mandag, mars 30, 2009

Havet dør

Før


Etter

Til nå har vel mest oppmerksomhet omkring global oppvarming dreid seg om at temperaturen øker, i tillegg til at havet som en konsekvens gradvis vil stige, med de konsekvenser det medfører. Mens mange ikke helt tar inn over seg at økt temperatur er et problem (bare greit om det blir litt varmere her nord!), blir også havstigningen ofte avvist med at det vil ta meget langt tid før havet stiger vesentlig.

Imidlertid er det jo slik at alle kunnskapsrike mennesker forstår at temperaturøkninger i vesentlig grad vil forandre biosfæren på jorden, og medføre enorme problemer. Enda verre blir det av at mennesket i dag lever i et antall som allerede presser miljøet og matproduksjon. At verdenshavene ikke vil stige vesentlig før om et par hundre år betyr for den som ser litt lenger fremover enn sin egen nesetipp faktisk ikke at problemet kan overses. Problemene kommer, og vår rovdrift vil fremtidige generasjoner leve med. Vi er Ødeleggerne, infantile i vår verdensanskuelse, inkompetente i våre spede forsøk på løsninger. Så inkompetente at vi i fremtiden bør få merkelappen Homo Idioticus. Eller kanskje Homo Idioticus Petroleolensis.

Et nytt problem som kan vise seg mer ødeleggende enn selve temperaturstigningen er at havet naturlig balanserer mengde oppløst CO2 i forhold til konsentrasjon i atmosfæren. Dette har vært fremhevet av klimaskeptikere som en bra ting. Jorden ordner opp for oss! Denne balanse av gasser og væske er et velkjent fysisk fenomen som går ut på at gasser og væsker søker ekvilibrium som beskrevet i Le Chateliers prinsipp. Uten å gå i detalj kan nevnes at CO2 løst opp i vann gir karbonsyre etter formelen: CO2 + CO32- + H2O == 2 HCO3.

Et slikt system vil alltid søke kjemisk balanse, det betyr at mer CO2 i atmosfæren gir mer oppløsning til havet. Resultatet er at vannet blir surere.

Den som har sett skogdød på grunn av sur nedbør skapt av industriutslipp, vet at slikt kan ha meget store konsekvenser. Når vi nå lenge har visst at havet faktisk opptar mer CO2, burde vi jo ha bekymret oss mer for konsekvensene. De er enorme. Selv om dagspressens overskrift "Alt liv i havet kan dø ut", er noe sensasjonspreget - er den ikke langt fra sannheten. For alt liv i havet, slik vi kjenner det - vil dø ut eller sterkt reduseres med mindre vi stanser produksjon av fossilenergi meget raskt. Legg til svart hav og null fisk til energikrise og global oppvarming, og du kan begynne å bli redd. Skikkelig redd.

Legg merke til at jeg ikke sier at vi skal begrense utslippene av CO2. Eller spare på fossilenergi. Jeg sier at vi må stanse produksjonen av fossilenergi. For mange vil dette være det samme. Det er det ikke. Begrensede utslipp av CO2 lokalt gir ikke nødvendigvis begrensede utslipp globalt - spesiellt ikke hvis vi selger produksjonen på andre markeder. Selv begrensede utslipp globalt vil bare skyve problemene i beste fall noen tiår frem i tid - med mindre selve produksjonen av fossilenergi opphører. Dette er alfa og omega. Ingen virkelig reduksjon av utslipp vil skje med mindre vi bevisst stanser selve utvinningen av olje, gass, og fremfor alt kull.

Tidligere har jeg tatt for meg en god del vitenskapelige bevis på at temperaturen stiger, og for at menneskelige utslipp av CO2 står bak. Klimaskeptikerne vil selvsagt aldri overbevises - det er alltid mulig å påberope seg andre faktorer så lenge en ikke tar hensyn til bevisførsel. Imidlertid er selvsagt diskusjonen egentlig irrelevant. Vi har visst at CO2 er en drivhusgass i over hundre år, og det er udiskutabelt at når vi brenner av fossile kilder og slipper ut karbon som har vært låst inne av bergarter i mangfoldige millioner år, så må nødvendigvis denne avbrenningen føre til en økt mengde CO2 i atmosfæren. Alt annet ville være brudd på en rekke fysiske lover.

Problemet er ikke global oppvarming, det er bare et av flere symptomer. Problemet er et uhemmet utslipp av oppbundet karbon til atmosfæren og til det eksisterende karbonkretsløpet.

Utslippene fra fossilenergi bringer tilbake forhold som ingen nåværende arter er tilpasset. Havet får som konsekvens av våre utslipp en surhetsgrad som ikke har eksistert på de siste 55 millioner år. Og det skjer for raskt til at artene vi kjenner idag kan tilpasse seg.

Vi står derfor overfor en masseutryddelse i havet. Allerede innen 40 år vil vi se alvorlige følger. Dette er totalt uavhengig av om man tror på global oppvarming eller ei. Skeptikerne har derfor ingen argumenter igjen. Vi har allerede startet en selvdestruksjonsmekanisme som vi mennesker kanskje ikke overlever. Darwin lanserte teorien om "survival of the fittest". Vi er sannsynligvis ikke blant de skarpeste knivene i skuffen all den tid vi gjør vårt beste for å utrydde oss selv.

Det logiske målet må være å forby all utvinning og bruk av fossilenergi så hurtig som mulig. Men selv med drastiske og hurtige tiltak vil vi ikke unngå alvorlige effekter av vår lek med fyrstikkene.

Petroleumsbransjen har med andre ord eksterne kostnader som betyr at å snakke om profitt eller overskudd er latterlig. Riktignok finnes det profitt i et kortidsperspektiv - men å ta ut denne profitten er bokstavelig talt å gå over lik.

For oss her i Norge betyr dette en ting: Ingen argumentasjon om økt utvinning av olje eller gass kan forsvares. Alle politiske partier som går inn for dette må anses som forædere av menneskeheten. Alle politiske partier som ikke straks innser at vi må legge opp til å erstatte fossilenergien med bærekraftig energi likeså.

Kommer dette til å synke inn hos folk flest - eller politikere? Selvsagt ikke. De "ansvarlige" bruker uansett aldri ord som "forrædere". Selv om det er sant. Det passer seg ikke i slike kretser å innrømme at man er og blir petroholiker. Nei, virkelighetens verden er at oljå skal skjermes. Alt skal gå som før mens vi sysler med litt kvoter og litt avgifter. Løsningen blir ikke tatt frem selv om den stirrer oss i hvitøyet. Vi er tross alt Homo Idioticus Petroleolensis.

Videre lesning:

Ocean acidification - Wiki

Korallrevene går fløyten - mindre oksygen i atmosfæren

Analyse fra 2007 - spår katastrofe, men er desverre ikke pessimistisk nok

Be afraid - be very afraid...

lørdag, mars 21, 2009

SV har en drøm

Skattepartiet SV har en drøm om å sløse bort enda mere penger i et økonomisk system som systematisk alltid er i pengetrøbbel. Istedet for å stoppe opp og lure på hvorfor det er slik, er det enklere å øke skattenivået. Som om en ikke burde kunne forvente at en stat med så stor pengestrøm som den norske kunne levere et noenlunde akseptabelt resultat i tjenesteyting.

Dengang ei. Nye muligheter for skattlegging utpønskes nesten daglig, noe som selvsagt går ut over dem med dårligst økonomi. Fordi når skattebyrden i samfunnet generellt går opp, går utgiftene generellt opp. Og den som har minst å betale med, lider. Å være så naiv å tro at ingen skatteøkning for de lavtlønnede skulle hjelpe dem, i en situasjon med generell skatteskjerpelse, er i beste fall naivt, i verste fall en bevisst løgn.

Leder i Fellesforbundet Arve Bakke uttaler i forhold til årets lønnsoppgjør: - Lønn er ikke viktig i årets oppgjør. Til det er situasjonen for den konkurranseutsatte industrien for alvorlig. Folk flest kan vente seg en krone mer i timen i lønn. En hel skinnende og blank krone som snart ikke er verd noe som helst.

Mens mange andre intelligente regjeringer har sett at det ikke bare nytter å drysse penger over banknæringen, men at skattelette kan bidra til å redusere presset i økonomiske krisetider, er man i SkattelandetTM overbevist om at MER skatt er både viktig og riktig.

SV kjører i kjent stil for tiden. Det livnar i lunder, for nå er det snart valg, og nye løfter om gull og grønne skoger er på sin plass. Partiet gir ingen skatteløfter, påstås det. Men det er jo nettopp det de gjør. De gir løfter om mer skatter. Sannsynligvis mye mer skatter. For statsmakten skal styrkes, og staten inn på alle områder. Du skal formes og kontrolleres fra vugge til grav.

SV vil la konjunkturene styre skattenivået. Mer skatt i gode tider, og mindre i dårlige. I og med at de ikke har tatt til orde for skattekutt i disse krisetider kan eneste logiske forklaring være at de vil øke skattene når tidene blir bedre. Istedet for utjevning vil en altså bremse oppgangstider for å skape kontinuerlige nedgangstider.

