Kompromissløse meninger

"In Vinculis Etiam Audax"

torsdag, juli 23, 2009

Drypp om den politiske stoda - usannsynlig begredelig

Man er da på ferie, og har det etter forholdene bra, men kan ikke annet enn å føle en stigende oppgitthet over den totale inkompetanse og avsindighet som preger den politiske styringen i landet.

Regjeringen som skulle månelande for miljøet, er nå på utkikk etter mer fossilenergi på stadig mer sårbare steder. Satsing på fornybar energi er på all time low.

Kortsiktig gevinst er blitt Gud - og langsiktige konsekvenser overlates til etterslekten. Nytenkning og bærekraft er bare ord.

Samtidig - og helt i samme trend - setter man økonomien foran barnas sikkerhet. Skolebarn skal stå på bussen, fordi det sparer penger.

Ulykker skjer jo uansett så sjelden. Dog hender de jo.

Men det er lett å ha god samvittighet når det ikke gjelder ens egne barn. Et - av mange - gode argumenter for at ressursbruk i samfunnet bør bestemmes desentralisert og lokalt. Ikke av overformynderske forordninger av en elite som snart går seg vill i egne særfordeler, høy lønn, og avstand fra virkeligheten.

Og ikke tro en annen regjering sørger for noe bedre. FrP stiller som garantist for at penger skal telles. Penger er Gud.

Det er sikkert derfor politikere i solidaritetens ånd ikke lever på vassgraut. Noen må jo forbruke ressursene man tjener på olje og sparer på skolebarn. Sparsommelighet bør overlates til de svakeste. Som ikke engang får feriepenger. Eller lov til å ta ferie. Jeg snakker selvsagt om sosialklienter og trygdede. Noen burde vært anmeldt til barnevernet. Og det er ikke gitt at det er foreldrene, for å si det slik. Når jeg er inne på slike tanker kan vel nevnes at sosialklienter også blir fratrukket barnetrygden. Nuvel, kommuneøkonomien reddes jo ikke av det, men alle bekker små...

Dette skulle imidlertid handle mest om tvangstanken om at økonomi er Gud. Det er ikke slik. Spiser DU vassgraut hver dag til hvert måltid for å spare? Gir det et godt liv?

Selvsagt er det ikke slik. Det er ikke noe poeng å forbruke mer ressurser enn nødvendig. Men det er heller ikke nødvendig å spare seg til fant.

Dog - politikerstanden sparer oss alle til fant - ikke inkludert seg selv. Det forklarer vel alt.

Dette er ikke et uttrykk for politikerforrakt. Bare et hjertesukk om at vi kanskje bør begynne å betale dem det de er verdt. Det ville spart oss endel penger. Kanskje vi også i samme solidariske ånd burde konkurranseutsette politikerstillinger i utlandet?

Eller kanskje vi burde erstatte flertallsdiktaturet med lokaldemokratiet?

mandag, juli 20, 2009

Fremtidens drivstoff?


I nyhetsbildet er det fremme en sak der amerikanske forskere har funnet opp en katalysator som effektivt kan skille ut hydrogen fra urin. Muligheten for at fremtidens biler kan gå på hydrogen fra urin er dermed tilstede.

Og det er jo forsåvidt spennende nyheter.

Rent bortsett fra at det sannsynligvis aldri vil skje.

Den reelle nyheten her er ikke at biler kan gå på tiss, men at man har funnet en effektiv måte å spalte hydrogen fra nitrogenbasert væske. Problemet med hydrogenbiler er at skal hydrogenet lagres som gass behøves store, tunge beholdere som må tåle store trykk. Disse finnes, men er dyre. Gasser er vanskelige å lagre om de ikke kan gjøres om til væske på grunn av sitt volum, og hydrogen behøver desverre lav temperatur for å gå over til væske, selv under trykk.

