Det angres bittert hos de bemidlene om dagen. Skattesnytere går nærmest mann av huse for å tilstå i disse dager.
Det har jo gått opp for dem at det ikke er SÅ mye de sparer tross alt. De vasser jo i penger uansett. Og amnestiet ligger jo der og venter på dem.
Noe helt annet er det med de stakkarene som fikk strømmen slått av i vinter. Intet amnesti gis til de ubemidlede.
De skal lære måtehold.
Det har jo gått opp for dem at det ikke er SÅ mye de sparer tross alt. De vasser jo i penger uansett. Og amnestiet ligger jo der og venter på dem.
Noe helt annet er det med de stakkarene som fikk strømmen slått av i vinter. Intet amnesti gis til de ubemidlede.
De skal lære måtehold.
12 kommentarer:
De ubemidlede av den lavere stand skal skamme seg! Dette gjelder både når de ikke klarer å betale 2000 kroner i restskatt eller det gjelder strøm og mat! Poenget er at våre rikspolitikere kun stiller opp for seg selv og sine venner når de har snyltet på samfunnet! Slik er det bare!
Arve
Slik er det bare! Helt korrekt. Dette handler om klassesamfunn, enkelt og greit. De bemidlede begår "feil", og det er jo menneskelig å feile, så det kan godtas.
De ubemidlede derimot, skal flås. Hadde offentlig gapestokk vært i bruk, hadde den vært flittig i bruk, for å si det slik.
Samfunnet signaliserer uansett at det er fullt ut akseptabelt å gi etter for sine kriminelle tendenser - bare en er rik nok finnes tilgivelsen om hjørnet.
Igjen - du er så god til å poengtere ting at jeg tar av meg hatten.
Men til saken: Hvorfor i helvete er det sånn?! Å, jeg blir så forbanna - dels fordi jeg ikke forstår det. Etter min logikk måtte det nemlig være mer nærliggende å reagere helt motsatt; å ta de store snyterne hardt, og dem som ikke klarer utgiftene, mildere.
Hvordan klarer dere å slå dere til ro med at "slik er det bare"? Selv har jeg en trang til å forstå hvorfor ting er som de er.
Vel vi slår oss jo slett ikke til ro med det, slik folk flest gjør. Det er en ironisk bemerkning, en "latterliggjøring", om du vil av akseptert tankegang.
Laila, og Amos,
Ja, vi kan bare konstatere at det "bare er slik" - ikke fordi vi liker det, men fordi det alltid har vært slik. De fattige er ikke BARE fattige fordi de "mangler" et eller annet, men fordi samfunnet alltid har fungert slik at det forfordeler de fattige. Regelverket gir alltid de mest kapitalsterke fordelene. Det skal mye til for å snu den trenden.
Laila, takk for ros. Jeg prøver bare å si det som jeg ser det, og det er ganske enkelt ikke slik samfunnet prøver å fremstille det!
Det finnes nemlig ingen rettferdighet.
Jeg har klart meg tåleleig bra, selv om jeg ble syk, men jeg kjenner svært mange som har ikke bare fått helsa ødelagt, men også sitt økonomiske liv lagt i grus av systemet.
Nå må jeg påpeke at det faktisk var verre under forrige regjering - rett skal være rett - men den gjengse behandling av fattige er nedsettende - og ikke minst urettferdig.
Skylder en tusen kroner på strømregningen er faktisk private banker greiere å snakke med enn trygdesystemet!
Da er det noe galt.
Vel vi slår oss jo slett ikke til ro med det, slik folk flest gjør. Det er en ironisk bemerkning, en "latterliggjøring", om du vil av akseptert tankegang.
Hmmm... Jeg ser ikke det ironiske i innlegget, jeg. Er det ikke simpelthen en korrekt beskrivelse av hvordan det er, da?
Og du Laila...
Din logikk er jo selvsagt helt riktig :O)
Det BURDE vært slik at de som bevisst snyter unna penger blir tatt hardere enn de som av ren nød ikke klarer sine forpliktelser.