Det blir flott. Så kan de endelig ødelegge all næringsvirksomhet, og kan gå tilbake til føydalsamfunnet, der hovedtyngden av skattene bæres av fattigfolk.

fredag, mars 20, 2009

Navar-Gynt


Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har sikkert ikke lest Kompromissløse meninger - for da hadde hun sett lyset før. Men man skal ikke kimse av følgende utsagn:

- Vi har sakket akterut, og samferdselsdebatten har nesten vært fraværende. Hovedproblemet i Norge er at vi har brukt mye mindre på samferdsel enn andre land. Det er vanskelig å få fram enighet i det politiske miljø om at infrastruktur er helt grunnleggende for økonomisk vekst. På grunn av oljen har vi i mindre grad enn andre sett behov for å oppgradere infrastrukturen.

Med andre ord er hun den første(?) politiker som faktisk innrømmer at oljen har vært ødeleggende for norsk infrastruktur, og dermed for norsk konkurranseevne. Dette har mer fremsynte folk sett for lenge siden. Men dette dreier seg ikke bare om veier eller økonomisk vekst. Det gjelder all infrastruktur, og det gjelder selvsagt den dyrtid skapt av oljen som har rasert store deler av norsk velferd og ressursskapning og gjort det umulig for samtlige norske regjeringer siden oljeforbannelsen kom over oss å føre en fornuftig politikk.

Økonomisk vekst bør ikke være et overordnet mål lenger. Men å bruke ressurser på å faktisk skape et godt samfunn og å løse de energimessige og klimamessige kriser som vi står overfor krever faktisk en sunn økonomi. Legg merke til at en sunn økonomi handler mer om balanse enn om vekst.

Med et system der sløsing på grunn av enorme oljeinntekter har blitt en del av hverdagen, samtidig som dyrtiden og inflasjonen dreper all marginalitet og gjør det umulig for mange å klare seg selv i et samfunn basert på en avsindig pengegalopp - har utgiftsspiralen i samfunnet snart brakt all fornuftig aktivitet utenom den basert på avsindig pengejag i kne. Og spiralen har ingen ende. Største taper i kroner og øre er staten, som største aktør i markedet og den som er tvunget til å innse at skatter og avgifter år for år ikke strekker til, fordi pengene blir stadig mindre verdt. Men den som føler problemet på kroppen er de som ikke kan kompensere. De dårligst betalte som har liten evne til å kreve høyere lønn, og de konkurranseutsatte næringer.

Alt konspirerer for å gjøre hverdagen dårligere for arbeiderklassen, samtidig som reell verdiskapning utenom oljesektoren går ned. Og når jeg snakker om reell verdiskapning så snakker jeg ikke om profitt. Jeg snakker om det grunnlaget av ressursskapning som skal bære barnehager, skoler, universiteter, forskningsmiljø, helsevesen, trygdevesen, pensjonssystemer og så videre inn i fremtiden. Penger er ikke ressurser.

Pengene til alle disse formålene finnes visstnok bare i krisebudsjetter der en trykker opp fiktive penger (uten grunnlag i reelle verdier) for å redde et økonomisk system som i utgangspunktet er selve problemet.

Slikt er det samme som å pisse i buksa for å holde seg varm.

Nå vet jeg ikke om Navarsete har for vane å pisse i buksa. Men hennes nye innsikt vil uansett neppe føre til en omlegging av vårt økonomiske system. Det er selvsagt rent valgflesk fra regjeringen at en nå på magisk vis skal rydde opp i flere tiårs mislighold. Grunnlaget for økonomien er den samme som før, og en kan ikke holde på med å pisse i buksa i det uendelige for å holde varmen. Krisemidler kan ikke trylles frem for ofte uten alvorlige økonomiske konsekvenser.

Norge har idag et svært usunnt næringsliv dominert av store enheter med statsgitte fordeler. Energipolitikken bidrar ikke til verdiskapning. Vi vrir i stadig større grad arbeidslivet i retning av enten papirflytting eller interne servicenæringer. Vi har et lite fremtidsrettet innovasjonsmiljø som mer eller mindre eies av oljå. Skolene våre utdanner snart de "dummeste" folkene i europa. Nyskapning og innsats er snart så dyrt at en nesten må være idiot for å satse på egen bedrift i et land som suger allt overskudd inn i det sorte hullet på Løvebakken.

Det er ikke olje i maskineriet - det er sand.

Norge står overfor enorme utfordringer i fremtiden. Og allerede idag lever mange under åket av en totalt feilslått politikk. I fremtiden vil det bare bli verre. For gapet mellom muligheter og realiteter blir stadig større, og selv en samferdselsministers innrømmelse av at til og med egen flertallsregjering står til Lite Godt, vil nok ikke være nok til å innse at verdien av oljefondet vårt de facto er negativ når en trekker fra alle de problemer som følger med denne rikdommen - en imaginær rikdom basert på usunne og tomme kalorier.

Norge kunne vært så mye mer. Desverre har vi ikke bedre vett enn å vite hva vi skulle ha gjort. Uten å handle. Ibsen tok oss på kornet. Han forstod den norske sjel. Vi er alle Per Gynt. Tenke det, ville det, men gjøre det? Livsløgnen er vår venn. Denne tradisjonen er så godt innarbeidet at vi etterhvert lyver så vi tror det selv. Og bukkerittet fortsetter. Som StatoilHydro sier: Alle må gjøre litt... Og så lite de gjør med sine visjoner om å være bærekraftige ligger tyngdepunktet på
litt. Litt for lite. Litt for sent. Litt for teit det...

Piss i buksa, så holder vi varmen en stund til.

Illustrasjon: Fra uroppføringen av Peer Gynt 1902, Aagot Nissen er Solveig, Halfdan Christensen er Peer.

tirsdag, mars 17, 2009

Perspektiv


I forbindelse med Perspektivmeldingen uttaler Kristin Halvorsen:

I tiårene framover vil vi stå overfor store utfordringer knyttet til klima- og miljøproblemer, globalisering og aldrende befolkning. Perspektivmeldingen 2009 tar opp sentrale utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi i tiårene framover.

Og det er helt korrekt. Perspektivmeldingen
tar opp disse problemstillingene. Men meldingen har ingen løsninger.

La oss se på noen av de generelle påstandene:

Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.

Dette er sprøyt. Til nød kan man akseptere at dette er målsettinger, men det beskriver ikke det norske samfunn slik det fremstår idag. Felleskapsløsningene er overhodet ikke gode. Man ligger på etterslep i all satsing på infrastruktur, velferden vakler under massiv feilslått politikk i NAV og pensjonsutsiktene i fremtiden er meget usikre. Jevn fordeling kan vel bare overbetalte Stortingspolitikere med frynsegoder kastet etter seg se. Jeg ser den ikke. Vi har hatt en utvikling i mange år som har gått i retning av reneste fråtsing i kapitalbransjen med bonuser og goder som en vanlig arbeider bare kan drømme om. Til og med loven skiller mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Dette er ikke et samfunn der alle blir behandlet likt, uansett hvor mye propaganda en velger å strø omkring seg.

Globaliseringen åpner også for nye muligheter og økt velstand. Vi har høstet store gevinster av å delta i det internasjonale økonomiske samkvemmet. For små økonomier gir utbredt samhandel med andre land grunnlag for spesialisering og utnytting av nasjonale fortrinn.

For små økonomier er det viktig å utnytte nasjonale fortrinn. Det er derfor vi globaliserer vår største fordel, vannkraften - og tvinger norsk industri ut av Norge. Av andre fortrinn er det vel bare oljebransjen som blir utnyttet som nasjonal fordel.

Norge er blant de industrilandene med høyest økonomisk vekst de siste 15 årene. Det gjelder også utenom olje- og gassvirksomheten. En omstillingsdyktig økonomi har gitt høy verdiskaping og gjort oss bedre rustet til å håndtere den økonomiske uroen vi nå er inne i. (Skryt)

Med dagens produksjons- og forbruksmønstre fører den økonomiske veksten med seg store miljøproblemer. Virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, tap av naturmangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største truslene mot miljøet. (Skremsler)

Nå må man bestemme seg for om økonomisk vekst er bra eller ikke.

For å unngå svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner, må det gjennomføres store reduksjoner i klimagassutslippene utover i dette århundret.

Kjempeflott. Så nå kommer vel en oppsummering av hva denne regjeringen har fått til?

Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale.

Høres bra ut. Men hva er "lang sikt"? Når oljå tar slutt?

Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.

Nå begynner det å likne noe. Vi skal altså være best i klassen. Nok en gang. Hva er da status? Den finner vi hos SSB. Der snakkes det om rekordhøye klimagassutslipp. Vi hadde en 11% økning i klimagassutslippene fra 1990 til 2007. Og tallene for 2009 viser en antatt vekst i utslipp av klimagasser innenfor samtlige sektorer fram til 2020 med unntak av petroleumssektoren som vil få reduserte utslipp fordi produksjonen går ned. Dette oppveies vel globalt av StatoilHydros satsing på tjæresand skulle en tro. Tallene forutsetter også en fortsatt overgang til tjenesteytende næringer. I fremtiden klipper vi alle håret til hverandre. Og lever av restene av oljefondet. Eller noe i den dur.

Håper ikke alle er like "gode" som oss. Å "overoppfylle" forpliktelser betyr tydeligvis noe annet på politikerspråk enn på norsk.

Hele meldingen finner du her.

mandag, mars 16, 2009

Å tenke baklengs


Kompromissløse meninger har tidligere påvist hvorfor vi IKKE kan spare oss bort fra bruk av fossilenergi. Det er heller ikke mulig å foreta en slik omlegging ved å skatte folk ihel, slik dagens politikk synes å prøve på. Det har til nå vært en 100% fiasko, og vil alltid i fremtiden være en 100% fiasko.

Hvorfor er det slik at enkle sannheter ikke går opp for hverken miljøvernere eller myndigheter? Er det fordi de egentlig ikke ønsker forandring? Er det fordi de egentlig har andre agendaer?. Eller er det fordi de rett og slett ikke skjønner problemstillingen? Eller er det fordi miljøbevegelsen ofte har et snev av Luddisme, og er redd teknologi?

Kanskje alt dette er tilfelle i mer eller mindre grad. Men hovedsaken er kanskje først og fremst at man
tenker baklengs. Det er vanligere enn man skulle tro. Istedet for å se løsningen, ser man problemet.

Mer bærekraftig energi må til for å ha den ringeste sjanse til å fase ut fossilenergi. Det er hevet over enhver tvil. Sparing av energi er ikke nok, selv om vi gikk tilbake til en 1800-tallsøkonomi. Og det vil vi uansett aldri finne på å gjøre.

Men, vil den obervante leser tilføye - er det ikke slik at sparing vil
hjelpe på situasjonen?

Svaret på det er nei. Fokus på sparing tar fokus bort fra de reelle problemstillingene. Sparing må bli et fy ord. Det er en
passiv holdning i en situasjon der bare en aktiv holdning kan skape forandring. Det vi trenger er ikke mer sparing, men en omlegging av hvordan vi gjør ting. Dette er ikke det samme som sparing. Spare betyr: legge til side, ikke bruke. Vi skal bruke ting. Men vi skal bruke de rette tingene. Vi må slutte å tenke baklengs, vi må tenke forlengs.

Vi må gjøre ting annerledes slik at vi bruker mindre energi - da bruker vi fremdeles det vi må, vi sparer ikke - men energiforbruket går alikevel ned.

Aktiv bruk av teknologi må til. Og da dreier det seg stort sett om gammel teknologi i ny tapning. I Kronsberg, en bydel i det sørøstlige Hannover, har det blitt bygget en bydel der mennesker bor nær arbeidet, med integrerte kultur og fritidsområder og med godt og moderne kollektivtilbud. Mye planleggingsarbeide er lagt ned i energieffektivitet og trivsel. Dette står i skarp kontrast til vår egen tilnærming, avgifter og moralsk pekefinger.

Kompromissløse meninger har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mennesker lever som best de kan i sine omgivelser. Når myndighetene legger opp til et fossilbasert og pendlingbasert samfunn - så må man jammen ikke forundre seg over at vi har nettopp et fossilbasert og pendlingsbasert samfunn! All verdens flikking vil ikke forandre et slikt faktum. Og all verdens "gode" intensjoner vil ikke bety en tøddel hvis en ikke går til kjernen av problemene. Og kjernen i problemene er at en fremdeles planlegger og bygger med gammel tankegang i Norge. Dette er ikke et problem som kan løses selv om man legger 100% avgift på den enkelte. Fordi det er myndighetene som legger tilrette for feil samfunnsbygging.

Menneskene i Kronsberg er etter det jeg erfarer meget hyggelige og omgivelsene er preget av en stor grad av vedlikehold, det er rent og pent i byen rett og slett. Kollektivtilbudet er meget bra. Man sparer ikke på det viktige. Men vi sparer på alt i Norge - til og med på humøret. Vi sparer oss til fant, vil noen si.

Vi må forandre måten myndighetene tenker. Vi må stoppe dem fra å fortsette å tenke baklengs.

Merkstein og Freiburg er to andre eksempler på øko-byer i Tyskland. I likhet med Kronsberg bygger man "passive hus". Sannheten er imidlertid at husene er svært aktive. Med solcellepaneler på taket, leverer mange hus faktisk strøm
til nettet. Man la ned veto mot et atomkraftverk i nærheten, og satt istedet opp vindmøller. Man har også bilfrie sentrum.

Imidlertid er ikke alt idyll. For det første er boligene dyre, og spesiellt i Vauban i Freiburg har det utviklet seg nærmest et snobberi av en øko-overklasse, som ser med forakt på "alle andre". Det har hendt at biler parkert på (lovlige) gater er blitt ramponert. Innbyggerne selv må betale over 18 000 Euro per år for å parkere biler. Som har ført til at de parkerer i nabobyer. For bil må de ha. Av og til. Det har gått så langt at en ofte registrerer bil på familie som bor utenfor byen for å kunne stå oppført som "billøs". Dobbelmoralen skinner også ofte igjennom idet innbyggerne i Freiburg har en noe høyere inntekt enn gjennomsnittet, og ofte bruker Taxi. Flott for taxinæringen i omegnen, men ikke nødvendigvis miljøvennlig. I kraftig regulerte Freiburg er det mer dobbeltmoral enn øko-glede.

Solcellene på taket i byen koster (subsidiert) over en halv million per hus, og det tar 9 år å tjene dem inn takket være en gunstig avtale med statsnettet som garanterer å kjøpe strøm fra panelene i 20 år. De 60 husene med solceller produserer imidlertid samlet ikke mer enn 9 MW per år. I tillegg er det en misoppfatning at solcellene driver byen, de leverer strøm til nettet mens byen forbruker vanlig nettstrøm fra en egen kraftstasjon. Uten å være "subsidiert" av fossilenergi er det usannsynlig at solcellene bidrar netto til energiregnskapet når en tar hensyn til ressursbruk. I tillegg kommer kostnadene til byens vindmøller, som produserer lite energi, fordi de er satt til å rotere sakte for å spare fugl og flaggermus. Nærliggende Schwartswald blir alikevel sakte men sikkert hjem for mer vindmøller. Etter min mening ville geotermisk varme vært et mindre ressurskrevende alternativ med langt mindre fotavtrykk.

Min største innvending mot byen er imidlertid dens snobberi. Riktignok er de langt mer energieffektive enn gjennomsnittet, men byen, bortsett fra det eldre sentrum - er livløs i all sin firkantethet. Uten skikkelig liv. Og aldeles ikke uten biler. Og folk bor altfor tett for min smak. Men verst av alt, den mest økovennlige bydelen Vauban er dyr å bo i slik at man får et klassesamfunn for de som har råd til å være miljøvennlige og de som ikke har det. At de mest miljøvennlige løsningene alikevel er sterkt subsidierte forsterker et inntrykk av å ta fra de fattige for å gi til de rike. Dette er ingen løsning. Og det bringer heller ikke frem det beste i mennesket. At en har behov for et "Conflict Resolution Workshop" i en såpass liten bydel som Vauban er en indikasjon på gnisninger mellom innbyggerne. På mange måter er bydelen mer et sosialt eksperiment enn et miljøeksperiment.

Men mange av feilene ligger innebygd i den stadige kampen om å være "best" og et autoritært og elitistisk sinnelag. Slike feil kan overkommes. Tildels kjedelig design kan også overkommes. Tettheten i bebyggelsen er heller ingen naturgitt faktor. Og de virkelig dyre miljøtiltakene kan enkelt erstattes av langt billigere. Energi fra solceller og vindmøller er langt dyrere enn energi fra geotermisk, og er også lite kostnadseffektivt fordi de selvsagt produserer meget variabelt potensiale.

Istedet for å tenke baklengs skal vi imidlertid ikke stoppe opp så snart vi har identifisert problemene og gi symptomsbehandling. Vi skal se på løsningene og gå til kjernen i problemstillingen. Det vi kan lære er først og fremst at forandringer krever handling - aktiv handling istedet for den passive handlingen som vi ser så altfor ofte i Norge. Og som selvsagt ikke har gitt resultater.

Mye av denne tafattheten kan sannsynligvis tilskrives den forskning i Norge som på 80-tallet kom frem til at dagens energisystem kunne erstattes med bærekraftig energi, men at dette ville kreve et enormt arealbruk og koste flerfoldige statsbudsjetter. (Dette var før geotermisk ble kjent) Og man konkluderte derfor med at eneste alternativ var å spare.

Men selv denne passive strategien har ikke blitt fulgt opp med praktisk handling. Ennå bygges stort sett alle bygg i Norge som energisluk. Det er imidlertid viktig å forstå at å straffe de som bor/bruker slike bygg idag ikke har effekt. Selv om vi skulle brenne av hele oljefondet på å rive bygningsmasse og bygge nytt, ville vi knapt ha ressurser til å erstatte mer enn noen få prosent av eksisterende infrastruktur. Det ligger dessuten liten miljøgevinst i å rive før en må. Bygg har lang levetid. Utskifting av bygningsmassen må derfor baseres på naturlig utskifting, og nye teknologier/bygningsmåter må implementeres i nyere bygg som en investering i fremtiden.

Det er imidlertid et poeng at hverken klimaspørsmålet eller den kommende fossilenergikrisen kan løses ved å fase inn ny bygningsmasse, det tar rett og slett for lang tid. Men ny bygningsmasse må være på plass når vi går inn i det bærekraftige samfunn, dette vil tvinge seg igjennom før eller senere uansett. I mellomtiden bør vi selvsagt fokusere på å bygge ut ny bærekraftig energi (geotermisk og annet) for å erstatte fossilenergien.

Alikevel forstår tilsynelatende ikke politikerne dette: Det er strukturene i vårt samfunn som legger tilrette for et stort forbruk av energi - ikke iboende faenskap i folk flest. Vi har sannsynligvis per idag (og har hatt det lenge) europas dårligste forskrifter for bygg. Vi planlegger bomiljøer som om vi hverken brydde oss om energibruk eller miljø. Det kan ikke innprentes sterkt nok at både stasjonær og mobil (transport) energibruk i stor grad bestemmes av planleggingen og arkitekturen. Utformingen av byer og boligfelter tvinger frem lange reiser. Dårlig kvartalsutforming stenger kald luft inn i kvartalene i mange byer. Fasader på hus eller hele gater er ofte ikke tilpasset solinnstråling. Bygningsteknologi er ikke tilpasset klima. Og så videre og så videre..

Hele samfunnet har en
tendens til høyt energiforbruk. Og skylden ligger på byplanleggerne og den politiske ledelse. Dog vil vi alikevel få en stortingsmelding om litt som vil påstå at alt løses ved å bore etter ny olje og å avgiftsbelegge alt og alle.

Den meldingen bør vi le av. Vi vet de tenker baklengs.

lørdag, mars 14, 2009

Og vannet steg...

Nei, ikke akkurat ennå. Ihvertfall ikke mye. Og når vannet virkelig stiger er det jo forsent.

Avgifter og skatt på skatter og skatt på avgifter som liksom skal føre til sparing skal gjøre det dyrere å kjøre bil, å holde boligene varme, i det hele tatt å fungere i dette landet. Politikken er på den ene siden svært distriktsfiendtlig, på den andre siden svært usosial. Mens vår elite selvsagt er godt skjermet fra slike problemstillinger, burde de ikke være skjermet fra sunt vett. Men det er de jo, fordi strategi er viktigere enn noe annet i deres verden.

Elitens strategi er for det første direkte løgnaktig - ingen vesentlig forandring i miljø kan ventes med den strategi som føres - absolutt feil i en resesjon, men også, og langt viktigere, direkte skadelig på flere områder.

La meg gjøre oppmerksom på noen faktorer:

Man forventer en vesentlig befolkningstilvekst i de største byene. Denne utviklingen er selvsagt særdeles uheldig. Det finnes ingen stordriftsfordeler med folk som bor i byer. Faktisk forbruker de mest tettbefolkede deler av Norge MER energi enn mer grisgrendte strøk per capita. Og det er vesentlig dyrere å bo i byer enn desentralisert. Det som er interessant er at en 40% befolkningsøkning som SSB forventer også vil bety vesentlig økt ressursbruk i byene. Alle eventuelle sparetiltak vil med andre ord være oppspist før de er implementert. Selvsagt er det god business for AS Den Norske Stats VoldsmonopolTM. Men det er dårlig business for alle andre.

Økt urbanisering er ikke per definisjon hverken miljøvennlig* eller en ønskelig utvikling.

Men saken er langt verre enn som så. Økte basislevekostnader fører faktisk uvegerlig til et økonomisk press på folk flest. Dette fører til en rekke uheldige omstendigheter. Økt press på lønn, der Norge allerede har utkonkurrert seg selv på de fleste områder. Økt terskel for det en kan kalle "sjølberging" i samfunnet, med større press på sosialtjenester. Økt press på de fattigste, som allerede idag sliter sterkt, blant annet psykisk i et samfunn der produktivitet og inntjening er Gud. Økte klasseforskjeller. Økte kjønnsforskjeller, fordi kvinner stadig arbeider i lavtlønnsyrker. Økt press for høy avkastning og inntjening, som igjen motarbeider nettopp eventuelle miljøhensyn og kontinuerer den ville dansen om gullkalven der evig vekst er mantraet Monokulturer og dårlig konkurranseevne i næringslivet vil samtidig redusere verdiskapningen betraktelig.

For den eller de som ennå ikke har forstått at andre veivalg er mulige og vil gi oss alle et langt bedre samfunn - våkn opp! Samfunnet er idag til for eliten. For at arbeidsevnen til det som kunne være frie borgere skal kontrolleres og kanaliseres til elitens fordel, akkurat som den alltid har blitt. Statsmakten har alltid alliert seg med de som vil utbytte. Føydalsamfunnet lever i beste velgående. De vesentlige sider ved samfunnet forandres ikke, men gjennomgår bare permutasjoner, som i all sin kaleidoskopiske hypnotiske effekt over massene kaller ting ved andre navn og dysser oss alle i søvn.

Mens vannet stiger. Mens vi har 100 måneder til å bestemme oss om vi skal vesentlig legge om vår vekst-strategi og erstatte fossilenergien og kanskje bygge et samfunn som ikke bare forurenser mindre, men som også kan legge opp til et mindre jag for den enkelte. Som kan legge tilrette for at mennesker skal leve livet for seg selv mer enn for andre.

Selvsagt skjer det ikke. Slike drømmer er alltid like uoppnåelige som de alltid har vært.

Ta alikevel lærdom av at den nasjonalsosialistiske stat benytter seg av de samme metoder, om enn i dølgsmål, som den ytterste kapitalistiske utnyttelse av mennesket. Man utnyttet arbeidskraft på det mest ekstreme for eksempel i mange gruvebyer i USA, Liberia og Afrika generellt (forskjellige tidsepoker, samme strategi) der lønna for tungt arbeid var akkurat nok til å betale for losji i gruveselskapets brakker, betale for dyre forsyninger i selskapets butikker, og betale for barnas skolegang i selskapets skoler. Pengene var bare på utlån. De kom alltid tilbake til pengebingen igjen.

Slik taktikk er selvsagt lett å avsløre. Og mottiltak mot slik kapitalistisk utbytting er på sin plass. Statsdrevet er taktikken imidlertid vanskeligere å få øye på. Men er like effektiv. Og langt vanskeligere å gjøre noe med. Alle maktmiljøer ønsker selvsagt å ha Statens gunst. For fordeler og ressurser eies tilslutt alltid av Statens VoldsmonopolTM. Og den som har resultatet av andres svette å gi bort er alltid den mest populære i gata.

*Energiforbruk per capita er globalt ofte over 3 ganger høyere i byer enn på landsbygda, og økt urbanisering er i seg selv en viktig årsak til økt energibruk, Imai 1997.

onsdag, mars 11, 2009

Ytringsfrihet


Kompromissløse meninger benytter seg selvsagt av ytringsfriheten ved hvert innlegg. Et av grunnkonseptene er aldri i utgangspunktet å ta hensyn til hva andre eventuellt synes om mine meninger. Slikt burde være en selvfølge, men er det ikke for alle. Langt der i fra.

For selv i samfunn der ytringsfriheten står relativt sterkt, er det nå engang slik at gruppepress og ønske om ikke å skille seg ut gjør seg gjeldende. Eller bent fram redsel for å redusere karrieresjanser eller sosial status i et samfunn som ofte både er overfladisk og menneskefiendtlig. Til tross for både ytringsfrihet og materiell velstand.

Det er en sak jeg vil fokusere på. Og det er den sammenblanding mellom personlige meninger og aksept av andres tanker som gjennomsyrer samfunnet. Det er oftest slik at en tenker: Dette er jeg motstander av - dette liker jeg ikke - og så setter man likhetstegn mellom den tankerrekken og at en derfor må motarbeide det en ikke liker. Dette er bakgrunnen for at flertallsdiktaturet fungerer. Hele konseptet bygger på at en bygger opp ideer - memer om en vil - som en enten opptar i eget tankeunivers eller avviser som uønskede.

Men annerledes tanker er alldeles ikke uønskede. De er livsblodet i samfunnet som garanterer både nødvendig korreksjon til det etablerte, individuell frihet og ytringsfrihet. Når alle tenker likt er vi ute å kjører - vi er blitt roboter.

Toleranseprinsippet er mye brukt innen moralfilosofi og politisk teori. Voltaires berømte sitat: Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier*, er velkjent. Men det handler ikke bare om retten til å si noe, men også om retten til å være uenig uten å nødvendigvis å måtte motsette seg motpartens ideer i praksis. Det som er "riktig" for ett menneske kan være "feil" for et annet. Vi er ikke like. Og vi bør heller aldri bli det.

Så... betyr dette at alt skal aksepteres? Selvsagt ikke. For det første skal ethvert tenkende menneske legge frem egne synspunkter og ideer som en forutsetning for å eksistere intellektuellt. For det annet skal man motsi ethvert standpunkt som man finner urimelig eller usant. Man skal ikke respektere alt. Spesiellt ikke tanker som går på intoleranse. For toleranse er utgangspunktet for ytringsfrihet. Respekt er imidlertid ikke det samme som toleranse. Man skal tolerere at andre har andre ideer, men dette medfører ikke at man automatisk skal ha respekt for disse. I toleransebegrepet ligger en respekt for retten til å ha andre meninger og å handle annerledes
enn en selv, ikke nødvendigvis respekt for det som ytres eller gjøres.

Dette prinsippet kom frem under hijab debatten i Norge (eller snarere ikke). Man behøver ikke respektere at andre mennesker bruker hijab. Man kan godt se på det som kvinneundertrykkende. Og på flere nivåer er det også det. Men på flere nivåer er det nettopp ikke det. Man kan ikke nekte noen å følge sin overbevisning med det som utgangspunkt å stanse undertrykkelse. Det er i seg selv undertrykkende.

Det er lov å være uenig. Men den som søker makt for å avkreve etterfølgelse av egne prinsipper bidrar hverken til ytringsfrihet eller annen frihet. Denne forståelsen har vi kollektivt tilsidesatt idag. Vi tillater i altfor stor grad statens voldsmonopol nettopp å tilsidesette toleranse overfor andres meninger og handlinger nettopp fordi flertallet jevnt over ikke respekterer mindretallets rettigheter.

*Det er idag allment akseptert at dette er en parafrase for noe Voltaire skrev i et brev til M. le Riche: «Jeg avskyr det du skriver, men jeg vil ofre livet for å gjøre det mulig for deg å fortsette å skrive.»

tirsdag, mars 10, 2009

Støre på Island - galemattias


Okei, dette er gammelt nytt, men alikevel interessant i forhold til å fortolke den dichotomi som eksisterer i politiske kretser angående klima/energipolitikk. Man må lure på om ikke folk tidligere ble sendt til galehuset for å ytre liknende selvmotsigelser. Utdrag fra Jonas Gahr Støres tale ved Universitetet i Reykjavik, November 2008. Hele talen finnes her.

Now – I’ll return to a main theme for my address – the High North. As you see, I have brought a map with me, the globe as seen from above, from the north, as a general overview.

Over the past few years, we have witnessed a marked increase in international interest in this region. There are many reasons for this: Firstly - the global demand for energy, the prospects of new transportation routes, and improved access to the region’s resources. Secondly - the alarming evidence of climate change and damage to the environment that is particularly apparent in the Arctic. Iceland and Norway have front row seats to the dramatic development.

Hva sier Støre her? Det er en økt global interesse for arktiske ressurser, først og fremst på grunn av etterspørsel etter energi. Så snakker han om bevis for global oppvarming og at Island og Norge sitter på første rad i forhold til denne dramatiske utviklingen.

Men er vi tilskuere? Er vi ikke nettopp pådrivere i å utnytte arktiske ressurser? Støre virker imidlertid tilsynelatende genuint bekymret da han senere sier:

What we should realise – and my point here is this - that the ivory gull and the polar bear play a similar role to the canaries once used in the coal mines in the United Kingdom. Do they have enough “oxygen”? Do they have the conditions they need to survive?

Meeting the global challenge of climate change must be our first priority. I cannot at all share the “delight” of those who welcome the melting of the ice cap because they think this will be beneficial for the economy. It isn’t.

Global warming, if it continues unchecked, is a looming disaster for the whole world. And it will be a real disaster, in a way that the financial crisis is not. We know that a one-metre rise in sea levels – which many scientists forecast could soon become inevitable - will cause serious flooding of major cities. The global consequences will be so destructive and destabilising that the effects of the financial crisis will pale into insignificance in comparison. That is if we do not act, on a global scale.

Støre er bekymret, ikke tvil om det. Men hva er strategien? Har han kommet til Island for å snakke om mulige løsninger på krisen? Ønsker han virkelig handling på en global skala? Overhodet ikke. Strategien er klar:

I mentioned the Northern region’s rich resources.

This morning, Norway and Iceland signed a bilateral agreement on cross-border petroleum resources. The backdrop is Iceland’s planned activity in the north-eastern reaches of its shelf.
I welcome this development and look forward to cooperating with Iceland in this field in the future.

Looking ahead to future oil and gas activities in the Barents Sea and the North Atlantic, we always underline that exploration and production must be in accordance with the highest standards for health, safety and the environment. There is no room for compromise there.

Ikke noe rom for kompromiss. Man leker at bare man tar hensyn til miljøet og sikkerheten under selve produksjonen (en gambling med potensielle store konsekvenser i seg selv), så er alt såre vel. Det er fullt forenlig for en politiker å si - nesten på samme utpust - at man er bekymret for global oppvarming - men at man også ser frem til fremtidig utvinning av fossilenergi.

Meeting the global challenge of climate change must be our first priority, sier Støre. Og da lyver han. For det er tydelig at dette er en prioritet som kommer etter prioriteten å tjene kortsiktige penger.

Med en slik strategi kan man bare lure på om man skal le eller gråte. Eller finne frem tvangstrøya.

lørdag, mars 07, 2009

Energi - grunnkurs 3


Energisituasjonen i Norge burde være god, vi har meget gode forutsetninger for å kunne ha en solid og god forsyning. Statistisk Sentralbyrå sier:

Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden.

Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land.

Her avsløres umiddelbart en av de feilaktige påstandene til både kraftindustri, politikere og mange miljøvernorganisasjoner. Forbruket av elektrisitet skyldes ikke sløsing, men mye kraftkrevende industri, og at vi bruker mer el enn andre oppvarmingskilder. I og med at det ikke er ønskelig at industrien eller husholdningene skal driftes med fossilenergi - er det med andre ord en enorm fordel at vi bruker så mye elektrisitet. Å påstå at vårt forbruk av el fører til mer bruk av fossilenergi i andre land hvis vi ikke eksporterer faller selvsagt på egen urimelighet. Det er ingen fordel at norsk industri flagger ut og eventuellt drives av fossilenergi utenlands (eller for den saks skyld driftes med eksportert norsk el!), det er heller ingen fordel at husholdningene går over til andre energityper. Resultatet er i beste fall en jevnere fordeling av bruken av fossilenergi i europa, men ingen forbedring i totalt forbruk eller utslipp.

Snarere tvert imot fører en slik politikk til en katastrofal situasjon på energimarkedet. Norge burde holde på sin "grønne kraft" selv i størst mulig grad, nettopp for at andre land skal oppleve at når klikmakvoter og grønne sertifikater innføres, så vil deres industri ha et alvorlig handicap i forhold til land som har mye miljøvennlig kraft. Dette vil gi store incentiver til å legge om fra fossilenergi.

Men dagens politikk viser med all tydelig klarhet at det overhodet ikke finnes en slik strategi på politisk topp-plan. Snarere tvert imot er alt giret inn for å overføre kostnader i form av fiskale skatter over til borgerne av europa, mens storkapitalen og kraftmonopolistene skal få boltre seg fritt.

Med andre ord. Politikken som føres vil kanskje gi oss grønnere kraft på lang sikt, men det blir nesten på tross av valgt politikk snarere enn på grunn av valgt politikk.

La oss se på norsk energibruk (tabell SSB):


Som vi ser er om lag halvparten av norsk energibruk basert på el. Det er en meget positiv situasjon - fordi alternativene som vi ser stort sett er basert på fossilenergi. Teoretisk kan en tenke seg at for eksempel vedbruk kan doble eller triple seg, men det har som vi tidligere har vært inne på store miljøkonsekvenser. Fjernvarme høres greit ut, men den energien stammer også som regel enten fra elektriske eller fossil-drevne prosesser, slik at det er vanskelig å utnytte mer av dette i dagens situasjon uten å være avhengig av fossil/el i utgangspunktet.

Geotermisk energi, som Kompromissløse meninger har presentert opptil flere ganger før, kan gi både ny fornybar, bærekraftig og utslippsfri el/fjernvarme.

Av tabellen ser en raskt at andelen av fossilenergibruk i Norge til tross for vannkraften er vesentlig. Skal vi erstatte denne fossilenergien nytter det ikke med mer miljøvennlige biler basert på fossilenergi eller andre typer flikking. Det nytter heller ikke å kjøre biler basert på el eller hydrogen med mindre denne energien kommer fra nye energikilder. Det nytter heller ikke å tro at husholdningene i Norge skal spare opptil 50% av det totale energiforbruket i Norge, så dyrere strøm for å stimulere til energisparing er overhodet ingen løsning hvis målet er å erstatte fossilenergibruken og dermed utslipp av klimagasser. Dette kan synes selvsagt - men det kan altså tyde på at hverken politikere eller miljøvernorganisasjoner har skjønt dette. Subsidiært har de et annet mål enn å være miljøvennlige.

Sparing kan riktignok frigi el for å erstatte fossilenergibruk, men i realiteten vil normal vekst i økonomien/folketall mer enn oppveie dette, ihvertfall over noe tid, og det vil være en meget stor sannsynlighet for at vi ender opp med et minst like stort forbruk av fossilenergi selv etter en massiv og dyr spare-innsats. Uansett vil selv den mest optimistiske gjennomføringen av sparetiltak føre til at vi fremdeles har et massivt forbruk av fossilenergi. Jeg mistenker at vår politiske ledelse er klar over dette. Subsidiært er de enten inkompetente eller har en alternativ målsetting.

Situasjonen er enda verre på verdensbasis.

Som vi ser er brorparten av verdens energibehov dekket av fossilenergi. Selv den villeste optimist vil ikke kunne påstå at vi kan spare inn så mye energi at denne balansen vesentlig vil forrykkes. Her er det på sin plass å minne om at målet på sikt er 80% reduksjon av utslipp fra fossilenergi, og at tiltak basert på rensing vil være meget energikrevende og dyrt.

Selv om vi velger å kaste gode penger (som kunne vært investert i alternativ fornybar energi) etter dårlige så er dilemmaet det at skal vi rense større deler av utslippene fra fossilenergien så trenger vi MER energi for å kunne gjøre det. Skal denne energien komme fra et større forbruk av fossilenergi?

En slik løsning er i beste fall en illusjon. Verdens forekomster av fossilenergi går mot en uungåelig slutt.
Kilde: Future World Energy, Roper 2008. Vi er nå om lag på toppen av den sorte kurven, som representerer total tilgjengelig mengde fossilenergi. Den røde kurven representerer kull, den blå olje, og den brune naturgass. Sparer vi oss ut av denne situasjonen må en god del ønsketenkning og magi til! Fossilenergiressursene tar slutt om lag i 2300.

Hva med atomkraft? Lagrene her har uheldigvis med dagens forbruk en noenlunde tilsvarende utvikling som fossilenergien:

Kilde: Future World Energy, Roper 2008. Kurvene representerer to scenarioer. Den røde representerer den mest optimistiske analysen, den blå representerer en analyse basert på dagens reelle utvikling. Selv om en legger til en mulig bruk av Thorium representerer den tilgjengelige energien bare noen få prosent av det totale forbruket. Verst av alt, atomkraft er som en ser heller ingen evigvarende energikilde.

Alt dette er sannheter som de energipolitiske strategene må være klar over. Vår "månelanding" blir uavhengig av teknisk suksess før eller senere en krasjlanding, selv om vi skulle ta oss bryet med å utvikle Thoriumkraftverk som et supplement.

Skal vi være realistiske og angripe problemstillingen på en logisk og fornuftig måte, kan vi umiddelbart konkludere med at selv om energisparing og/eller CO2 rensing og/eller satsing på Thorium ikke i seg selv er "feil" - er det i lengden katastrofalt og ressurssløsende å basere en strategi på dette. Vi har to problemstillinger: Klimakrisen og energikrisen. Begge har en - og bare en langsiktig løsning. Heldigvis er løsningen den samme for begge utfordringene. Vi må bygge ut mer bærekraftig og miljøvennlig energi. Det finnes ingen annen løsning - ingen annen mulig strategi. Å rote med andre illusoriske tiltak er bortkastede ressurser og tid. Og uavhengig av om en tror på klimakrisen eller ei, vil energikrisen komme som et sleggeslag midt i trynet på verden når oljen og gassen tar slutt. Med dagens politikk vil våre etterkommere med stor sannsynlighet få to slike sleggeslag i rask rekkefølge. Først en energikrise som vil lamme hele verden. Så en klimakrise som ytterligere vil forverre situasjonen.

Vår generasjon vil være ansvarlige for en forbrytelse ikke bare mot planeten, men mot menneskeheten - vi har potensiale for å være verre enn Stalin, Hitler, Mao og Pol Pot tilsammen. Ganget med en faktor på 100. Minst. Og kursen er fremdeles stø mot Ragnarokk. Nidhoggr gnager og gnager...

Miljøvernere som vil vente med utbygging av ny kraft til den tid vil få seg en overraskelse. Når krisen truer, industri går i stå, mennesker fryser om vinteren og matproduksjonen synker fordi den blir avhengig av muskelkraft - når krisen allerede er her er det for sent. Det siste en vil tenke på er miljøvern eller klima. Vi vil forbruke alle tilgjengelige energikilder, hugge ned all skog, brenne det vi kan. Og vi vil ikke ha energi til den luksus å komme med fornuftige løsninger.

Som idiotene i en gammel komedieklassiker (Buster Keaton?) vil vi brenne opp treverket i båten for å fyre opp under kjelene. Og når det er gjort vil vi synke. Som en stein.

Det er nå - mens vi ennå har fossilenergi tilgjengelig at valget må tas. Det er nå vi må bygge ut ny kraft. Mye ny kraft.

Bare geotermisk kraft er i stand til å love å kunne erstatte 100% av fossilenergien uten vesentlige naturinngrep. Bare en total omstilling av nåværende politikk kan gjøre noe vesentlig med situasjonen. Å ikke innse dette er en kollektiv ferd mot galskapen.

Illustrasjon: Infinity, Sven Geier, JPL Caltech, gjengitt med tillatelse.


Tillegg: mer om geotermisk:

Hot Future for geothermal Energy

The status and Future of Geothermal Electric Power

MIT-led panel backs "heat mining"

Norway's Geothermal Energy Situation


tirsdag, mars 03, 2009

Energi - grunnkurs 2


Transport

Alle bruker energi. Til og med naturvernere. Kurt Oddekalv eksempelvis kjører omkring i en bil til over millionen. Selv om han vil at folk flest skal la bilen stå. "Han har av og til med seg Elin til jobb når det passer. Bruker ellers bilen til transport av gods, unger og Miljøvernforbundets tilhenger."

Han har bruk for bilen, påstår han. Og det har vel strengt tatt alle andre også? Jeg kjører en 15 år gammel bil til og fra jobben, kjører jentungen og meg selv til hesteridning, frakter varer fra butikken og kjører av og til på ferietur. Selv om jeg hadde kunnet ta bussen (bor for langt unna) ville det ikke vært praktisk å være uten bil. Forskjellen mellom meg og Kurten er at jeg innrømmer at når jeg kjører bil, så bør vel andre også få lov?

Fra "From Horses to Horsepower: The History of the Automobile":

"The automobile is said to have been a menace and a blessing, it has been worshiped and reviled, celebrated and scorned. The automobile is an invention that has had tremendous impact on society. The automobile has taken diverse segments of the American population; farmers, small town residents and urban dwellers and given them access to the same opportunities and experiences. Automobiles have given us motels, shopping malls, drive-through, vacations, commuting, and of course, suburbia. The concept of the automobile is one of the most profound and important chapters in the development of American society."

Erstatt "American" med verden, og du ser tegningen.

Hva har dette med energi å gjøre? Absolutt alt. Transport er en legitim menneskelig aktivitet, og mennesket har brukt alternativer til apostlenes hester i uminnelige tider. At vi har utviklet bilen og at den overtok fra den tidligere dominerende hestetransporten er ikke en konspirasjon for å forurense planeten mest mulig. Det var en naturlig utvikling, fordi bilen var mer energieffektiv enn hesten. Det ble billigere og mer effektivt å kjøre bil enn å holde hest. Bilen ble opprinnelig sett på som et vesentlig fremskritt, fordi forurensingen (møkk), den høye ulykkesstatistikken, og den relative lave hastigheten til hestekjøretøy førte til trafikkaos i alle verdens metropoler.

Bilen var en av de største fremskritt innen fremkommelighet og energieffektivisering.

Uten at det i seg selv gjør bilen miljøvennlig. Snarere tvert imot, fordi bilen skapte muligheter for mindre klassedeling, større frihet og mobilitet for massene, som igjen førte til en eksplosjon i mobilitet - dermed også et vesentlig forbruk av fossile energikilder. For i motsetning til hesten bruker selvsagt tradisjonelle biler fossilenergi. Slik behøver det ikke være. Allerede før den første T-Forden rullet ut på veiene eksperimenterte man både med hydrogenmotorer og elektrisk drevne biler (James 1820 og Morrison 1890). Allerede dengang ble det bemerket at slike motorer ikke hadde uheldige utslipp (man tenkte ikke miljøvern på den tiden, men man var ikke dummere enn at man forstod at eksos ikke direkte var helsebringende). Stadig større kvanta av rimelig tilgjengelig bensin og diesel fra en voksende oljeindustri gjorde det imidlertid billigere med fossilenergi, og bensin- og dieselmotoren ble etterhvert nesten enerådende.

Som vi vet er imidlertid bruken av fossilenergi en tidsbegrenset affære, samtidig som det innebærer vesentlig forurensing og utslipp av klimagasser. Før eller senere vil teknologi basert på andre prinsipper bli nødvendig. Faser vi allerede nå inn slik teknologi så hurtig som mulig gjør vi ikke annet enn å komme fremtiden i møte samtidig som vi får en vesentlig miljøgevinst.

Argumenter imot hydrogen- og elmotoren har vært at både hydrogen og batterier er energibærere og ikke energi. Det er korrekt. Men også olje er en energibærer. At den bærer på en million år gammel solenergi forandrer ikke på det. Selvsagt er denne energien mer direkte tilgjengelig, men det forandrer ikke situasjonen. Akkurat som man må bygge, vedlikeholde og bemanne oljeinstallasjoner må man selvsagt også bygge, vedlikeholde og bemanne de installasjoner som potensiellt kan produsere energien som batterier eller hydrogen skal bære.

Alt tyder på at det fremdeles bare er elektromotoren og hydrogenmotoren som er mulige arvtakere til fossilenergimotorene. Det er fordi de underliggende tekniske prinsipper ikke har forandret seg siden 1800-tallet - teknologisk utvikling idag dreier seg stort sett ikke om basisteknologi, men snarere om utvikling av teknologiske løsninger for å utnytte basisteknologi mest mulig effektivt.

Fremtiden kan med andre ord spås i hovedtrekk allerede idag.

