Breivik og psykiatrien

Den vitenskapelige gyldigheten av schizofreni og symptomene som definerer sykdommen, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, har blitt kritisert.[25][26] I 2006 organiserte en gruppe forbrukere og fagfolk innen mental helse en kampanje i Storbritannia (Campaign for Abolition of the Schizophrenic Label) for avviklingen av diagnosen schizofreni. Kampanjen hevdet at diagnosen er for uensartet og er stigmatiserende, og oppfordret til innføring av en biopsykososial modell. Andre britiske psykiatere hevdet derimot at begrepet schizofreni er et nyttig, om enn provisorisk konsept.[27][28]

Et tilsvarende argument er at de underliggende problemene ville bli bedre ivaretatt dersom schizofreni anses som et spekter av tilstander,[29] enn som en diagnostisk kategori basert på en vilkårlig grenselinje mellom hva som er normalt og og hva som er sykt.[30] Denne tilnærmingen viser seg å være i tråd med forskning på schizotypi, og med en relativt høy forekomst av psykotiske opplevelser blant den generelle befolkningen.[31][32][33] I samsvar med denne observasjonen påpekte psykologen Edgar Jones og psykiaterne Tony David og Nassir Ghaemi, etter å ha kartlagt eksisterende litteratur om vrangforestillinger, at definisjonen av vrangforestillinger av mange blir ansett som ufullstendig.[34][35][36]

Nancy Andreasen, en ledende skikkelse innen schizofreniforskningen, har kritisert de gjeldende DSM-IV og ICD-10-kriteriene, og sier at den diagnostiske gyldigheten ofres til fordel for en kunstig pålitelighet. Hun hevder at et overdrevet fokus på psykose i de diagnostiske kriteriene gjør at mer grunnleggende, kognitive svekkelser blir ignorert fordi de arter seg på mange ulike vis og derfor er vanskeligere å diagnostisere.[37][38] Dette synet støttes av andre psykiatere.[39] På samme vis hevder Ming Tsuang og kolleger at psykotiske symptomer kan være en felles tilstand ved en rekke lidelser, herunder schizofreni, og advarer om at det finnes lite grunnlag for å anse definisjonen i DSM-IV som den «sanne» definisjonen av schizofreni.[29] Neuropsykolog Michael Foster Green gikk enda lenger, ved å foreslå at forekomsten av spesifikke nevrokognitive mangler kan brukes til å konstruere fenotyper som kan være alternativer til de som er rent symptombasert. De nevrokognitive manglene kan arte seg som svekkede, grunnleggende kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning.[40][41]

Det har også vært omstridt at affektive komponenter ikke er med i kriteriene for en schizofrenidiagnose, til tross for at de er hyppig tilstede i klinikken. Utelukkelsen av affektive faktorer i DSM har resultert i en egen og «nokså innviklet», separat lidelse - schizoaffektiv lidelse.[39] Enkelte psykiatere har helt og holdent avvist begrepet schizoaffektiv lidelse som egen lidelse.[42][43] Det kategoriske skillet mellom stemningslidelser og schizofreni, kjent som Kraepelins dikotomi, har også blitt utfordret av data fra genetisk epidemiologi.[44]

Anti-psykiatribevegelsen, mest aktiv på 1960-tallet, går imot det skolemedisinske synet på schizofreni som en sykdom.[45] Psykiater Thomas Szasz hevder at psykiatriske pasienter er personer med ukonvensjonelle tanker og atferd, diagnostisert av samfunnet som en form for sosial kontroll, og derfor er diagnosen «schizofreni» bare en sosial konstruksjon.[46] The Hearing Voices Movement hevder at mange av de som er blitt diagnostisert som psykotiske, har behov for at opplevelsene deres blir akseptert og verdsatt heller enn å bli medikalisert.


Fra wikipedia

Som vanlig reagerer vårt samfunn med å sykeliggjøre. Det er tryggest.

