Kompromissløse meninger

"In Vinculis Etiam Audax"

tirsdag, juni 30, 2009

Piratene tapte

Til tross for store ord og en tilsynelatende kompromissløs holdning, har nå virkeligheten endelig gått opp for gutta bak Pirate Bay. De har kapitulert for Big Business, og viser med all tydelighet at deres snakk om uavhengighet og anarki* bare var tomprat.

Sannheten var selvsagt at de var inne i en nisje der de hadde fordeler av sitt opplegg så lenge det varte, men hoppet av så snart motstanden kom og egeninteressene ikke lenger ble dekket. Så mye for "vi skal aldri gi oss". Tomme ord. Som alltid så viser det seg at egeninteresser er Konge. Noen vil bare aldri innrømme dette så lenge de selv sitter med fordelene av fornektelse.

Aksjeselskapet Global Gaming Factory X kjøper The Pirate Bay, og virksomheten blir trolig i fremtiden legal. Peter Sundes forsikringer om at alt er ok og at overtakelsen er uproblematisk er politikk eller ren virkelighetsflukt. I virkeligheten er det snakk om ren overlevelsestaktikk for å unngå økonomisk konkurs. Salget dekker boten til TPB.

På twitter:
"People hate me now for wanting to pause the 6 year free work we've been doing. Feels unfair."

Ja, slik er det - Pirater er nettopp Pirater. Forvent ingen takk. Når folk først vil ha alt gratis og er blitt vant med det, så kan det virke "unfair" for den som gjør alt arbeidet. Men dette er jo selve kjernen i piratvirksomheten. Problemet er at noen aldri vil innrømme det før det rammer en selv. Jobb gratis resten av livet du, Peter Sunde. Så kan du ihvertfall påstå å ha politisk integritet.

Men alle vet at ingen fildelere ønsker å jobbe gratis. De ønsker bare fruktene av andres arbeid.

*Merkelig nok skjult bak begreper som internettfrihet og ytringsfrihet. Nok et eksempel på at når nytalen slår til, så må man være på vakt. Tjuveri blir aldri ytringsfrihet.

torsdag, juni 25, 2009

Misforstått integrering


Norge har som kjent en meget broket historie i forbindelse med "fornorskifisering" av forskjellige minoriteter. Det har lenge vært et særnorskt mål at likheten er viktigere enn friheten. Tidligere har dette gått ut over blant annet samer og romanifolket. Utryddelse av disse kulturer stod engang på dagsorden til Det Norske Arbeiderpartiet.

Romanifolket var en av minoritetene som nazistene prøvde å utrydde i konsentrasjonsleire. Norske Romani mistet passet i Norge allerede i 1924, og da mange norske Romani prøvde å redde seg unna Nazistenes utryddelse, ble de nektet innreise i Norge. De fleste endte opp i gasskamrene. 1,5 millioner Romani ble drept av Nazistene. Norske NS planla et liknende holocaust i Norge, men krigen tok slutt før planen ble fullbyrdet.

Selv etter krigen fikk denne minoriteten føle flertallets vrede. Også i Norge. Kanskje spesiellt i Norge. For vi hadde jo vunnet krigen, og nasjonalismen blomstret som aldri før. Taterne, Romani, Samer - alle måtte bli en del av vår stolte norske kulturarv. Vi så også dengang på oss selv som ne plus ultra, verdens beste land og kultur.

Sitat Wikipedia:
Den norske regjeringen handlet bevisst for å utslette romanifolkets og taternes egenart. Blant romanifolk og tatere ble blant annet kvinnene tvangssterilisert, og barn ble tatt fra foreldrene og plassert på institusjoner. Hele familier ble drevet til tvungen assimilasjon for å oppgi sitt språk, sin kultur og sin etniske egenart.

Dette medførte at det meste av folkene mistet sin identitet og ble oppløst i den etnisk norske majoritetsbefolkningen. Det finnes allikevel store slekter av Romanifolket og tatere som klarte å unngå myndighetenes tvangshandlinger. De har beholdt særegne former for kultur, språk og livsformer, og en del av romanifolket har fortsatt en bevisthet som en del av romanifolket som helhet med alle de utenlandske gruppene.

Dette er bare et av de mange skammens øyeblikk i flertallsdiktaturets og sosialismens historie.

Vår sosialistiske regjering har ennå ikke gitt opp denne fascinasjonen om total integrering. Nye planer legges for å skape den endelige monokultur. Som alltid skjules håpet om total integrering bak ord som "informasjon", "bistand", "dialog".

La oss vise storsinn og tro at Ap med denne nye runde integrering egentlig ønsker å rette opp i noe av den lidelse de tidligere har påført romanifolket. Men la oss samtidig - klok av skade - følge dette nye initiativet med argusøyne. Historisk er storsamfunnet - flertallsdiktaturet - den eneste vinneren av slike prosjekt.