Det BURDE vært slikt, så absolutt. All menneskelig intelligens og rettferdighetsoppfattelse går i den retning.
Alikevel sitter fordommene fremdeles så dypt at fattige blir automatisk uglesett. Kanskje henger det igjen fra tiden med kristendom som hevdet at en fikk som fortjent - det vil si at fattige i bunn og grunn hadde seg selv og takke, og de rikeste - lensmannen og presten og storbonden hadde guds nåde...
(15 - 1700 tallets forklaringsmodell)
Men jeg tror det stikker enda dypere. Jeg tror det absolutt henger sammen med at samfunnstoppene behøver å bortforklare sin maktstatus med at deres system er godt - nærmest perfekt - og at fattige er fattige av sin egen skyld - nettopp fordi samfunnet da kan fremstå som rettferdig - mens det selvsagt ikke er det!
"Arbeidslinja" til regjeringen er jo så absolutt et resultat av slik tenkning. En er definert ut ifra hva en gjør av arbeid for samfunnet. Det betyr at alle som er for syke til å arbeide (Og langt fra alle er syke selvpåført!) automatisk blir definert som unyttige i samfunnet.
At slikt kommer fra Arbeiderpariet viser bare hvor langt en er sunket bort i fra det opprinnelige - makt korrumperer!
"Samfunnet" blir satt over individet - en er kun verdt noe i den grad en arbeider for "felleskapet". Selv om felleskapet er definert ut i fra de rikes behov - de behøver arbeidskraft!
Slik har det alltid vært. Det viktigste har vært å holde kontrollen over en arbeidsstyrke slik at det etablerte system kan fungere.
Slikt snakker en ikke om. men slik fungerer historien. Les for eksempel første del av min dissertasjon om Jack the Ripper, så ser du litt av hvordan forholdene var under industrialiseringen i England.
Langt på vei har slik utvikling skjedd i hele verden.
At arbeiderbevegelsen nå tenker mest på middelklassen er kort fortalt at det er der stemmene ligger.
Som sagt: makt korrumperer.
-"Slik er det bare", er med andre ord ikke ment som at det BURDE være slik - men en konstatering av at på tross av at alt taler for at det selvsagt ikke burde være slik ... så er det alikevel slik.
Stikk imot sunn fornuft.
Dermed blir det ironisk.
Og det er ikke vanskelig å vite hva som er galt: Vi lever i et grunnleggende urettferdig samfunn, der de rike og mektige tar for seg alt de måtte ønske bortimot uten motstand.
Ironisk, ja vel. Burde jeg le av urettferdigheten da, istedenfor å bli opprørt. Tror ikke det faller meg naturlig, men..
Forklaringsmodellen du skisserer minner veldig om endel hinduers i India. De gjør ingenting for å hjelpe tiggere og folk med handicap, fordi det simpelthen er disses karma i dette livet å ha de plagene, tenker de.
Utrolig å tenke på at lignende ideer kanskje fremdeles har sin innflytelse, og så her i Norge.
Du har nok rett i at en i stor grad er definert (eller skal vi si verdsatt) ut ifra hva en gjør av arbeid for samfunnet. Men jeg må si at den fellesskapsidé som ikke unner ethvert individ sin likeverdige plass i fellesskapet, ikke akkurat kan anses som noen "fellesskaps"idé til å begynne med. Det må da være feil ord, eller hur.
Laila,
Du ble jo opprinnelig opprørt, og det er absolutt den korrekte reaksjonen, slik jeg kan se det.
Vi skal aldeles ikke godta slikt!
Sammenlikningen med klassesamfunnet i for eksempel India er god. Slikt er systematisert i de fleste samfunn - om enn ikke alltid så åpenlyst og drastisk som i India.
Her i Norge sier vi jo det motsatte av det vi gjør, for eksempel. Uten at det gjør saken bedre, selvsagt.
Og jeg er selvsagt enig med deg angående "felleskapet". Alle "felleskap" består jo av individer. Og kan vi ikke ta vare på individer, så er det jo lite igjen å ta vare på.
:O)
Legg inn en kommentar