Kompromissløse meninger

"In Vinculis Etiam Audax"

torsdag, november 29, 2007

Vel, man lever da ennå...


Vinteren holder på å ta knekken på meg... Skjønt - vinter? Øsregn er vel heller en mer nøyaktig beskrivelse. Vi har høstværet med oss inn i desember, ser det ut som.

Nåja, som sagt, så lever man da ennå. Selv om det verste med å være kronisk syk ikke er selve sykdommen, men den utmattelse som følger med. Man har så mye man skal ha gjort, men orker bare ikke alt. Det er sannsynligvis den vanskeligste delen for friske mennesker å forstå.

Blogg får ofte i slike sammenhenger være blogg. Man har da arbeid å skjøtte og en familie. Slikt er tross alt viktigere.

Uansett, til tider er det slik at jeg får et skrikende behov for å kommentere politikk og sosiale forhold i landet som nå offisiellt ikke lenger er verdens beste - men bare nest best. Island har jo som kjent gått forbi oss. Enda de hverken har olje eller gass. En total falitt for oljeøkonomien? Et dilemma at vi teoretisk sett kunne skapt et bedre samfunn uten å bidra så mye til verdens forurensing og satse så mye på ikke-fornybare ressurser? Et dilemma at vi på veien til vår rikdom har skapt et av verdens mest korrupte land, samtidig som vi har bygget vår rikdom på sandgrunn. Oljå tar jo slutt innen neste generasjon allerede. Hvor mange vil gå forbi oss på "beste land" statistikken da?

Forhåpentlig mange. Vi må unne dem det. I et land som ikke evner annet enn statsmonopolisert oljeindustri og turbokapitalisme basert på en forgjengelig ressurs får vi ta konsekvensene.

Tro nå ikke at dette er ment som sutring. Det er mer en statusrapport basert på analyser av folk som er langt smartere enn meg, og på resultatet av tidligere "olje-eventyr" i verdenshistorien. Legg gull på en fjelltopp (eller var det havets bunn?), og mennesker vil klatre etter det og la alt annet være til de har karret til seg alt som glitrer. Selv om alt annet går skeis.

Det er menneskelig psykologi. Den er sterkere enn noen politikers hjerne og hjerte. Menneskers handlinger kan i store trekk sannsynligvis forutsies ganske så nøyaktig. Og logikk og fornuft har ingenting med slikt å gjøre.

Selv om alt synes flott så lenge det står på...

Vi har aldri hatt mer penger. Vi har alikevel fattige kommuner. Så fattige at de som ser seg råd til det tyr til reneste lotto for å maksimere sin profitt. Det er også menneskelig psykologi. Dansen om gullkalven.

Vi forbruker enorme verdier. Men disse verdiene er for det meste importert. Selv leverer vi råstoffer som et annet u-land og påstår at vår verdi ligger i kompetanse i å utvinne nettopp disse ikke-fornybare råstoffene og å flytte på papir. Det offentlige genererer velstand sies det. Men altså ikke ressurser.

Vi har et velferdssamfunn. Så godt at vi egentlig ikke har råd til det. Så godt at en må være nådeløs mot de syke og de gamle for å opprettholde velferden for de som fråtser i middelklassens forbrukergilde.

Og så er vi ikke engang gode i lesing... Skolen i Norge klarer ikke å lære barna å lese skikkelig lenger. Enda Norge har som vane å diskutere språkpolitikk mer enn de fleste. Men som vanlig har de involverte miljøer skylapper på i forhold til hva som er de egentlige problemstillingene og de egentlige årsakene.

Foreldrene må lese mer for barna.

Vi har for dårlige lærere.

Begge teorier er feil. Det finnes ingen korrelasjon mellom leseferdigheter og foreldrenes eventuelle lesing for barn. Det høres jo logisk ut, men ønsketenkning har aldri hatt effekt utenfor Stortingets dører. At det å lese for barn gir gode foreldre/barn relasjoner, er en helt annen ting. Å lese for barn er en god ting. Og kan gi dem lyst til å lese selv. Men sannsynligvis leser foreldre mer, og mer allsidig - for barn idag enn noensinne. Vi kan ikke skylde på foreldrene.

Lærerne står også lagelig til for hogg. Og de blir gang på gang hogget i. De er ikke flinke nok, sies det.

Det er knapt realistisk å tro at en generell trend skyldes et like generellt kvalitetstap hos de enkelte lærere. Da burde det jo være slik at noen klasser skiller seg vesentlig ut fordi de har gode lærere. Men trenden er jo ikke slik at alle de dårlige lesere finnes i en klasse mens alle de gode finnes i en annen. Trenden er jo nettopp generell. Og en slik generell trend kan bare skyldes grunnleggende sammenhenger. Det mest nærliggende er derfor å slutte å skylde på foreldre eller lærere, men å istedet lete etter grunnleggende systemfeil.