Når går det opp for folk flest at også deres egen kultur er best beskyttet i et system der flertallets makt - samfunnets makt - er begrenset?

lørdag, juni 20, 2009

Politisk korrupsjon

Korrupsjonen finner alltid nye veier. Makt korrumperer, og det er dette med bukken og havresekken... I sak etter sak ser vi internasjonalt at korrupsjon, uærlighet og egoisme leder til kameraderi, snylting på felleskapets ressurser, og uhemmet bruk av frynsegoder, både lovlig og ulovlig.

Et frynsegode som tydeligvis den gode Bjarne Håkon Hanssen synes han har krav på er å kunne sikre venner god behandling i helsevesenet.

Jotakk - dette er folk vi kan stole på (Ironi). Og vi kan vel være trygge på at samfunnssystemene er godt tilrettelagt for vår elite (ikke ironi).

Hanssen bedyrer at han ikke - som helseminister - forsøkte å legge press på sykehuset da han ringte for å forsikre seg om at vennen fikk god behandling. I denne uttalelsen avsløres den totale mangel på forståelse for likhet og rettferdighet i samfunnet, og det utvises en meget grov uforstand. I tillegg ligger det selvsagt i denne handlingen en meget sterk mistillit til det offentlige helsevesen.

Forsåvidt er ingenting av dette uventet. Det er jo slik det tenkes over hele fjøla, det finnes ingen skiller mellom samfunn og elite i et system som i praksis legger all makt i hendene på et fåtall. Som sagt - makt korrumperer. Det skal sterk ryggrad til for å holde fingrene fra frynsegodefatet.

Tillegg: «Jeg må få slåss for alle de som er i min familie», sier Bjarne - og beviser med dette en gang for alle at samrøret mellom personlig liv og oppgaven som representant for et demokratisk parlamentarisk system er total. Ikke uventet, for slik fungerer oligarkiet Norge i praksis, og slik har det fungert i lang tid.

Og det finnes ingen på Stortinget som har baller nok til å la moralen stå over hensynet til egen maktposisjon. Så BHH sitter trygt nok. Politikeradelen har skapt et fullkomment "Stealth" føydalsamfunn.

Les forøvrig mer om Ap's absolutte maktarroganse.

Tillegg 2: Inge Ryen avslører at han ikke fatter problemstillingen ved sin sutring. Tydeligvis er han for at denne politiske korrupsjonen bør holdes unna offentligheten. Det er jo forsåvidt en ønskedrøm for eliten at de ikke skal kunne stilles til rette for sine handlinger. Nok et bevis på at tankegangen ligger på nivå av maktelite, og ikke representantskap. Skammelig - men slik har altså ukulturen utviklet seg. Føydalsamfunnet er tilbake.

fredag, juni 19, 2009

Geotermisk energi - et prospekt


Følgende forslag til et geotermisk varmeanlegg for strømproduksjon ble sendt meg av en engasjert og teknisk orientert samfunnsborger som i likhet med mange andre stiller spørsmål ved hvorfor slik teknologi ikke blir tatt i bruk.

Tatt i betraktning av at fossilenergi både forurenser, slipper ut klimagasser og har meget store utvinningskostnader, burde geotermisk energi så absolutt bli et av de store satsingsområdene i nær fremtid.

Prospektet gir et forslag til en teknisk løsning som for meg synes både teknisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. I tillegg til å løse spørsmålet om klimautslipp vil teknologien også løse problemet med Peak Oil og på sikt sikre energiforsyningen på en reell bærekraftig måte. Spørsmålet er om vi våger/ønsker å ta skrittet bort fra oljealderen?

Geotermisk energi er så absolutt en reell mulighet, og blir fokusert på blant annet ved Norsk senter for djup geotermisk energi i Bergen. Senteret er uheldigvis ikke tatt med som et av de nasjonale forskningsentrene for miljøvennlig energi (FME). En problemstilling er at teknologien ikke er med i Strategiplanen Energi 21. Er det fordi myndigheter og energibransjen ikke ønsker konkurranse? Eller er det fordi kunnskapene er mangelfulle?

Forslaget er lagt ut som borgerkronikk her, og jeg oppfordrer alle mine lesere til å kommentere der (også) for å holde saken varm.

***

FORSLAG TIL ET MODERNE GEOTERMISK KRAFTANLEGG FOR STRØMPRODUKSJON.

Forslaget er basert på norskutviklet oljeboringsteknologi anvendt i fast og tett fjell, og hele vannets underjordiske løp er boret ut. Det er kjent at man har klart å bore et 11 km. dypt borehull i søk efter olje, og man forutsetter at denne borelengden kan oppnåes og benyttes om nødvendig også i denne sammenheng.
Det regnes vanligvis med at jordtemperaturen kan øke med minst 20 til 25 grader pr. km. nedover i jordskorpen, men dette må utprøves på det enkelte sted.
Borediameter er forutsatt å være 30 tommer, d.v.s. tilnærmet 76,1 cm. Denne dimensjon kan anvendes i dag.
For et moderne geotermisk kraftanlegg trengs i prinsippet et hull som man pumper vann ned i (kan kalles hull A1) og et hull som det samme vannet kommer opp av. (Kan kalles hull B) Vannet vil da være varmt. Forbindelsen mellom hullene skjer ved at når hullene er dype nok svinges borehullene mot hverandre og møtes. Vannet som har pasert ''tunnelen'' er varmet opp av jordvarmen, og dette vannet varmer opp et flytende medium med lavt kokepunkt. (Dette kalles ''Binary Cycle'') Dampen fra nevnte medium (M) vil drive turbiner som igjen driver generatorer som produserer strøm.

