tag:blogger.com,1999:blog-23890558.post3823342318163042515..comments2023-06-25T14:28:06.245+02:00Comments on Kompromissløse meninger: Hvorfor har Norge gjeld?Nemohttp://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comBlogger11125tag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-76924012068614362082012-07-19T11:58:16.730+02:002012-07-19T11:58:16.730+02:00Tja, intensivstyring forutsetter kanskje en ideolo...Tja, intensivstyring forutsetter kanskje en ideologi i utgangspunktet? Ideologien om at "noen" skal ha makt til nettopp å intensivstyre. Så kommer selvsagt selve intensivet om å ha nettopp denne makten da.<br /><br />Så derfor bommer du totalt med kommentaren. Vi kan ellers gjerne være uenige.Nemohttps://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-89836934358934330592012-04-20T08:04:56.617+02:002012-04-20T08:04:56.617+02:00Morosmt å lese, Helge. Du har lest litt, men missf...Morosmt å lese, Helge. Du har lest litt, men missforstått store deler av systemet. Nå skumleste jeg igjennom, men det ser ut til at du har oversett alt som heter incentivstyring og hoppet rett over på ideologi. Det er ikke sånn ting fungerer.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-32103308732900429442011-11-29T13:41:34.685+01:002011-11-29T13:41:34.685+01:00Emil, du har god greie på dette. Og her er ikke et...Emil, du har god greie på dette. Og her er ikke et snev av ironi fra min side.<br /><br />Problemet er at selv språket som brukes er med på å skjule den egentlige funksjonen til pengesystemet.<br /><br />Mine konklusjoner er derfor ikke basert på samme virkelighetsoppfatning som det "offisielle syn".<br /><br />Sjekk hva som skjer i virkeligheten når gjeld reduseres innenfor systemet. Isolert sett kan dette skje, men globalt i en økonomi er det umulig. Så er vi da også avhengig av evig vekst og evige sykluser med gjeldsdannelse.<br /><br />Beklager sterkt at jeg ikke har hatt anledning til å svare før nå!Nemohttps://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-16508207724109213012011-11-13T21:35:06.620+01:002011-11-13T21:35:06.620+01:00Jeg vil forøvrig pressisere at mine argumenter er ...Jeg vil forøvrig pressisere at mine argumenter er under forutsetning om at tilbudet ellers er gitt. En privat bank kan naturligvis øke pengemengden (M2) hvis den har dekning for det, men norske banker er under strenge reguleringer, noe som begrenser utlånsmulighetene. Når jeg snakker om at Norges Bank er den eneste instansen som kan påvirke bankenes totale likviditet, så snakker jeg ikke om det brede pengemengdebegrepet. Det er to vidt forskjellige ting.Emilhttps://www.blogger.com/profile/00095358451040336751noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-84110296180573187902011-11-13T17:41:18.264+01:002011-11-13T17:41:18.264+01:00Tåketale? Dette er ordene til Flatner og Tornes i ...Tåketale? Dette er ordene til Flatner og Tornes i markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank. Publikasjonen ligger tilgjengelig på nett. Den heter "Bankenes likviditet og norges bank likviditetsstyring". Det er bare å google. <br /><br />De private bankene har ingenting med pengetrykking å gjøre, de låner dem kun ut. Dette endrer IKKE bankenes totale likviditet. For å gi et konkret eksempel. En privat bank låner ut 1 mill til en husholdning som dermed får 1 mill på konto. Disse brukes til å betale for et hus. Den gamle eieren av huset får pengene på innskuddskonto, som tilfeldigvis har samme bank som den nye eieren av huset. Hva har skjedd? Jo, pengene som banken har lånt ut har kommet tilbake til den samme banken. Likviditeten er dermed uforandret, men pengene har skiftet eier. Men det har ikke blitt noe mer penger i systemet. <br /><br />Angående spørsmålet ditt om rentene som skapes: Sentralbankene "trykker" penger som dermed gir grunnlag til å betale renter. Disse lånes eksempelvis