Som vi har sett tidligere er vi imidlertid avhengige av energi for å gjøre arbeid. Det logiske valget er dermed å bruke fossilenergi til å bygge oss ut av nåværende paradigme og inn i fremtiden. Og det innebærer nødvendigvis å fase ut fossilenergi til fordel for bærekraftig energi. Bærekraftig er ikke det samme som miljøvennlig, men heldigvis er de fleste bærekraftige teknologier også vesentlig mer miljøvennlige enn fossilenergi. Det logiske valget er dermed å velge allerede nå de bærekraftige teknologier som også gir mest miljøgevinst og faktisk gjøre et
arbeid (i motsetning til å snakke om det) for å innføre disse som basisteknologi i samfunnet.

Basisteknologi behøver ikke å bety at teknologien er ferdig utviklet. Teknologisk forbedring av utnyttelsen av basisteknologi skyter som regel først fart når basisteknologien allerede er i bruk.

Varme

Mennesket bruker idag mye energi til varme. Til matlaging - og på våre breddegrader - til oppvarming av vann og luft i boliger. Allerede i det femte århundre mente Sokrates at passiv soloppvarming av hus burde være målet for å spare knappe ressurser av brensel. Desverre er dette umulig utenfor de mer tempererte soner, så spørsmålet er ikke
om vi skal bruke energi, men hvor effektivt vi kan bruke energi. Det er lite å tjene på å gjøre energien dyr, fordi dette er et økonomisk spørsmål som i en moderne inflasjonsdrevet økonomi knapt vil ha effekt. Den totale inflasjon er uansett justert, og energi er et basisbehov med meget lav elastisitet. "Sparing" - "økonomisering" - og så videre er et meget effektivt politisk triks for å hause opp avgifter (inntekter?), og standard "se-på-meg-jeg-er-miljøverner" propaganda, men har altså kun marginal miljøeffekt.

Desto mer er det å tjene på å innføre energisparende teknologi. Det kan være alt fra (mer) isolering i veggene til kjøleskap. Kjøleskap er en av de mest energiøkonomiserende tiltak i moderne tid, fordi de forlenger levetiden på frisk mat og effektiviserer dermed et annet basisbehov - oppbevaring av mat. Oppvaskmaskiner er et annet slikt energi- effektiviserende tiltak fordi de bruker vesentlig mindre energi, mindre såpe og mindre vann enn manuell vask. I den grad vi bruker mer energi på grunn av slike hjelpemidler er det på grunn av at vi bruker dem for ofte. Vi bruker for eksempel ikke mer energi på å holde oss rene enn før på grunn av elektrisk varmet vann, men fordi vi dusjer vesentlig oftere enn vi før gikk i trestampen.

Imidlertid oppveies dette delvis av at miljøeffekten av slik energiforbruk er vesentlig mindre enn før, fordi moderne elproduksjon (i Norge) stort sett kommer fra vannkraft. Skulle vi hatt samme vaner med 1800-tallsteknologi, ville vi sannsynligvis hatt kontinuerlig smog selv i mindre tettsteder og hatt et avsidig forbruk av fossilenergi og biomasse (ved). Det er imidlertid ingenting i veien for at hele verdens energiproduksjon skal komme fra bærekraftige og nær-nullutslippsteknologier.

Hovedtyngden av el-bruk i private hjem går til oppvarming (minimum 70%). Skulle oppvarmingsbehovet i Norge møtes 100% av ved, ville vi måtte erstatte et forbruk på 50 Twh (inkluderer industribygg). I og med at dagens skoghogst i Norge representerer en effekt på bare 16 Twh,* må en med andre ord øke avhogningen betydelig - dagens produksjon tilsvarer i underkant av 1/4 av det nødvendige volum. Dette medfører at betydelige skogområder må frigis fra "fri natur" til industrielle hogstområder. Dette er et faktum som miljøvern-organisasjoner lett hopper bukk over når en snakker om el som
høyverdig kraft og heller vil selge den til utlandet enn å bruke den til oppvarming. Sannheten er at slik høyverdig kraft er langt mer miljøvennlig enn bioenergi, og at vannkraft per Kwt til sammenlikning sparer langt mer skog/natur enn den legger under vann. Geotermisk energi vil gi vesentlig mindre naturinngrep per Kwh - så fikk jeg nevnt det ;)

Jeg har ikke her tatt hensyn til at skogdrift forbruker vesentlige mengder fossilt drivstoff både under hogst, transport og bearbeiding. Dette er miljøkostnader som kommer på toppen av naturinngrepene. Jeg har heller ikke her tatt hensyn til miljøproblemer på grunn av partikkeldannelse under forbrenning eller utslipp av uforbrente gasser. For den som avviser slike problemer som uvesentlige kan jeg si at bruk av vedfyring er utbredt på hjemstedet mitt, og at det er et rent helvete vinterstid for meg som lider av lungeproblemer. I tettbygde strøk vil vedfyring selv med moderne ovner nødvendigvis medføre store mørketall av helseproblemer.

Det er dermed et direkte falsum at "høyverdig kraft" er mer miljøfiendlig enn alternativer. Faktum er at hadde vi hatt - og brukt - mer høyverdig kraft fra bærekraftige og lite forurensende kilder kunne vi erstattet all energibruk som gir faktiske og mer alvorlige utslipp og har større miljøkonsekvenser. I tillegg er både vannkraft og geotermisk vesentlig billigere enn konkurrerende energikilder. Jeg har imidlertid en følelse av at enkelte miljøorganisasjoner ikke er så interesserte i faktiske forhold, men at de snarere er Luditter som velger drømmerier fremfor fakta.

Produksjon

Mennesket er avhengig av produksjon for å opprettholde livet. Selv fra de eldste arkeologiske funn kan vi trekke konklusjonen at det å bearbeide naturprodukter må ha opptatt en stor del av menneskenes liv. Å sammenlikne flintkniver med for eksempel dagens høyteknologiske Stealth-jagerfly viser at det har skjedd en utrolig utvikling på dette området. En fellesnevner for all slik virksomhet er imidlertid at alle produkter uten unntak handler om å bruke, bearbeide eller omvandle energi. En flintkniv overfører energien i musklene til en egg som er egnet til å forsterke og bruke denne energien på en mer effektiv måte enn muskelkraft alene. Et telt av skinn isolerer og holder på varmeenergi samtidig som det holder elementene ute. Klær handler ikke først og fremst om bluferdighet, men om energikonservering.

All produksjon krever energi. Målet er derfor ikke å kutte blindt i energiforbruk slik enkelte miljøorganisasjoner ser ut til å tro. Det bør være viktigere å begrense produksjonsvekst av marginalt nyttige produkter. Overfladisk sett kan dette skje ved å øke kostnadene generellt, slik at marginale produkter velges bort, men som jeg har nevnt tidligere så kortslutter økonomien i dagens inflasjonsbaserte (og vekstbaserte) system så godt som alle økte utgifter. Vi har for eksempel avgifter på bilbruk som idag overstiger den faktiske kostnaden både ved produksjon og drift av bilen. Alikevel har det aldri eksistert flere biler på veiene. Det er et bevis godt nok på at fantasiløsninger ikke fungerer i virkeligheten.

Hva som er marginalt nyttig synes jeg vi uten unntak skal la markedet bestemme. Ingen politiker eller byråkrat vil være i stand til å avgjøre dette. Det som er problemet er ikke mangel på styring, men at mange virksomheter ikke betaler de faktiske utgifter for sin produksjon. Slike kostnader kalles ofte eksterne, og det er helt i tråd med kapitalistiske prinsipper å pålegge slike kostnader (pigou skatt). I kapitalistisk teori fører en mangel på slik bokføring til at produksjonen eller fordelingen av ressurser blir skjev. Av opplagte årsaker er det imidlertid slik at ingen kapitalister ønsker å påpeke dette. Ihvertfall ikke i den grad deres egen virksomhet får fordeler av å slippe å ta ansvaret for eksternaliteter (å ta ansvaret for er ikke det samme som å betale avlat til staten, det er å løse problemet på best mulig måte).

Av like opplagte årsaker ønsker heller ikke sosialister å bruke kapitalistisk teori, de vil heller omfordele etter eget skjønn. Og for å omfordele må man ha inntekter. Om de er i form av miljøavgifter uten større effekt utover arbitrær omfordeling er sjelden avgjørende. Man tviholder på at denne type skattlegging fungerer selv når all erfaring tilsier at effekten i beste fall er marginal.

Problemet blir at i praksis så forbrukes dermed ofte samfunnets tilgjengelige energi (og ressurser) på en svært uheldig måte. En fabrikk som slipper ut forurensing må for eksempel ikke bruke energi på å rydde opp etter seg. Så blir energiforbruket som ligger i denne produksjonen og eventuellt forbruket av produktene lett et offer for kritikk. Hvorfor skal vi produsere noe som forurenser slik? Det er feil vinkling, selv om det er både enkelt og nærliggende å tenke slik. I virkeligheten bør produksjons-kostnadene, og dermed prislappen på et produkt, selvsagt gjenspeile de faktiske kostnader ved produksjonen. Det vil si - prislappen behøver egentlig ikke gjenspeile de faktiske kostnadene, men det er viktig at disse er innkalkulert som et av leddene i den endelige prisen ut til kunde.