For å oppnå størst mulig ytelse av et geotermisk anlegg i Norge, bør man sørge for ved isolasjonstiltak å tape minst mulig varme i varmt returvann. I nedstrømshullet (hull A1) brukes plastrør med utvendig diameter 66 cm med ca. 5 cm.tykk utvendig isolasjonsskum (med tette porer) nedover i jorden inntil jordvarmen er oppe i 90 grader C. Da temperaturen i returvannet er under 100 grader C., står man her friere til å velge rørmateriale. Spesielt for oppstrømshullet B, er det viktig å ikke få stort varmetap. For hull B, også med utv. rørdiameter 66 cm., kan det være hensiktsmessig å bruke rør laget av glassfibertråd og polyester. Dette røret bør gå fra overflaten og nedover til temperaturen i fjellet er 150 grader C.
Returvannet vil ved slutten av røret i hull A1 ha en temperatur på ca. 83 grader C., hvilket betyr at vannet ikke trenger tilføres veldige energimengder før vannet igjen har ønsket temperatur.

Pkt. 1. TEKNISKE HOVEDTREKK AV ANLEGGET.
Anlegget bygges ut i 2 trinn, som ferdig vil gi 1 nedstrømshull på hver side av oppstrømshullet B. Altså i alt 3 hull som står på linje. Trinn 1 forutsetter et nedstrømshull (A1)og et oppstrømshull. (B) Vannet i oppstrømshullet B vil ved trinn 2 få vann både fra A1 og A2 og følgelig vil vannet der få dobbelt så stor hastighet som hastigheten i nedstrømshullet. Dette sparer endel varmetap i hull B.

TRINN 1.
Man kan bygge trinn 1 først og drifte dette og høste erfaringer. Man starter med å bore oppstrømshullet B. Det bores så dypt at dypeste punkt i ''tunnelen'' vil ha en temperatur på ca. 200 grader C. Man forutsetter teoretisk å bore 8 km rett ned. Derefter forutsettes det at hullet svinges senest mulig mot det første nedstrømshullet A1 der dette senere kommer, og skal møte dette 1,4 km. dypere og 2,5 km. lenger til siden for en tenkt forlenget loddrett linje av B. ( På overflaten er det 3 km. mellom hull A1 og hull B.)
Når dette er gjort, forutsettes det at man trekker boret tilbake til 8 km. under overflaten og borer et svingende hull tilsvarende det man gjorde mot A1, men bare 180 grader forskjøvet. Den siste boringen forutsettes avsluttet 1,4 km. dypere og 2,5 km fra hull B. (Som for A1) Dette siste gjøres for å kunne muliggjøre bygging av den andre ,, tunnelen'' (A2) til trinn 2.

Hull A1 bores noe skrått sideveis, men i rett linje. Hullet vil, ved 7 km. dyp, treffe et punkt som vil ligge 4,7 km. vekk fra hull B. Punktet kan kalles a. Herfra skjer boringen loddrett nedover sålangt som mulig inntil den svinges mot møtepunktet med B. Når trinn 2 bygges, vil det andre nedstrømshullet A2 få den samme skråboring, men det vil være motsatt rettet av boringen i hull A1.
Hull A1 og B forutsettes å møtes i en dybde av 9,4 km. under bakkenivået. Det er vesentlig at temperaturen i fjellgrunnen der bør være høyest mulig, dog begrenset oppad til vel 200 grader C.
- 2 -
Laveste temperatur bør ikke underskride 150 grader C. (Når anleggets trinn 2 bygges, kan det nye nedstrømshullet kalles A2. A1 og A2 vil på bakkenivå ha en innbyrdes avstand på 6 km. Begge tunnelene er helt like og kan sees på som speilvendt rundt oppstrømshullet B. Hver ,,tunnel'' må ha sin egen sirkulasjonspumpe.som her kalles P1 og P2.)

Man bestreber seg som nevnt på å bore så dypt at dypeste punkt i ''tunnelen'' får en temperatur på vel ca. 200 grader C. Boredybder etc. må tilpasses de lokale temperaturforhold, som kan variere.
Er det vanskelig å oppnå så høye temperaturer som ønsket, beholdes boreskjema som forutsatt, men man prøver å bore noe dypere.
Dersom det viser seg at man kan oppnå ønsket temperatur ved en grunnere boring, kan avstanden mellom a og hull B også økes litt og avstanden mellom A1 og B på overflaten reduseres noe.

Vann pumpes (av pumpe betegnet P1) så ned i det ene hullet (A1) og dette kommer opp i det andre hullet (B) som varmt vann/damp. Dette ledes skrått inn i et velisolert , sirkelrundt varmtvannsbaseng.nær bunnen. Varmebasenget bør ha en driftstemperatur på mellom 88 og 98 grader C.. Optimal driftstemperatur vil være 98 grader C, og man bestreber seg på å ha denne temperatur. Varmtvannet varmer opp n-Perfluorpentane (C5F12) som er et varmemedium
( M ) som paserer i et rørsystem i basenget, og det benyttes pumpe(er) for å sirkulere M. Væsken vil fordampe i nevnte rørsystem og drive en eller flere turbiner med generator(er) som produserer strøm. Væsken (M) vil befinne seg i et sluttet kretsløp som hindrer utslipp. Efter at gassen fra varmemediumet har passert turbinen(e), kjøles den ned med vann til den igjen blir flytende, og tilbakeføres med ønsket temperatur (ca. 20 grader under kokepunktet) til sin lagringstank. Denne har rør for ved litt overtrykk, å få damp fra M ned i væsken igjen, samt sikkerhetsventiler.
Kjølevannet fra nedkjølingen av nevnte gass vil bli varmt, og kan brukes til å holde temperaturen i lagertanken for M på ønsket temperatur. Nevnte kjølevann kan også forvarme varmemediumet M efter at det har passert innsprøytingspumpen for M og før det varmes opp ytterligere i varmtvannsbasenget.

Pkt. 2. PUMPEN (P1) ER INSTALLERT VED ET VARMTVANNSBASSENG NÆR HULL B.
Det varme returvannet pumpes herfra tilbake til hull A1 og ned i dette. For å få mest mulig effekt
ut av jordvarmen, bør ledningsnettet og basenget som nevnt isoleres veldig godt mot varmetap.

Pkt. 3. BOREHULLET MÅ TETTES MOT EVENTUELLE BETYDELIGE LEKASJER.
En mulig måte å tette slike lekasjer på, er beskrevet under efterfølgende pkt.ak.
Før man gjør rørinstallasjoner i hull A1 og B, må hele borehullet (tunnelen) undersøkes for å fastslå at det ikke vil oppstå nevneverdige vannlekasjer. Finnes slike lekasjer, må de tettes før rørinstallasjoner gjøres.

Pkt. 4. HOVEDTREKK FOR DRIFTEN AV ANLEGGET.
Pumpe (P1) ved varmtvannsbasenget kan kjøres med trinnløs, variabel hastighet.
Temperaturen i varmtvannsbasenget bestemmer pumpens turtall. Pumpen vil normalt arbeide med vann med temperaturer mellom 88-98 grader C. Ved lavt turtall vil pumpen pumpe lite varmt vann/damp inn i basenget, og energitilførselen blir følgelig liten.
Ved høyt turtall på pumpen, pumpes mye vann/damp inn i varmtvannsbasenget, og dette tilføres meget varme. Ved drift skal pumpen ikke startes og stoppes, men ha en forsiktig endring i turtallet ved ønsket temperaturendring.
Varmtvannsbasenget er et stort og velisolert rundt baseng. Vannnivået i basenget reguleres og opprettholdes av flyteflottør med elektriske kontakter som styrer pumper for inn- og utpumping av vann.
Det er isolert lokk eller tak over basenget, slik at vanndamp heller ikke unslipper. Vanndampen ledes tilbake ned i vannet når det blir et lite overtrykk, ved at et rør fører dampen ned i vannet.
- 3 -
Dampen kan også pumpes ned i vannet. Sikkerhetsventiler mot betydelig overtrykk må også finnes.

Vannledningen fra pumpen P1 til toppen av hull A1, graves ned til frostfri dybde, og isoleres godt.

Pkt. 5. INNTEKTENE FRA ET GEOTERMISK KRAFTANLEGG.
Metoden med å la varmt vann varme opp en væske med lavt kokepunkt slik at damp fra denne væsken kan drive turbin(er) med generator(er) som produserer strøm, kalles som før nevnt ,, Binary Cycle''. Dette er kjent teknikk også fra Tyskland, der et geotermisk kraftanlegg er
bygget i Neustadt-Glewe. Anlegget som er relativt lite, er beskrevet i GHC BULLETIN, june 2005.
Se også http://www.uofaweb.ualberta.ca/utilities/nav01.cfm?nav01=23823
Anlegget produserer både strøm og varmer opp vann til fjernvarme. Avstanden mellom borehullene for vann ned og opp er 1780 meter.
Det synes å fremgå fra brosjyre om det tyske verket at 110 kubikkmeter vann som holder 98 grader C. hver time der pumpes opp fra grunnen.

NOEN BEREGNINGER ETC.
(Energitap i pumper etc. taes ikke med her, da disse tap bare utgjør noen få prosent av produsert energi.)
Basis: 1Watt time = 0,860 kcal
1 kcal = 1,16 Watt time
Å varme opp 1 kg vann 1 grad krever 1 kcal
Å varme opp 1000 kg vann 1 grad krever 1000 kcal.

Å varme opp 1 kubikkmeter 90 grader krever 90000 kcal.
Dette er 1,16 Watt timer x 90000=104,4 kWh.
For å varme opp 110 kubikkmeter vann 90 grader trengs 104,4 kWh x 110= 11484 kWh. som skaffes fra geotermisk varme. Å varme opp 1m3 10 grader, krever 11,6 kWh.

Dersom avstanden mellom borehullene ble ca. 3 ganger lengre i det tyske anlegget, så kunne 3 ganger mer vann varmes opp til 98 grader C. Dersom varmen i grunnen også hadde holdt 1,7 ganger høyere temperatur enn i det tyske anlegget, kunne man forvente at energimengden fra grunnen ville bli 3 x 1,7= 5,1 ganger større. Dette hadde betydd 110 kubikkmeter x 3 x 1.7 = 561 m3/h med grunnvann som holdt 98 grader C.
Dette ville gitt en total energiproduksjon på 11484 kWh x 5,1= 58568 kWh
Til fradrag kommer 5% varmetap i rørledninger. Det utgjør 2928 kWh
Dette gir nto. energi til oppvarming av M 55640 kWh
Følgende kvanta vann kan oppvarmes 10 grader som er oppvarmingstapet: 55640:11,6= 4796 m3

Da jeg ikke kjenner de tekniske data for n-Perfluorpentane, har jeg benyttet den nærliggende væske alkohol i steden i beregningene.

For å kunne sammenligne forholdene mellom vann og alkohol som varmemedium M, ser man først på energien man kan få til dersom vann var varmemediumet M. Vanndampen måtte da ikke slippes ut, men være i en sluttet krets der dampen går tilbake efter nedkjøling til lagertank med eks. 80 grader C.
Energi for å varme opp og fordampe 1 m3 vann igjen ville være:
Gjenoppvarming av vannet med 20 grader krever 1000 kcal x 20= 20000 kcal
Fordampingsvarme: 539,1 kcal x 1000= 539100 kcal
I alt 559100 kcal
Dette tilsvarer 1,16 Wh x 559100= 648556 Wh= 648,556 kWh

- 4 -
Energi for å varme opp og fordampe 1000 kg alkohol igjen ville være:
Gjennoppvarming av alkoholen med 20 grader krever 0,58 cal.x20x1000 = 11600 kcal
Fordampingsvarme: 216,4 kcal x 1000= 216400 kcal
I alt 228000 kcal
Dette tilsvarer 1,16 Wh x 228000= 264480 Wh = 264,48 kWh
Oppvarming av 1 kubikkmeter vann og fordamping av dette krever 648,556 kWh, mens tilsvarende for alkoholen krever 264,48 kWh. Det brukes ca. 648,556 kWh: 264,48= 2,45 ganger mer energi til å fordampe vann enn alkohol.
Alkohol som kan fordampes pr. time er: oppvarmingsenergi 55640 kWh: 264,48= 210,375 tonn.

Brukte man oppvarmingsenergien 55640 kWh til å varme opp og fordampe vann og lot dampen drive en turbin og generator med virkningsgrad 50%, ville produsert strømmengde være
27820 kWh. Ved kontinuerlig årsproduksjon ville produsert mengde strøm bli
27820 kWh x 24 x 365= 243703200 kWh ( Ved utbyggingstrin 1 )
Dersom alkohol var blitt brukt som medium M, ville den kontinuerlig årsproduksjonen blitt
2,45 ganger større grunnet 2,45 ganger større fordampingsmengde paserer turbinen. Det ville gitt 243703200 kWh x 2,45= 597072840 kWh. ( Utbyggingstrinn 1 )

Ved en strømpris ut på kr. 0,38 pr. kWh ville dette gitt i bto. årlig inntekt 597 milioner kr. (Trinn 1)
Når trinn 2 også blir ferdig, vil inntekten fordobles d.v.s. bli 1194 milioner kr.
Ved strømpris kr. 0,19 pr. kWh ville årsinntekten ved trinn 2 være 597 milioner kr.

På få år burde borekostnadene kunne være betalt, og meget billig strøm kunne da produseres.

Dersom varmen i grunnen efter eksempelvis 30 år's drift skulle bli betydelig nedkjølt, kunne man bare bore og utføre 2 nye ,,tunneler'' i jorden lik de som er beskrevet tidligere. De nye ,,tunnelene'' bør være 90 grader forskjøvet i forhold til de gamle. Dersom det bores nytt oppstrømshull B, bør dette være i nærheten av det gamle B hullet. Det første oppstrømshullet B kan også brukes dersom man utfører boringer nederst i hullet som muliggjør dette når hullet bores første gang.
Med noen 10 år's intervaller kunne man så veksle mellom å bruke de eldste eller de nyeste ,,tunnelene.'' Dette ville sikre at man alltid hadde meget varme tilgjengelig.

