydrogen har den fordel at det kan produseres av overskuddskraft når energitilførselen overstiger realtid forbruk, og kompenserer for flere fornybare kilders varierende produksjon (sol,vind etc). Det satser vi ikke på. Andregenerasjonsbiodrivstoff har den fordel at det er energi fra kilder vi ikke idag bruker (avfall, treavkapp osv), og har derfor en direkte effekt som reduserer fossilenergibruk. Andregenerasjonsbiodiesel er derfor på kort og mellomlang sikt langt mer fornybart enn elbiler. Men det satser vi heller ikke på.
For å reiterere, elbiler er i seg seg ingen løsning, å redusere andelen kull, naturgass og olje er det.
Den kraftige økningen i el-bruk som en storsatsing på elbiler nødvendigvis vil føre til har den effekt at kraftprisen vil gå opp. Dette reduserer vår konkurranseevne betraktelig. og fører til en økonomisk stagnasjon som ikke bidrar til at vi skal kunne satse på ny energiproduksjon, men snarere faller i fellen å opprettholde status quo. Ingen tjener på dette utenom elkraftprodusentene. Og de har som kjent en enorm lobby-makt som overkjører det faktum at ikke alle norske forbrukere har råd til elbiler eller for den saks skyld å betale for dyrere el i fremtiden. Vi kan derfror forvente en økende sosial forskjell mellom de velhavende "miljøvennlige" og subsidierte og de relativt sett fattigere "miljøsvin" som må bruke fossilenergi og fyre med ved for å overleve og som vil bli beskattet ekstra for dette.
Miljø- og klimasatsingen i Norge har altså en solid sosial slagside, og har den logiske inkonsekvens at den forsåvidt legger til rette for mer bruk av fornybar kraft. Men gir ingen ny fornybar kraft. Istedet spiser den av lasset på fornybarsiden på en parasittisk måte. Dette øker presset på europas fornybare energikilder. At vi nasjonalt kan få stjerne i margen for et resultat som netto ikke gir gevinst på verdensbasis viser systemets forbannelse.
Dette er ikke løse meninger, men et resultat av logikk og den fysiske virkelighet. Som er ubønnhørlig og ikke tar hensyn til politiske drømmerier eller særinteressebasert lobbyvirksomhet.
Den som trodde vår avgiftsbaserte og elbilsatsende innsats i Norge betyr at vi (i betydning verden) er på rett vei, kunne ikke tatt mer feil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar