Psykose

Psykose (fra det greske ψυχή «psyke», for sinnet / sjelen, og-ωσις «-osis», for unormal tilstand) betyr en unormal tilstand av sinnet, og er en psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som «tap av kontakt med virkeligheten». Personer som lider av psykose, blir beskrevet som psykotiske.

Rapporten «Utfordringer for framtidens transportsystem» ble lagt frem onsdag. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Og her er det soleklart at de politiske memer avslører sitt psykotiske opphav. Kompromissløse meninger påstår ikke at de ansvarlige for rapporten faktisk er psykotiske. Snarere dreier det seg om en gruppetenk basert på inkompetanse, servilitet overfor det eksisterende regime og en total fraværende evne til å levere resultater som fraviker fra de politisk aksepterte memer som til nå har avslørt for alle at det offentlige er blitt ute av stand til å levere fungerende løsninger, og som heller ingen blir straffet for.

I dagens system handler det ikke om å om å finne løsninger, men å samarbeide. I kosegruppen. Resultatet er ikke viktig. Og blir heller ikke viktig når premissene er slik de er. Systemet premierer ikke-handling. Og slik har det vært lenge. Stakkars den som leverer spenstige premisser og noe som funker!

* – Vår hovedoppgave i etatene er å sørge for å ivareta samfunnets behov for mobilitet og tilrettelegge for et sikkert og bærekraftig transportsystem. Utviklingen skal skje i henhold til klimamålene, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger.

For at dette skal være mulig, må veksten i persontransport i byene skje ved økt gåing, sykling og kollektivtransport, konkluderer rapporten.

* Jernbanedirektøren understreker at det må iverksettes tiltak for å få folk til å la bilen stå.

– Alternative virkemidler for å få til det er rushtidsavgift og begrensede parkeringsmuligheter, sier hun.

*– Det kan hende at man må bruke prising for å prøve å spre kollektivtrafikken bedre utover døgnet. Det vil koste vanvittig mye penger å bygge ut kollektivtrafikken om vi skal ta høyde for rushtrafikken, sier Enger.

I rapporten foreslår derfor transportetatene køprising også for kollektivtransport.

– For å dempe etterspørselen etter de korteste turene må det også vurderes en viss betaling for alle reiser i rush, for alle med månedskort. Dette vil i praksis stimulere til at flere reiser utenom rushtiden, og til at flere går og sykler. Rushtidsproblemene og tilhørende kostnader vil dempes, forklares det i rapporten.

Så det skal bli dyrere å bruke bil. Men det skal også bli dyrere å bruke kollektivtransport. For man har faktisk allerede lagt inn i premissene at kollektivtrafikken ikke kan utbygges i takt med det faktiske behov! Så alt for mange må for all del ikke bruke kollektivtransport i rushtiden. Når folk har behov for å reise. Så summa summarum går det opp i opp. Status quo. Med mindre folk skal jollykjøre kollektivt når de egentlig ikke har bruk for det.

Og man legger til grunn at folk kan velge når de skal på jobb. Psykosen sprer seg.

The humanity!

Virkeligheten tas det ikke hensyn til. Folk er ute på jollykjøring i rushtiden, later det som om noen tror. I virkeligheten har de ikke transportbehov på den tiden. Nei - de kan jo gå på NAV - dvs bli hjemme i senga og senere på sofaen. Og drikke kaffe. Eller man kan ansette dem i det offentlige. Lage noen flere utvalg. Og drikke kaffe.

Sannheten er at (manglende) byplanlegging og (manglende) utbygging av kollektivtransport  har skapt situasjonen. En avgrunn av inkompetanse. Som selvsagt skal "løses" med samfunnets allround meme, at avgifter løser alt. Hallelujah!

Vi graver oss dypere ned i dritten. Dag for dag. Det vil snart gå opp for flere og flere at driftsutgiftene i norske byer er preventive både for menneskelig trivsel og bedrifters effektivitet. Og istedet for å levere løsninger, lever vi i Matrix, der virkeligheten er skjult bak illusjonen. Norge møter en ny hverdag uten oljeinntekter med avgifter. Og fremdeles manglende satsing på infrastruktur. Til gjengjeld blir bruken av den dyrere. Vi øker våre driftsutgifter i den tro at vi løser tidens dilemma. Som i virkeligheten er ikke-handling.

Jeg anbefaler å kjøpe aksjer i lykkepilleindustrien.

Spørsmålet er om du velger den røde eller den blå.

 Resultatet blir i dette tilfelle det samme.