Det geniale vil dermed være å kunne produsere en væske som inneholder hydrogen og som enten er direkte brennbar eller, som med denne nye teknologien, lett spaltbar - fordi rent hydrogen lett kan brukes i både brencelceller og i lett ombygde ottomotorer ("bensin"-motorer).

Faktisk var noen av de første forsøkene på bilmotorer basert rundt hydrogen som drivstoff, men ble forkastet fordi bensin og diesel ble så lett tilgjengelig. Det er derfor ingenting teknisk i veien for å bruke hydrogen som erstatter for fossile drivstoff i biler, båter og forsåvidt også fly.

Bensin og diesel brenner. Hvorfor? Fordi de inneholder hydrogen. Stikkord: Hydro-karboner. Resultatet av forbrenning er blant annet vanndamp - men også store mengder CO2 og giftstoffer. Motorer som går på rent hydrogen vil selvsagt være vesentlig renere og hovedsaklig bare ha vanndamp som utslipp.

De fleste vil imidlertid ha problemer med å tisse tanken sin full, og biler som går på urin vil også ha problemer med diverse urenheter som nødvendigvis må renses og kastes på en forsvarlig måte.

Et annet, og sannsynligvis mer realistisk scenario, er at en kunstig blander inn hydrogen kjemisk i en (nitrogenbasert) væske. Dette er en tanke jeg har hatt lenge, men ikke klart å løse teknisk, fordi resultatet av blandingen måtte være like brennbar som dagens drivstoff, uten at prosessen med å lage den måtte være for energikrevende. Men løsningen er her. En nitrogenbasert væske kan nå likegodt spaltes på stedet, istedet for å forbrennes direkte, og motoren gå på rent hydrogen. Bærervæsken kan resirkuleres ved pumpestasjonene. Eller, hvis spaltingen av væsken er fullstendig, kan nitrogenet slippes ut direkte. Dette er en ufarlig gass som allerede finnes i store mengder i atmosfæren, har ingen negativ innflytelse hverken på planter eller dyr, og gir ingen drivhuseffekt.

En slik prosess vil måtte bruke energi både under produksjonen av hydrogen og med stor sannsynlighet også under den kjemiske blandingen av hydrogenet og væsken. Mange har kritisert hydrogen som drivstoff fordi det krever energi å produsere. Imidlertid er dette ikke et gyldig argument. At vi idag ikke behøver å bruke energi på å lage olje er fordi den allerede finnes. Men disse lagrene er ikke uendelige, og bruken av fossilenergi har også en rekke miljømessige ulemper. Å tro at vi i fremtiden skal kunne ha tilgang på "gratis" energi er ikke bare urealistisk, men direkte misforstått. Oljeproduksjon koster uansett i virkeligheten enorme summer og krever bruk av store menneskelige ressurser, og miljøskadene kan knapt måles i penger.

Et eksempel: Vi forbruker idag millioner av batterier per år, disse koster både energi å lage, og er et stort søppel- og miljøproblem. Energien vi får ut er vesentlig mindre enn energien vi bruker for å lage batteriene. Ifølge hydrogenkritikernes argumentasjon burde derfor batterier være uøkonomiske og umulige å bruke. Det er de ikke. Tvert imot.

Faktisk kan også batterier drives av urin. Dette gir muligheter også for elektriske biler. Dog med samme caveat - jeg tror en kommersiell energibærende væske vil være løsningen.


Poenget er uansett at hvis vi produserer nok energi (tips: geotermisk), og kan lage nok hydrogen, spiller det ingen rolle om prosessen har tap så lenge et slikt drivstoff direkte kan konkurrere i pris (dvs også i total ressursbruk) med fossilenergi. Selv om et slikt drivstoff blir vesentlig dyrere enn dagens bensin og diesel vil det kunne konkurrere på grunn av avgiftene. Og man vil vel ikke pålegge nullutslippsdrivstoff avgifter?

Vel, det skal man ikke være så sikker på med nåværende politiske avsindighet - men teknisk sett er ihvertfall nullutslippsdrivstoff mulig og konkurransedyktig.