Pkt. ak. BESKRIVELSE AV NOEN DETALJER.
Når boringen av hullene A1 og B er ferdige, må man undersøke at ,,tunnelen'' er tett. Dette gjøres i første omgang ved å ta opp film av ,, tunnelen'' i hele dens lengde der det hele tiden er helt klart hvor i ,,tunnelen'' kameraet er. Eventuelle tettingsarbeider må gjøres ferdige før rørinstallasjoner i hull A1 og B skjer.
En lekasje i ,,tunnelens'' varmesone kan tettes ved å plassere et korosjonsbestandig rør av rustfritt stål eller aluminium over lekasje stedet, og tette med varmebestandig betong ved begge rørendene.
Dette kan skje ved 2 vaiertrekk som går gjennom hele ,,tunnelen''. Det ene vaiertrekket (D) kan manøvrere røret, og det andre vaiertrekket (E) kan manøvrere en anordning som er inne i røret. Begge vaierene D og begge vaierene E er festet i toppen av hullene A og B, slik at røret og anordningen kan trekkes frem og tilbake i varmesonen. Anordningen inne i røret, har 3 runde stålkuler med nesten samme diameter som røret har innvendig. Stålkulene er forbundet til hverandre med ca. 1 m. lange vaiere. På hver side av den midtre stålkulen er mellomrommet fylt med flytende betong. Anordningen er festet til vaierene E i hver ende.
Når røret er plassert over lekasjen, holdes røret fast av de 2 vaierene D, som er festet til hver ende av røret og ved toppen av hullene A og B. Derpå trekkes anordningen inne i røret til en side så langt ut av røret at den midtre kulen kommer halveis ut av røret med endel varmebestandig betong. Derpå gjentaes det samme til den andre siden. Dette bør gjentaes raskt noen ganger slik at betongen kliner seg mot rørkantene og tetter.
- 5 -
Derpå trekkes anordningen opp av ,,tunnelen''.
Når røret er godt festet i betongen, nappes vaierene D løs fra røret. Vaierene som er festet til rørendene er korte slynger med mindre tversnitt end vaierene D.

Jeg er ikke kommersielt interessert i opplegget på noen måte, og alle ideer kan fritt anvendes. Et firma som heter Turoteknikk AS (tlf. 67806300) kan levere store pumper med kapasitet opp til 5000 kubikkmeter pr. time, og kan gi råd om kapasiteter og rørdimensjoner.
En ledende oljeboringsingeniør har bekreftet at boring som beskrevet ovenfor, lar seg gjennomføre.

Det synes fornuftig at hver av pumpene P1 og P2 har en kapasitet på minst 5000 kubikkmeter vann pr. time. Ved en utvendig rørdiameter på 66 cm, vil vannet ha en hastighet på ca. 4 meter pr. sekund i røret A1. Vannets vandringstid i en 6000 m. lang varmesone, ville være ca. 25 minutter. Dette er rikelig tid for oppvarmingen. Borets diameter bør være 30 tommer grunnet ugjevne tunnelvegger, samt for å gi plass til skumisolasjonen utenpå rørene. Pumpeleverandør kan gi råd om rørdimensjoner.
Ved å satse på en pumpe med minst kapasitet 5000 kubikkmeter pr. time, vil man få et anlegg med stor fleksibilitet og også stor kapasitet. Stor produksjonskapasitet er gunstig økonomisk.

Dersom en husstand i snitt bruker 20000 kWh pr. år, vil forslagets totalproduksjon pr. år når utbyggingstrinn 2 også er koblet inn, kunne gi meget rimelig strøm til anslagsvis 59700 husstander, og det er ganske meget. Den produserte strøm vil bli langt billigere end strøm levert fra olje-, gass-
eller kullfyrte kraftverk. Det samme gjelder strøm fra vindmøller med dagens priser, og man er heller ikke avhengig av vær og vind.

Det foreslåtte kraftverk vil i tillegg benytte kraft fra jordens overskuddsvarme som man nu generelt prøver å redusere, og man sparer kloden for unødvendig forurensing.
Et geotermisk kraftverk behøver heller ikke å skjemme landskapet, og flere fosser trengs ikke utbygges til kraftformål.

Med dagens behov for ren energi burde man snarest bygge et pilotanlegg som foreslått enten i Norge eller et annet sted. I Mellom-Europa finnes steder der man ikke behøver bore veldig dypt efter nok jordvarme, og i Tyskland gies det også betydelig økonomisk støtte til produksjon av ren energi.

Jeg ønsker ikke navnet mitt publisert.
Den 16.06.2009.. Askermann

tirsdag, juni 09, 2009

FrP-galeien

FrP glimter innimellom til ved å erkjenne at de egentlig hovedsaklig består av en gjeng bygdeoriginaler med rasistiske tendenser. (Sue me!)* Erkjennelsene er sjelden tilsiktede, men illustreres godt av episoden der de klemmer til med "innvandrervisa" på valgkamp-stand.

"Selvsagt" var dette gjort av uerfarne "ungdommer", og selvsagt var det "ironisk ment".

Men like selvsagt vet alle at "innvandrersangen" stort sett bare kan likes av personer med et infantilt rasistisk livssyn. Og selvsagt vet alle at mennesker som har rasistiske tendenser trekkes mot FrP som bier mot honning. Det kunne jo partiet vært ærlige omkring - hadde de hatt baller.

Jai heter Ali Poto, o'kommer fra Pakistan
fra min botikk po hjornet selger jai frokt hele da'n
jai kjore fett marsjedes, o'har alt for mye penge
Hva jai skal gjore med den vet jeg nesten ikke lenge

Jai heter Achmed Mostafa, o'kommer fra Somalia
jai har fire kåner og en hao med barn
jai lever fett på staten her, det er det vi alle gjor
jeg fatter ikke hvorfor ikke jeg har kommet for

refr;
Vi er alle sammen innvandrere i den norske land
vi stjeler og vi sloss, og tar jobb fra norske mann
vi er alle sammen del av den store morke plagen
og hadde det vært opp til Hagen, hadde vi mått dra på dagen, ja

Jai heter Micheal Panish, o'kommer fra Bosnia
jai kjorer pirat-taxi og smogler narkotika
når do skal hjem fra festen, kan do bare stoppe meg
og skal do dope deg kan do få kjope deg av meg

Jai heter Hakan Supu, o'kommer fra Torkia
det er meg den sterke lukta i oppgangen din kommer fra
vi bor tredve mann hos meg, men konn jeg har eget pass
o'imo'orn ventes åtte til bak i et lastbil-lass

refr.

Vi er hong og pjong og kongolong, o'kommer fra Vietnam
vi driver rondt omkring i by'n vært med på masse ran
vi er med i en ganske skommel gjeng, do kjenne kanskje oss
det er oss polisen taoer inn vær helg fordi vi sloss

Jai heter Aya Tolla, o'kommer fra Iran
sammen med en kompiss selger jai kebab som bare fa'n
kjottet det er rektig nok fra bakgata vår
er katta di blitt borte sjekk monnen din får hår

Ironi? I så fall synes FrP at det er stas med innvandrere. Siden det er mer sannsynlig at FrP's Per-Willy Amundsen ikke har forstått ordets betydning, kommer her en liten oppfriskning - et lite lynkurs kan man si - i norsk:

Ironi er et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Ironi kan uttrykkes både i skrift og i tale, og kan oppleves som en uskyldig spøk, men også som spottende hån. Ironi er en form for uttrykk hvor en underforstått mening er skjult eller motsier utrykkets bokstavelige mening. Ironi forutsetter at mottakeren forstår at tingene ikke er hva de sies at de er eller hva de synes å være. Ironi er en form for innforstått manglende forbindelse mellom de faktiske ordene og den underliggende mening.

Beskriver denne sangen FrP's underliggende (motsatte) mening? I så fall er de for økt innvandring får man tro. Men det er de jo vitterlig ikke.

Forstod "ungdommene" på FrP's stand at ordene motsa uttrykkets bokstavelige mening? I så fall er Finnmark FrpU voldsomt glad i innvandrere. Men det er de vel ikke?

Alternativet er da at sangen var ment som spottende hån.

Eller at Finnmark FrpU ikke forstår de mer subtile betydninger av det norske språk.

For å oppklare forholdet foreslår jeg en test av norskkunnskapene i Finnmark FrpU.

Ordet Ironi kommer forresten av det greske eironeia, som betyr "hyklerisk uvitenhet".

*Nei, det betyr ikke "sug meg".

mandag, juni 08, 2009

Piratpartiet - demokratiets svøpe


Det svenske Piratpartiet har fått oppsiktsvekkende oppslutning, og vil få minst en representant i EU-parlamentet. Partiet har som fremste mål å forandre loven om opphavsrett.

Mange unge som representerer den digitale "alt opp i hendene" generasjonen støtter partiet, rett og slett fordi de ønsker fri tilgang til andres eiendom.

Dette handler ikke om idealisme, selv om man lyver så godt at man tror det selv. Det handler om et forsøk på å tilrane seg eiendom. Og det er ingen revolusjon - det er bare en videreføring av de prinsipper som altfor mange politiske partier støtter - om enn som regel mindre åpent - nemlig prinsippet om flertallsdiktatur. Prinsippet om at et politisk flertall - eller mindretall for den saks skyld - skal kunne påtvinge andre sine ønsker på områder som direkte berører andres frihet.

Å avgjøre forskjellige spørsmål på demokratisk vis kan være en god måte å ta avgjørelser som vil ha innvirkning på flere mennesker og på områder som naturlig tilhører felleskapet. Skal man bygge ut et vassdrag - skal man kjøpe inn nye jagerfly - skal landet bli medlem i et internasjonalt forum. Slike spørsmål er naturlig å avgjøre på demokratisk vis.

Andre spørsmål hører inn under den personlige sfære. Om man skal ha råderett over eget arbeid er en slik sak. Alternativet er slaveri eller ren piratvirksomhet. Piratpartiet har i så måte valgt et treffende navn.

Hva blir det neste? Gratis Cola i butikkene? For Coca Cola er sikkert et slikt fælt globalt selskap som ikke fortjener bedre? Og Cola er jo greit å få gratis? Problemet er selvsagt at ingenting er gratis. Selv ikke musikk eller bøker. Noen vil måtte ta regningen.

Demokratiet har lenge blitt brukt til nettopp det - å la andre ta regningen for det noen ønsker. Det er hele grunnlaget for det vestlige demokratiet idag - et demokrati som er absolutt og derfor fungerer i prinsippet som et flertallsdiktatur. Det er en evig kamp mellom forskjellige interessegrupper for å tilrane seg makt eller ressurser. Piratpartiet representerer i så måte ingenting nytt. Snarere kulminasjonen av det endelige forsøk på makttilraning.