ut til bankene gjennom F-lån osv. Dette øker likviditeten i banksystemet i sin helhet og er i tråd med Milton Friedmans kvantitetsteori: MV = PY, der M = pengemengde, V = omløpshastigheten på penger, P = prisnivå og Y = BNP. Hvis inflasjonen skal holdes på samme nivå (endring P=0) og V er konstant (endringV=0) må det ”trykkes” penger i økonomien tilsvarende veksten (M = Y). Det er nettopp det sentralbankene verden over gjør, som dermed gir grunnlag for å betale renter. Dette skaper forøvrig ingen statsgjeld, med mindre staten låner ”nytrykte” penger av sentralbanken ved å utstede statspapirer (statsoblasgjoner/statssertifikater). <br /><br />Du bør være forsiktig med å uttale deg om HVEM som ikke forstår konseptet her……Emilhttps://www.blogger.com/profile/00095358451040336751noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-13012303192091087292011-11-11T08:48:55.968+01:002011-11-11T08:48:55.968+01:00Ja, jeg skjønner at du ikke skjønner hele konsepte...Ja, jeg skjønner at du ikke skjønner hele konseptet her, og har klokketro på den forklaring myndighetene ønsker at vi skal tro på.<br /><br />Det er jo forsåvidt forståelig at de ønsker dette, fordi et fiat-pengesystem er avhengig av tillit.<br /><br />Helt enkelt - idet penger skapes i systemet skapes ikke samtidig pengene som skal betales i renter. Dette er velkjent, og var faktisk påpekt allerede i middelalderen. At systemet er innfløkt og internasjonalt gjør det vanskelig å ha oversikt, og gjør det mulig at "noen" isolert sett kan nedbetale gjeld, men ikke globalt.<br /><br />Dette er en matematisk sikkerhet, totalt uavhengig av diverse snikksnakk om hvordan systemet "egentlig fungerer"<br /><br />Du mener bankene ikke bestemmer likviditeten. Dette er tåketale. Bankene fungerer innenfor et banksystem der sentralbankene er en integrert del. Å se på systemets enkeltdeler istedet for helheten er ofte brukt for å isolere seg fra kritikk.Nemohttps://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-9107613611463985612011-11-07T13:18:21.764+01:002011-11-07T13:18:21.764+01:00Jeg har ikke sagt at det ikke er problemer i inter...Jeg har ikke sagt at det ikke er problemer i internasjonal økonomi. Vet ikke hvor du tar det fra. <br /><br />Du skriver følgende: <br /><br />"Forstår man hvordan pengesystemet fungerer, forstår man altså at når gjeldsbyrden i samfunnet ellers er mer eller mindre mettet, må staten ta opp lån for å holde hjulene i gang."<br /><br />Du sier deg også enig i følgende utsagn av Andreas Kjelsaas:<br /><br />"Dersom staten betalte ned gjelden ville pengemengden krympe betraktelig og uten nok penger i sirkulasjon vil handel og produksjon minke."<br /><br />Disse sitatene kan ikke feiltolkes, og det du skriver her er ikke riktig. Derimot er jeg ikke uenig i at hvis staten nedbetalte gjelden sin ville det skapt økonomiske problemer. Men jeg er uenig i at det ville minket pengemengden. Jeg er også uenig i at staten må ta opp lån for å holde hjulene igang når gjelden ellers er mettet. Staten tar opp lån blant annet for å forhindre inflasjon. Andre grunner til at staten tar opp lån har jeg allerede argumentert for under den første kommentaren. <br /><br />Videre skriver du følgende: <br /><br />"I det øyeblikk mer gjeld nedbetales enn det som skapes (egentlig lenge før), kollapser systemet, og det er ikke mer penger i bankene." <br /><br />Dette er heller ikke riktig. Hvis en husholdning nedbetaler gjeld kan en bank kjøpe obligasjoner eller andre formuesverdier av andre banker. I praksis blir dette bare en overføring mellom to banker og i slutten av dagen vil overskuddet i banksystemet havne på foliokonto i Norges Bank, siden norske banker er i netto fordringsposisjon i forhold til staten. I dette eksempelet har en husholdning nedbetalt gjeld uten at det er skapt mer gjeld. Men du mener altså at "i det øyeblikk mer gjeld