Spørsmålet er snarere om vi virkelig prioriterer miljøet og fremtiden - eller om alt bare skal være prat - og ikke minst om vi kan fravriste fossilmafiaen kontrollen over energien.

Les mer.


onsdag, juli 08, 2009

Anarkiets og Piratenes illusjon - en Libertariansk analyse


Anarki er ikke kaos. Det er tenkt å være et system der individet styrer seg selv. Illusjonen består i at mange ikke forstår at intet individ lever i et vakum. Når interaksjon med andre skjer - og det er uungåelig - må det eksistere et system av gjeldende regler for hvordan denne interaksjonen skal foregå. Ellers blir samfunnet (definert som summen av interaksjoner mellom individer) et sted der den anarkistiske drømmen om likhet degenererer til en situasjon der den med mest innflytelse i praksis bestemmer.

Og å tro at alle kan være/forbli like er uredelig. Det er ingen slik presedens i noe naturlig system. Dyr blir ikke født like. Dyr har ingen rettigheter. Dyr har kanskje ingen "eiendeler" i likhet med mennesker, men beskytter alikevel ofte sitt territorium, som er ekvivalent med eiendom. Dyreriket er det nærmeste en kommer et naturlig anarkistisk system. Men det innehar ingen av de fordeler anarkismen påstår å understøtte. Og det er ikke engang anarkistisk slik anarkister ville definert det. Fordi anarkisme er ingen naturlig tilstand.

En utvikling mot likhet må derfor per definisjon innebære en bruk av et regelverk. Og et regelverk må håndheves. Håndheving krever bruk av makt. Så enhver anarkist som påstår at håndheving av regelverk er misbruk av makt har allerede avslørt en grunnleggende dichotomi i sin versjon av anarkistisk tankegang.

Når et fornuftig regelverk for menneskelig interaksjon eksisterer, hevder mange anarkister (og libertarianere) at regelverket ikke er gyldig med mindre en aksepterer det. Denne tankegangen tar forbehold mot at noen eventuellt ikke ønsker spilleregler. Logisk nok kan imidlertid disse menneskene da ikke påberope seg noen form for beskyttelse mot noe som helst - deriblant at noen ønsker å bruke et regelverk mot dem som de ikke har akseptert.

Men de vil påberope seg retten til å ikke bli utsatt for initiell vold eller makt. Imidlertid er selv denne regelen et resultat av et regelverk. Dette prinsippet eksisterer ikke a priori. Man må akseptere at et system som eventuellt er basert på prinsippet om å ikke initiere vold ikke kan utøve slik vold og dermed bryte med egne prinsipper. Retten til ikke å bli utsatt for initiert vold i et slikt system er dermed logisk. Å være annerledes gir ingen rett til at flertallet skal tvinge en til noe, eksempelvis.

Dog er det en hake. En catch-22 for alle som tror at det å stille seg utenfor et slikt regelverk gir carte blanche for oppførsel. Idet man selv initierer vold blir en mulig motreaksjon ikke initiell bruk av vold eller tvang. Man kan dermed ikke påberope seg immunitet fra initiell bruk av vold, og kan derfor bli påvunget en reaksjon fra et regelverk selv om man ikke anerkjenner det.

Dette prinsippet er brukt i begrepet "estoppel" innen rettslig jargong. Kort forklart er det et prinsipp som eksluderer retten til å fremsette et rettslig krav som er inkonsistent med tidligere oppførsel eller påstander. Med andre ord, å påberope seg en rettighet til å ikke bli utsatt for vold blir nullet av at man tidligere har påvist at man ikke selv respekterer en slik rettighet. Dette er et svært viktig rettslig prinsipp som jeg har inntrykk av at er lite kjent utenfor jussen. De facto gir dette prinsippet et grunnlag for å reise krav om straff som ikke er definert av for eksempel statens arbitrære lovgivning. (Stat-isme, dagens regime, gir imidlertid staten en slik fullmakt utenfor begrepet estoppel, men det undergraver ikke prinsippets gyldighet, det beviser bare at staten ikke alltid ønsker å kunne underbygge logisk sine forordninger).

Er man ikke fornøyd med tingenes tilstand i et system basert på estoppel har man selvsagt fremdeles muligheten til å reise til, eller forsøke å skape, et konkurrerende samfunn der en definerer sine egne lover. Gjerne et piratsamfunn. Dog kan man ikke påberope seg immunitet fra å bli utsatt for represalier eller voldsbruk fra andre samfunn hvis en selv initierer vold eller maktbruk mot andre stater. Samfunn som ikke regulerer voldsbruk overfor andre samfunn overhodet er dermed fritt villt og må leve med det.

Da gjenstår selve definisjonen av voldsbruk. Og her faller anarkiets definisjoner gjennom totalt. Anarkiet misliker ulikhet så sterkt at en ikke aksepterer prinsippet om eiendomsrett (Proudhon eksempelvis). Å stjele eiendom fra andre er derfor ikke en utøvelse av vold, fordi eiendom ikke burde eksistere.

Men eiendom eksisterer selvsagt. Selv i de mest blodrøde kollektiver har man enkelte uskrevne regler om at man ikke akkurat stjeler hverandres underbukser - for å sette det på spissen. Og selv i slike kollektiver fordeler man arbeidsbyrden noenlunde rettferdig. Man blir ikke populær om man snylter på alle andre konstant. Om slike regler er skrevne, uskrevne, mykt eller hardt håndhevet er irrelevant.

Å stjele eiendom er imidlertid i høyeste grad voldsbruk. Å drepe noen med øks er ikke akseptert - og vil så absolutt defineres som voldsbruk av de aller fleste med noenlunde vett. Å ta fra noen klærne en kald vintersdag slik at vedkommende fryser i hel gir imidlertid samme resultat, selv om man ikke nødvendigvis utøver direkte fysisk vold mot personen. Å ta fra noen maten bokstavelig talt fra munnen er også voldsbruk. Og gir over tid samme resultat som øksebruken. Å sette noen i bur er å frarøve dem muligheten til å bruke omgivelsene til å skaffe livsnødvendigheter.

Med andre ord, mennesket er altså avhengig av å bruke omgivelsene omkring seg, og også å erverve seg fra disse omgivelsene personlig eiendom. Å stjele personlig eiendom fra et menneske er å utsette dette mennesket for voldsbruk. Akkurat som om man skulle stjele redet fra et fuglepar med det resultat at fugleungene fryser i hel.

Arbeidsinnsats må nemlig ha forutsigbare rammer, fordi ethvert individ vil måtte prioritere sin innsats i en verden med begrensede muligheter og ressurser slik at primære behov løses. Når rammeverket blir uforutsigbart på grunn av at kriminelle eller snyltere initierer voldsbruk eller tvang, må samfunnet eller individet søke beskyttelse for slik voldbruk. Og slik beskyttelse bør være basert på prinsippet om estoppel og at initiell bruk av vold og tvang er ulovlig. Dette gir det mest logiske og fornuftige samfunn.

Anarkistenes illusjon om at likhet er et mål i seg selv og Piratenes illusjon om at initiell voldsbruk mot eiendomsrett kan forsvares diskvalifiserer begge filosofier fra å kunne kalles logiske eller naturlige.

Og derfor er selvsagt Libertarianismen, som aksepterer retten til eiendom, den mest fornuftige løsning. Interessant nok vil også et libertariansk samfunn ikke ha problemer med å akseptere anarkistiske eller sosialistiske interne samfunn. Nok en grunn til å holde en knapp på libertarianisme som gir tre ønsker i ett. Det er faktisk mulig. Dog gir libertarianismen ingen garanti til slike andre samfunn, og tillater dem heller ikke å snylte på andres ressurser - bare sine egne.

Les mer.

mandag, juli 06, 2009

Kulturdebatt

HenrikWL har på sin Tankebøtte invitert til en debatt om internett, kultur og spesiellt Cory Doctorows tanker omkring dette. Stikk gjerne innom der og delta.

