Det konservative parti og fri konkurranse og sånt

Høyre, opprinnelig Det konservative parti,  fører "en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret". Men først og fremst synes Høyre at kapitalen skal eies av de få, og at kapitalen skal stå fritt til å kjøpe opp alt.

Absolutt alt. Også det som kan ses på som felles eiendom. 

Heri inbefattet infrastruktur og nasjonale ressurser.

At en slik definert privat eiendomsrett ofte vil bety at slike monopolressurser blir styrt av privat kapital totalt utenfor folkestyrets kontroll er for høyresiden uten betydning. Det er prinsippet som gjelder - penger kan kjøpe alt. Og skal få lov til det.

Dette er ingen naturlov. Det er ideologi. Og det er jo fair nok.

Noen av Kompromissløse meningers lesere (alle fem?) lurer sikkert på hvorfor en libertarianer kritiserer høyresiden. Svaret er at det er fordi det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Det kapitalistiske system står ikke for frihet. Det ligger bare ideologi i å tro det.

Statens oppgave bør være å fungere som folkestyrets "agent" i forvaltningen av naturressurser og å sikre infrastruktur.

Salg av nøkkelbedrifter, slik for eksempel Statoil, Statsskog eller Telenor, og en etterfølgende privatisering og monopolisering av de ressurser de representerer har ingenting med fri konkurranse å gjøre. Bedriftene i seg selv representerer en sær-rett, eller særfordel, som neppe lar seg forene med prinsippet om "frie markeder".

Alle private eiere i Telenor for eksempel, er direkte subsidiert av at de har fått overta et selskap bygget opp av felleskapets midler, og gitt særfordeler i markedet.

Eksempelet vei - å sette veibygging ut på anbud burde være en selvfølge. Å la private kapitaleiere eie en vei er å gi dem en monopolsituasjon. Den som eier naturressurser eller infrastruktur er per definisjon utenfor prinsippet om fri konkurranse.

Folket gjør smart i å beholde eierskap over naturressurser og infrastruktur. Alt annet er å ønske et de facto føydalsamfunn. 

Så er det jo de som mener at de som akkumulerer opp nok kapital, og altså er gode nok til det, er de "beste" til å kontrollere "alt", og at det er dårlig gjort å ikke la dem få kjøpe "alt". Til det er å si at i og med at eierskapet ikke er gitt av Gud (selv om Høyre har kristen "formålsparagraf er jo dette i så fall feberfantasier), kan man diskutere hvem som selger eierskapet til "alt". Har noen en gudegitt rett til å kjøpe hva det skal være? Hvem er dum nok til å selge arvesølvet?

Prinsippet om kapitaleierskap er uansett ikke etisk høyverdig - selv om noen liker å påstå det. Jeg skulle likt å spille monopol med de som tror det. De får begynne når jeg allerede har kjøpt opp de beste gatene. Urettferdig. You bet. Men slik er det jo også når kapital får akkumuleres opp på få hender over tid. Markedet er jo ikke rettferdig - og da heller ikke fritt - når nye aktører kommer inn på et tidspunkt der andre allerede har sikret seg indrefileten.

Monopol handler litt om flaks - men mest om statistikk. Old World Order (forgjeves forsøkt fremstillt som New World Order for å skape illusjonen av at underkastelsen skal skje en gang i fremtiden) lever nettopp godt på at noen aktører har akkumulert sine pengebinger av illusorisk pengeverdi og konsolidert sin posisjon. De eier allerede de oransje gatene. Og de røde. Og de gule. Og det meste annet.

Resultatet er Illusjonistenes makt.