"Vi vil ha..." Det er det demokratiet har degenerert til. Vi vil ha pensjoner, vi vil ha mer lønn, vi vil ha mer olje, vi vil ha gratis musikk.

Hva om alle partier så åpenlyst og uten ansvar skulle gå inn for særinteressegrupper? Nå finnes det jo for eksempel flere eldre enn unge i dagens samfunn. Hva om Pensjonistpartiet fikk flertall for at alle unge skulle jobbe gratis i fem år på eldrehjem? Bare som et eksempel. Urettferdig? Nei, demokratisk.

Piratbevegelsen representerer det ytterste av egoisme og hensynsløs adferd. De representerer det ytterste av det gamle flertallsdiktatur. Kanskje er det bra. Kanskje fører det til en oppvåkning omkring spørsmålet om demokrati er ekvivalent med rettferdighet eller moral.

Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis vil særinteressene i andre partier aldri innrømme at de på andre felter representerer samme tankegang. "Vi vil ha..."

Andre partier påpeker at Piratene ikke har andre saker, og at de implisitt ikke har grunnlag for å ha reell makt. Det er en feilvurdering. I dagens demokrati er det ingen forutsetning å kunne administrere et fungerende eller rettferdig samfunn, det handler bare om vilje til makt for seg og sine.

Tillegg: Til alle som reagerer i ryggmargen fordi jeg er imot Piratpartiet. Nei, jeg er ikke det - ikke mer enn de fleste andre partier. Les igjennom minst to ganger hvis du føler for å argumentere for at jeg er for overvåking og slikt. Det handler ikke om det.

mandag, juni 01, 2009

Norge avkledd


Mens "månelandingsprosjektet" har krasjlandet i en strøm av ord og påståtte gode intensjoner, og mens Norge skryter av å ha store planer, er situasjonen i andre deler av verden noe mer oppløftende.

Storbritannia har lenge planlagt å drive CO2-rensing for å unngå for store utslipp av klimagassen, og har nylig åpnet et CCS testanlegg ved Longannet kullkraftanlegg i Skottland. Anlegget er foreløpig bare en miniatyr av et fullskala-anlegg, og slipper CO2 ut i atmosfæren igjen etter fangst. Planen er imidlertid å bruke erfaringene til å bygge et fullskala renseanlegg innen 2014. Det er derfor grunn til å tro at anlegget blir operativt før vårt eget meget forhåndsannonserte månelandingsprosjekt.

Longannet er det nest største kullkraftverket i Storbritannia, og det tredje største i Europa, så potensialet for å kutte 90% av utslippene vil virkelig monne.

Spanske Iberdrola, som er moderselskap til ScottishPower, ser på mulighetene for å installere karbonfangst teknologi på flest mulig av sine anlegg. Selskapet delfinansierer også en CCS forskningsavdeling ved Univerity of Edinburgh. Formålet er selvsagt på sikt å tjene penger: “There is the potential to create an industry on the same scale as North Sea oil, and we will invest in Scotland and the UK to help realise this potential.”

Nå er Kompromissløse meninger skeptisk til karbonfangst som annet enn en nødløsning i en overgangsfase - delvis nettopp på grunn av kostnader og ressursbruk som burde vært kanalisert inn i fornybar energi istedet - men ser at økte kostnader på fossilenergi på grunn av karbonfangst vil gi økonomiske incentiver til nettopp slik satsing. Karbonfangst må imidlertid ikke bli et argument for "business as usual".

Hovedpoenget er imidlertid - og dette burde noen hviske den rødgrønne (mest rødt) regjeringen i øret - at resultater i virkelighetens verden avhenger av handling, ikke tomprat. Norge sakker akterut i satsingen på både CCS og fornybar energi. Og verden har snart liten grunn til å høre på vårt selvskryt. Kanskje litt skam vil få fart på saker og ting igjen? Neppe, når valgkampen dreier seg om å løse FrP koden. Mottoet er full steam ahead i olje og gassproduksjon - and damn the torpedoes!

Modulen i testanlegget ved Longannet er laget av Aker Clean Carbon - som også er involvert på Mongstad.

”The building of Technology Centre Mongstad will be a cornerstone in the further development of Aker Clean Carbon in an international carbon capture market. The capture facility will be the biggest and most advanced of its kind and will contribute to develop cost effective solutions to reduce CO2 emissions from power stations and industrial plants”

Sa Aker Clean Carbon da de fikk Mongstad kontrakten. Planen var å teste ut avgasser (flue gas) fra både gasskrafteverket og å simulere rensing fra kullkraftverk. Den siste biten representerer nå uansett bortkastede penger. Når det gjelder "månelandingen"...ingen husker andreplassen og få vil nok ønske å kjøpe Statoils inneffektivitet koplet med norske priser. Er det rart Aker satser utenfor landets grenser?



Tillegg: Se mer her og noe kontrapunktisk og kanskje flaut her*
.
*Ja - den lyseblå konteineren er den samme. Norges stolthet befinner seg nå i Skottland.