nedbetales enn det som skapes (egentlig lenge før), kollapser systemet". Dette er derfor ikke riktig. <br /><br />Det er ikke sånn at bankene bestemmer likviditeten i markedet. Bankene bidrar til å øke pengemultiplikatoren, dvs hvor ofte pengene skifter eier. Men den totale pengemengden forblir uforandret. Det er ene og alene kun Norges Bank som kan endre den totale likviditeten i banksystemet.Emilhttps://www.blogger.com/profile/00095358451040336751noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-25569319999386552682011-11-01T18:19:25.553+01:002011-11-01T18:19:25.553+01:00Emil, hvis du har blitt skolert innen standard øko...Emil, hvis du har blitt skolert innen standard økonomi idag ser du selvsagt ingen problemer. Og vi har ingen problemer med Internasjonal økonomi. Move on. nothing to see.<br /><br />Men selvsagt er dette feil, og det innser snart alle. Det vi behøver er en pengereform, ikke <br /><br />Poenget med bolig illustrerer imidlertid at du tar feil, ikke omvendt. Det svarer seg IKKE å prøve å spare seg inn i boligmarkedet. Derimot svarer det seg å ha gjeld på bolig. Sparing i bolig er ikke en del av banksystemet og er derfor i denne debatten irrelevant. Systemet favoriserer med meget god margin opptak av lån fremfor sparing. Det er derfor bedrifter nettopp gjør det. Tar opp gjeld. Og det er blant annet derfor økonomien kollapser når det ikke finnes penger til utlån.<br /><br />Du leste forøvrig feil når du sier jeg mente det å bruke oljefondet ville skapt gjeld. Les heller hva jeg sa. Å nedbetale den totale gjelden i en økonomi skaper en økonomisk krise, derfor er det ikke bare å betale ned gjeld uten videre. <br /><br />Forøvrig er det nødvendig å forstå fraksjonsbanksystemet for å forstå sammenhengen mellom gjeld og penger. Det begynner jo å bli tydelig at selv ikke økonomer forstår det.<br /><br />Spør deg selv hvem som lager pengene som renter skal betales med. Som en begynnelse.<br /><br />http://earthsociety.org/wordpress/archives/168Nemohttps://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-45316095048885894162011-11-01T14:45:44.048+01:002011-11-01T14:45:44.048+01:00Vet ikke hvor du har fått din økonomiske skolering...Vet ikke hvor du har fått din økonomiske skolering med her er det mye feil. Hvis staten nedbetaler sin gjeld blir det mer likviditet i systemet, ikke mindre. Artikkelen til Andreas Kjelsaas i ABC nyheter er dermed fullstendig feil. Staten har gjeld av flere grunner, se feks norges bank sine hjemmesder. Som du sier kunne de nedbetalt gjelden sin, men hvordan skulle de da finansiert daglige forskjeller i inntekter og utgifer? Alternativet er å ta pengene fra oljefondet, men det å selge seg ut og inn av dette fondet ville kostet mye. Videre sier du at systemet favoriserere gjeld og ikke sparing. Det å investere i å kjøpe en bolig gir formue, og er sånn sett en avansert form for sparing. Det er jo bedre det enn å konsumere bort pengene på tull. Norge kunne forøvrig brukt hele pensjonsfondet hvis de ønsket. Dette ville på sin side skapt inflasjon og en omfordeling mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor, ref hollandssyken. Du skriver at det ville skapt gjeld å nedbetale dette Feil, feil, og atter feil.Emilhttps://www.blogger.com/profile/00095358451040336751noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-81260664777593599022010-09-11T11:51:03.920+02:002010-09-11T11:51:03.920+02:00Aye. Golden Gekko. Alkymisten.Aye. Golden Gekko. Alkymisten.Nemohttps://www.blogger.com/profile/04611653031069293465noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-23890558.post-70817309212522235132010-09-10T21:18:11.945+02:002010-09-10T21:18:11.945+02:00Ansvarlig. Gekko-menn i dress. Ord som mister sin ...Ansvarlig. Gekko-menn i dress. Ord som mister sin mening.Admiral_Gringohttps://www.blogger.com/profile/02567416142455803356noreply@blogger.com