Kompromissløse meninger kjører på litt halv maskin nå som jeg egentlig har ferie, men jeg deltar selvsagt i en slik interessant debatt, og det bør flere.

søndag, juli 05, 2009



Ville du kjøpt denne t-skjorten for 1 kr? Hvis Kompromissløse meninger solgte den? God kvalitet fra samme produsent som TPB kjøper den fra...

Og i fall du synes dette er feil, hvorfor det?


Er det slik at også piratene hegner om sine interesser, akkurat som plateselskapene gjør det?



lørdag, juli 04, 2009

Billig strøm - null fossilt

De som tror geotermisk varme kan gi billig og forurensingsfri strøm uten utslipp og uten å måtte lete frem høye temperaturer i sinnsykt dype borehull kan få dette bekreftet her.

De som tror fremtiden ligger i fossilenergi kan gå i skammekroken nå.

:O)

torsdag, juli 02, 2009

Er Peter Sunde geni eller idiot?

Lytt til intervju her og her.

Hele konseptet ser ut til å være å sette penger inn i et fond der en har indirekte kontroll, og å pushe ansvaret for TPB på sikt over på brukerne fordi en oppfordrer til å kjøpe aksjer.

Genialt for "gutta". Ikke så genialt for brukerne, fordi et registrert AS nødvendigvis må forholde seg til loven, ellers så havner eierne (fortrinnsvis styre e.l.) lett på tiltalebenken, og i verste fall blir selskapet begjært konkurs og alle mister innskuddene. Imidlertid er hele eierskapet til nå basert på shady affærer som nettopp er et reelt ankepunkt mot kapitalistiske uærlige selskaper, og det kan jo spekuleres i om det er ren genial, men usann, propaganda som har fått så mange til å hylle et slikt opplegg på feil grunnlag.

Det viktige er å kjempe for fildelingsteknologien - hevdes det - selv om 99.9% av brukerne av TPB sannsynligvis trodde det viktigste var retten til å laste ned kopibeskyttet materiale. PR for fildelingsteknologi (som forsåvidt aldri har vært truet i seg selv) har "gutta" fått, spørsmålet er om pirater flest er enige med realiteten i det "virkelige" konseptet. Spørsmålet er også om man ikke nå posisjonerer seg i forhold til videre rettsaker og distanserer seg fra de reelle brukerene.

Mest sannsynlig er det at virkeligheten hverken er fullt ut det ene eller det andre. Hele konseptet ligger sannsynligvis opprinnelig i å (prøve) å tjene penger på en bevegelse. Dette er i så fall knapt noe nytt. Og så går ting litt over stokk og stein. Det er heller ikke noe nytt at slike prosjekter etter hvert lever sitt eget liv.

Et viktig spørsmål er om pirater flest er enige i at man kan lage sin egen musikk og film istedet for å snylte på de virkelige skaperkreftene. Og det store spørsmålet er fremdeles hvordan det skal hjelpe skapere av musikk, film, og kultur generellt at man laster ned deres materiale gratis - selv om man skulle bringe de store selskapene i kne.

Svaret på mitt initielle spørsmål er derfor: Sunde er et geni. Men et egoistisk geni. Og massene av pirater er - om ikke akkurat idioter - så ihvertfall rundlurte.

Spørsmålet er om de bryr seg, eller om deres interesse egentlig bare ligger på det smålige planet at de er vel fornøyde med å ha ervervet gratis materiale på ulovlig vis, og på den måten har fått utløsning for en rebelsk trang til å snyte andre.

En trang som - forutsigbart nok - førte til ubehag i det øyeblikk de selv følte at de ble snytt da TPB ble solgt.

Her finnes ingen høyverdig moralsk tanke eller filosofi. At man tidligere har klart å skape det inntrykket, er imidlertid genialt. Fullt på nivå med Goebbels og Stalins metodikk.