Lemenår

Mens det norske sosialdemokratiet og dets kapitalistiske håndtlangere bejubler funn av mer olje i nordsjøen, mens Statoil griser til verden med tjæresandprosjekter, og mens vi gnir oss i hendene fordi vi tjener nok penger til (kanskje) å kunne betale ut pensjoner som pengesystemet ellers ville ha ødelagt i inflasjonsgalskap - kort sagt, mens vi lever i en gal verden der miljøødeleggelser premieres og der verdiskaping spiller annenfiolin til selve pengesystemets opprettholdelse - og der puss og gørr fra systemets zombiesår bortforklares for en tanketom befolkning som ikke kan se annet enn at de i grunnen har det bra bortsett fra de få som ikke helt henger med, men det er jo deres egen skyld - og folk jobbet for seg selv før i tiden, men jobber nå for samfunnet, og det må jo være bra og slikt, og runddansen fortsetter i det uendelige uansett, og så snakker vi litt om dette og hint og hvor var du da Brå brakk staven og Sigrid søker kjæreste og månelandingen slo feil, men det gjør ikke noe, for det blir uansett for dyrt å redde jorden ikke det at vi har en annen, men for pokker det blir for dyrt, selv om klimafornekterne tar feil og alt det der men vi kan likegodt kjøre på som lemen helt til det blir punktum

Og CO2 nivået er nå 392 ppm, og IEA advarer om ulevelige forhold om hundre år.

Jeg tror de tar feil. Det blir neppe ulevelig før om et par - tre hundre år.

Men lenge før den tid kollapser økonomien og pengene blir null verd uansett. Alle oljepengene. Men kapitalistene har kjøpt opp eiendom de, og sitter i sine bunkerser når verden kollapser under sin egen dumhet.

For det er slik naturen fungerer i lemenår.

Eliten har skjønt dette. Vi må følge våre instinkter, ikke vår fornuft. Noe blinker - det må vi ha. Og selv om Quislingene før eller siden blir avslørt - av verden, ikke av teoretisk fysikk, for det skjønner vi kollektivt ingenting av selv etter en tur innom en middelmådig skole - selv om "alle" stemmer Miljøpartiet De Grønne om femti år i rent selvforsvar - så er det nå engang slik at da er vi døde og under torva - uten våre Mercer og flatskjermer - men med en sikkerhet om at vi overlot verden til våre barn slik bare vi kunne.

Lemenår.

Money as Debt II

Og så kom Kina ...

Kina dominerer snart romfartsteknologi.

Og det sier litt om makt(om)fordelingen idag. USA er i bunnløs gjeld. Europas økonomiske system står på avgrunnens rand.

Kina har siden 80-tallet gått over til stadig større andel av privateid industri. Men statskapitalismen dominerer ennå. Ordet å legge merke til er kapitalisme - ikke stat. For Kina konkurrerer i virkeligheten i et marked med syke og skrøpelige økonomiske systemer og vinner fordi de har forstått at verdiskapning er sterkere enn verdiflytting. Det er det vesten gjør idag. Vi lever i stadig større grad på et økonomisk system der kjøp og salg av aksjer og derivater blir viktigere enn verdiskapning. Vi tror pengene og grådighet i seg selv er viktige, mens de selvsagt ikke er det.

Så kan Kina produsere verdier, mens vi kjøper dem mens vi kan. Og mens den Kinesiske dragen vokser.

"As its GDP has increased, China has become more assertive regarding international issues. Those countries on its periphery--Korea, Japan, Taiwan and the ten Asean countries (Brunei Darussalam, Cambodia, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, the Philippines, Singapore, Thailand and Vietnam)--have felt China's growing influence. When these states make policy decisions they now have to take China into account. There is no direct intimidation, but, by denying access to its huge consumer market, China can punish those who are against its interests. Therefore, none of these countries wants to be viewed as antagonistic. Increasingly, this same pressure is being felt worldwide: The balance of power has changed.", Forbes Magazine – December 20, 2010.

Og så dominerer kineserne. Hvis de ikke går i samme fella som andre ...

Ryfast og møkkamenn

Ok, så har jeg brukt opp alle fornuftige titler om emnet...