Coases teorem sier at det ikke er grunn til offentlige inngrep ved eksterne effekter når aktørene kan møtes kostnadsfritt, det eksisterer en møteplass for alle berørte, og det kan tildeles eiendomsrettigheter. Dette er teoretisk tullball, siden ingen av betingelsene kan bli oppfylt når det gjelder forurensning av naturområder. Og hva er egentlig et kostnadsfritt møte? Imidlertid løses problemet enkelt ved at hvis det koster eksempelvis en milliard å rense et utslipp, så må en bedrift enten sørge for at noen andre får betalt for å gjøre det, gjøre det selv, eller bruke penger for å sørge for at rensingen ikke er nødvendig i utgangspunktet.

Så kommer den uungåelige konklusjonen. Hvis en skal utføre arbeid (for eksempel rense eller skille ut avfallsprodukter), så krever dette energi. Det er derfor nødvendig, selv om man stanser
veksten i samfunnet, å ha mye og billig energi tilgjengelig for å kunne stille langt strengere krav til industrien enn det som idag er tilfelle. Et dilemma er at dagens miljøkrav bare er mulige å gjennomføre så lenge vi har tilgang på fossilenergi. Idet den tar slutt, eller blir for dyr for praktisk bruk, har vi ikke engang mulighet til å opprettholde dagens nivå av miljøkrav! Det står da ikke på vilje, men på faktisk tilgjengelig energi.

Energi er nødvendig for alt arbeide. Det er et faktum en ikke kan vedta seg bort fra.

Så da er det et paradoks at energi idag synes å være hovedfienden til miljøorganisasjonene. Og det er et paradoks at uten å erstatte energien fra fossilbransjen er dagens miljøkrav (som egentlig er for dårlige i utgangspunktet) bare bærekraftige så lenge vi fortsetter å forurense med videre bruk av fossilenergi.

Neste: Litt av det faktiske tallmaterialet og hvorfor det verste vi kan gjøre er å forsøke å spare oss ut av situasjonen (nei, jeg skal ikke bli for teknisk med tallene. Trur eg... ;)

*Sannsynligvis er nettoeffekten langt mindre sammenliknet med el fordi vedfyring krever tilgang på ny kaldluft inn i rommet, slik at utviklet varme ikke er lik faktisk varmeøkning til luft. I tillegg slipper bokstavelig talt mye varme ut pipa.

søndag, mars 01, 2009

Energi - grunnkurs 1


Energi kan være så mangt. Kullkraft, vannkraft, brødskive med påleggkraft, diesel, etc. Ordet kommer imidlertid fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) og beskriver evnen til å utføre arbeid. Uten energi kan man ikke utføre arbeid av noe slag.

Det er viktig å forstå. Skal en for eksempel gjøre et stort arbeide med å legge om verden til mer miljøvennlige metoder eller teknologi, må man ha energi. Uten energi kan dette ikke skje. Så å angripe energi er for miljøvernere som å skyte seg selv i foten. Midt i pulsåren.

Riktignok er det slik at svært mye av den energi som vi idag benytter oss av kommer fra kilder som forurenser. Dette kan forblinde mange til å tro at energibruk i seg selv er problemet. Det er ikke det. Planteriket forbruker vesentlig mer energi enn oss mennesker, uten at det er et problem. Alle økosystemer er avhengige av en energistrøm. Liv er totalt avhengig av energi for å arbeide mot den naturlige tendens til kaos (entropi), dette er en naturlov formulert ved termodynamikkens andre lov. Et system uten nok energi til å opprettholde orden vil degenerere til et livløst system. Av jord er du kommet...

Den energi som er tilgjengelig på jorden kommer fra bare tre kilder, elektromagnetisk stråling fra solen, varme fra nedbrytning av radioaktivt materiale og tidevannskraft på grunn av månens gravitasjon*. Fossilenergi er egentlig energi fra solen som er fanget i biologisk materiale. Problemet med denne energien er at den også inneholder fanget karbon, som ved forbrenning binder seg med oksygen til CO2 og skaper en situasjon der mengden drivhusgasser i atmosfæren gradvis nærmer seg situasjonen slik den var for millioner av år siden, dengang jordens klima var svært annerledes enn det er idag. Både mennesker, planter og dyr vil ha problemer med å tilpasse seg en slik rask forandring.

Det er viktig å forstå at disse drivhusgassene derfor er totalt uavhengige av alle andre naturlige variasjoner i klima.

90% av biomassen på jorden er i form av planter. Disse benytter seg av fotosyntese for å omvandle sollys til energi. De resterende 10% av biomassen er dyr som nesten uten unntak lever av den energi som plantene har produsert. Rovdyr lever av andre dyr, men energien tilgjengelig i et slikt system er selvsagt også opprinnelig fra planteriket, det vil si - fra sollyset. Noen få organismer lever av den jordvarme som kommer til overflaten fra jordens indre for eksempel fra varme kilder. Denne energien kommer fra nedbrytning av naturlig radioaktivt materiale hovedsaklig i jordens kjerne.

Lenge levde mennesket også i dette naturlige regimet. Vi brukte energi lagret fra sollys i alt fra ved til hvalolje. Inntil vi fant fossilenergi i form av kull, olje og gass. Forskjellen ligger i at all fossilenergi slipper ut stoffer som opprinnelig var tatt ut av sirkulasjon for millioner av år siden, og som naturlig nok derfor vil forandre den eksisterende naturlige balanse i økosystemet. I tillegg inneholder fossilenergi giftige stoffer og lager flere gifter ved forbrenning. Benzen, som har gitt navn til bensin, men som finnes i alle oljeprodukter, er et eksempel på en nervegift som også er karsinogenisk, det vil si kreftfremkallende. Mikropartikler fra dieselforbrenning er også giftige og kreftfremkallende. Utslipp fra forbrenning av kull slipper både ut mindre mengder radioaktive partikler, men hovedsaklig større sot-partikler som også er farlige. I 1800-tallets London var "the peasoup fog" et fenomen skapt av all industrien og forbrenningen av kull for oppvarming i metropolen, og var årlig estimert å stå bak flere hundre dødsfall. Fenomenet toppet seg så sent som i 1952, da et inversjonslag i atmosfæren en vinterdag fanget den menneskelagde tåken ved bakkenivå med det resultat at over 12 000 mennesker døde (Great Smog of 1952). Hvor mange som i årenes løp har dødd eller lidd av lungeproblemer relatert til partikkelforgiftning fra kull kan en bare gjette seg til.

Introduksjonen av elektrisitet som energibærer var det største som noensinne er skjedd innen miljøvern.

Problemet er selvsagt at selv elektrisk båret energi har konsekvenser, om ikke for mennesker direkte på brukerstedet, så absolutt i form av miljøinngrep og forurensing forutsatt at ikke den opprinnelige energiproduksjon i seg selv er miljøvennlig. Ennå er kull en hovedkilde for slik energi, selv om naturgass og delvis atomkraft er kommet til. Alle disse energikildene er store forurensningskilder. Vannkraft er fri for forurensing, men krever selvsagt at en legger store områder under vann. Tatt i betraktning at store områder uansett ligger naturlig under vann er dette mer et argument basert på ikke-forandringsprinsippet enn faktisk miljøvern.

Det er imidlertid en kjennsgjerning at vassdrag kan bli ødelagt ved regulering, og vannkraft er derfor ikke uten eksterne kostnader. Det er også en kjennsgjerning at verdens energiforbruk ikke på noen måte kan dekkes av vannkraft alene.

De eneste energikildene som da er tilgjengelige utenom fossilenergi er de basert på solenergi, naturlig radioaktivitet eller tidekraft. Solenergi gir opphav til muligheter til å trekke ut energi direkte fra sollys via solceller, indirekte fra vannkraft og biodiesel, eller fra atmosfærisk termodynamisk bevegelse på grunn av temperaturforskjeller - det vil si vindkraft og indirekte bølgekraft. Vi kan også bruke radioaktivt materiale indirekte, med små naturinngrep og uten utslipp av noe slag gjennom geotermiske anlegg eller direkte og med langt større risiko gjennom atomkraft. Også tilgjengelig er muligheten til å bruke tidevannskraft.

Per idag er dette våre eneste muligheter til å erstatte fossilenergi med mindre vi klarer å få til fusjonskraft, som imidlertid også innebærer å måtte håndtere radioaktive avfallstoffer. Fusjonskraft er imidlertid idag ikke ansett som å være teknisk tilgjengelig innen fossile ressurser tar slutt.

Felles for alle disse mulighetene er imidlertid at de for alle praktiske hensyn er å betrakte som evigvarende. Det gjelder ikke fossilenergi. Fossilenergi er både forurensende og en endelig ressurs. Forurensing og utslipp av klimagasser er i seg selv en dramatisk konsekvens - det at fossile ressurser er endelige kan imidlertid raskt bli et større problem om ikke verden planlegger en overgang til andre energikilder i tide.

Mer om det senere...


* (egentlig skyldes tidekraft ikke månens gravitasjon som sådan, men snarere at jorden og månen beveger seg om et felles gravitasjonspunkt og dette skaper et gravitasjons differensialt felt, slik at vi får to ekvipotensielle utbulninger i vannmassene - men det blir litt vel teknisk?)

Illustrasjon - eksempel på en ikke-utnyttbar energikilde - statisk elektrisitet ;)