Telenor

Telenor het engang televerket, tidligere telegrafverket. Idag heter selskapet strengt tatt Telenor Group, og har kommet langt siden 1855. Telenor er et aksjeselskap, og selv om staten ennå eier 54% av hele sulamitten, som omfatter en hel rekke selskaper i inn- og utland, er det mer enn nok til private investorer. Selskapet er nemlig verdt om lag 140 milliarder kroner.

Og politikere er overrasket over at kommunikasjonssikkerheten i kongeriket ikke er bedre.

Som vanlig rører de rundt i snøfokket på vidda, snøblinde og i sin egen illusjon.

Telenor skal tjene penger, ikke gi Norge sikkerhet innen telekommunikasjon.

Riktignok opererer de under lisens, og med enkelte krav, men først og fremst skal de tjene penger. I fall de ikke skal det, må største eier, Norge AS, kreve andre boller. Gjerne med rosiner i, men kort og greit andre boller.

At norsk infrastruktur henger og blør er ikke Telenors feil. Faktisk er telenettet i Norge meget bra. Bortsett fra at det rent sikkerhetsmessig er sårbart for feil eller sabotasje som en glassvase i en glassbutikk med besøk av en flokk ville elefanter. Det er med andre ord ikke bare en, men flere elefanter i rommet.

Det er Staten Norge som må definere hvordan norsk infrastruktur skal være, og hvilket sikkerhetsnivå som skal etableres, ikke Telenor. Det nytter ikke å gjemme seg bak inkompetanse og skylde på andre. Det er Stortinget som har makta. I den grad de gidder å utøve den. Når de håper alle andre har kontroll og sover seg gjennom de kjedeligste debattene får vi dagens situasjon. Som er at Telenor gjør alt de kan. For å tjene penger. Og minst mulig som de ikke tjener penger på. Som å bygge et system med god redundans.

Dette er en nasjonal oppgave, ikke et internasjonalt børsnotert selskaps oppgave. Uavhengig av politikernes håp om at ting løser seg av seg selv.

Skal så Telenor tilføres mer ressurser for å løse denne oppgaven? Pokker heller - det skal de ikke. Det er jo en gavepakke til selskapets aksjonærer og ledelse. Den gjengen skal tjene penger på sin drift av selskapet, ikke ved å ha sugerør ned i skattebetalernes lommer for å betale sine utbytter og bonuser.

Så er løsningen å ha statsetater? Pokker heller - se på for eksempel Jernbaneverket. Det er ikke løsningen!

Løsningen er selvsagt at staten må definere sine krav, og lære seg å skrive handleliste. Så får private selskaper konkurrere om hvem som best kan gjøre jobben, og til hvilken pris. Hvordan "delprivatiserte" selskaper passer inn i dette scenarioet får være et politisk dilemma. Sannheten er ihvertfall at idag er alle private aksjonærer i Telenor sponset av dagens særbehandling av et selskap som politikere som skal skrive "handleliste" egentlig er inhabile i forhold til.

Som igjen er nok en problemstilling.

Hovedproblemet er dog at noen synes å tro at ting ordner seg av seg selv, og at Telenors ledelse er Norgespatrioter fremfor kapitalister, og at ressursene blir brukt for å kompensere for statens manglende krav.

Det er supernaivt. 

På den annen side er det jo mulig at Post- og Teletilsynet er inkompetente til å skrive handleliste og istedet har vidløftige og illusoriske mål. La oss kalle det ekomloven. Som de forvalter. Og som sier at teletjenestene i landet skal være "gode". Med sukkerstrø på. Eventuellt kan det også være at tilsynet er vingestekket nok til at deres kompetanse i praksis er innemurt bak veggene i Samferdselsdepartementet. Og at de ikke har myndighet til å definere "gode" fordi ingen politisk handlekraft eksisterer på området.

Da har vi jo i så fall forklaringen, men ikke løsningen.

i 2015 bytter Post- og teletilsynet navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det høres kulere ut. Og da kan man håpe på at alt løser seg?

Det er supernaivt.