Poenget er uansett at Ap gjorde et brakvalg i Strand kommune ved å gå ut MOT Ryfast-prosjektet. Dog er det få som tror prosjektet blir stanset, til tross for at det er flertall mot prosjektet i befolkningen i Strand og Forsand. Slik fungerer det representative demokrati. Eller det vil si, slik fungerer det ikke, fordi vi har partistyrt parlamentarisme istedet.

Men nok om det. Politikerforakten florerer og det er en grunn til det, for å si det slik.

Alternativ til dritten "ingen" vil ha: 7 milliarder+ kunne sikkert betalt for en skikkelig og sivilisert undergrunnsbane mellom Stavanger og Sandnes, med underjordiske stasjoner eksempelvis ved Stavanger sentrum - Sentralsykehuset - Hillevåg - Universitetet - Sola Flyplass - Forus - Sandnes sentrum. Systemet kan selvsagt utvides etter behov. Og kanskje til og med legges innom Hundvåg.

For Ryfastprosjektet blir for dyrt for oss i Ryfylke. Det vil ikke være mulig å pendle til lavtlønnede yrker (NAV neste?). Det legger opp til en økning i biltrafikk. Det vil være helseskadelig for alle som må dagpendle i eksos og støv. Man kan ikke lenger medbringe sykkel til Stavanger via ferger. Turistene får ikke se den fantastiske fjorden vår. Etc.

At Stavanger ønsker gratis tunell til Hundvåg fordi de ellers er sperret inne og ikke kan ekspandere videre er ikke et argument vi i Ryfylke kan akseptere uten at Stavanger i det minste tar sin del av kostnaden. Og - som sagt - siviliserte byer bygger undergrunnsbaner, ikke bilveier.

Råd til Stavanger - la være å ønske at små kommuner må slå seg sammen. Slå dere heller sammen med Sandnes - det er her det reelle problemet ligger. Sandnes har store områder som kan utbygges. Idag blir dette et nettotap for Stavanger. Derav desperasjon...

Råd til politikere, tør å stemme mot det dere er mot (ikke sant, Sandnes?), og forstå generellt at dere skulle representere ikke konspirere.

Smoke & Mirrors

Samfunnsutviklingen er den store miljøsynderen. I den grad man skal utpeke syndere.

Normalt utpeker man mål som lyspærer, bilister, emballasje og manglende miljøinteresse. Vi fyrer for eksempel godt om vinteren i Norge. Fy!

Slikt snakk er Smoke & Mirrors. Dog er jeg ikke sikker på at formålet er å forvirre eller lyve. Det er kanskje heller et utslag av den menneskelige egenskap å rett & slett ikke være klok nok til å se sammenhengene. Vi lever jo stort sett i en egendefinert virkelighet.

Ok. Alle forstår at med økende velstand har også antallet biler eksempelvis økt. Da er det altså slik at økt bilbruk skyldes at vi er blitt rikere, og det er jo bra? Så da må det være slik, fordi vi ikke ønsker å bli fattige igjen. Eller hur?

Feil. Økt bilbruk skyldes i det aller vesentligste at samfunnet har utviklet seg fra å integrere arbeid og bosted til å skille dette. Hadde behovet for transport vært det samme som før, ville alle forsøk på å begrense bilkjøring blitt overoppfyllt over natten.

I 1946 reiste en gjennomsnittsnordmann 4 kilometer daglig. 1,8 km var (fremdeles gjennomsnittlig) med tog. I dag reiser vi gjennomsnittlig 38,5 kilometer. Bruken av tog har ikke gått opp (prosentvis), mens bruken av bil og fly har økt dramatisk.

Hvorfor? Forutsatt at folk i det daglige ikke flyr eller kjører bil hovedsaklig fordi de synes det er så forbasket morsomt å kjøre jolly, så er det fordi samfunnet har forandret seg. Og forutsatt at samfunnet har forandret seg, så må folk flest tilpasse seg dette.

Fordi fysisk transport av et legeme ikke kan foregå i en egendefinert virkelighet, men i den virkelige virkelighet. Capische?

Istedet for å se med lupe på mikrokosmos, må politikere og andre lobbyister se på helheten, makrokosmos. Men det er altfor vanskelig...


Kilde for tallmateriale