Selvsagt er slikt ikke nærliggende for de som i ytterste konsekvens er ansvarlige for disse systemfeil. Det er jo nettopp derfor foreldre og lærere får skylden. Min påstand er at en må lete etter kjernen i problemet i lærernes utdanning. Vi må lete i de akademiske miljøer - på høyskoler og universitet. Og vi må slutte å lete etter dårlige lærere der også, men heller se på systemet. Hvilken pedagogikk blir brukt? Hvilken pedagogikk blir lært til fremtidige lærere? Er denne pedagogikken basert på synlige reelle resultater eller er det basert på ønsketenkning som så mye annet i dagens plastikksamfunn?

Nå innrømmer jeg at jeg har et bias. Jeg har opplevd at lærere i pedagogikk på universitetsnivå ikke makter å bruke den pedagogikk de selv lærer bort. Jeg har opplevd at kvinneklubben grei (for det var mest kvinner der jeg gikk), synes at alt var så utrolig bra og så sofistikert at vi måtte ha turer fra Stavanger helt til Hemsedal for å prøve ski på beina, og at miljøet oset av champagne (i overført betydning - det gikk vel mest på rødvin) og selvgodhet, mens resultatet knapt var verdig en Solo...

Uansett. Jeg tror vi må lete etter feilene i systemet. Fordi i menneskelig psykologi er det velkjent at en feil kan bli snudd om til noe godt og riktig - hvis vi bare tror nok på det. Og selv om feilen fortsetter å være en feil - kan vi da ikke se det. Vi har andre "blindspots" enn i øynene... Hjernen vår har en enestående evne til å overse det vi vil. Og vi har også en enestående evne til å ønske å ikke rokke båten - det kan bli ubehagelig for oss alle. Vi er små - systemet er stort, kynisk og maler oss til støv hvis det får sjansen. En blir ikke lærer uten å underkaste seg nettopp det systemet. Som ett eksempel.

Mor slår oftere enn far. Hjemmelekser er bortkastet. Aper har like høy moral som mennesker. Etc. Ofte er verden ikke slik vi har inntrykk av at den er. Eller slik vi ønsker at den skal være. Ofte kan vi ikke engang stole på at språket vårt har relevans til virkeligheten engang. Curry's paradoks - Tautologi - modus ponendo ponens - aner du ikke hva det er - vær forsåvidt glad for det. Vi lever bedre med "common sense" vi mennesker.

Jeg har vært med på at maskiner som ødela menneskene som kjørte dem på grunn av gift og støv - og der brukerene klaget på forholdene - ble utsatt for komiteer av HMS-mafia som konkluderte med at det ikke var avsatt penger til vedlikehold - men som påla et nytt varsel-lys fordi det fantes en dødvinkel på en halv grad.

I oljeindustrien klamrer de ansatte seg til trapperekkverkene på land som om et jordskjelv var nært forestående. Og en tyster på hverandre. En har tysterkvoter for crying out loud! Sikkerheten tas på alvor sies det... Mens oljearbeidere blir ødelagt for livet ute på plattformene av giftstoffer.

Joda. Systemene betyr mye. Spørsmålet er for hvem.

Tillegg:

Nå er vi på jumboplass også når det gjelder naturfag. Det øker inntrykket av at vi har spadd oss ned i et gedigent hull av systemfeil. Synd da at vår politisk vedtatte strategi for fremtiden er å satse på kompetanse som vi faktisk ikke vil ha.

Tillegg:

Negativt? Deprimerende? Husk at du er den viktigste personen i din verden. Bare du kan skille mellom hva som er rett og galt. Og systemet er bygget på våre skuldre. Vi har makten til å ta menneskeligheten med oss hvor vi enn er. Vi kan forandre virkeligheten hvis vi tror vi kan det.

Vi er alle Atlas.

Takk for oppmerksomheten.

mandag, november 19, 2007

Mafiastat?


En skulle tro at i utgangspunktet hadde en stat en slags moralsk forpliktelse til å legge forholdene til rette for de initiativ som eksisterer innen for statens grenser på en måte som ikke favoriserte enkelte virksomheter på bekostning av andre. At det var en slags likhet for loven. At privat initiativ ikke ble gravlagt under en utilbørlig skattebyrde eller utidig regelverk.

I den grad staten pålegger urimelige forhold i form av regelverk eller skattekrav mot en type virksomhet bedriver staten en slags mafiavirksomhet som aldeles ikke kommer borgerne til gode. Når staten selv i tillegg har næringsinteresser i de virksomheter som blir skjermet, er alle moralske prinsipper kastet på båten.

Da drives virksomheter etter "den sterkestes rett" prinsippet. Og staten er alltid sterkest.

At staten har sterke eierinteresser i kraftvirksomheter er velkjent. At politiker-samfunnet, vår nye høyadel, også sitter med sine nettverk i kraftkommuner som også er svært tungt inne i de store kraftprodusentene er også velkjent. I et korrupt samfunn er det derfor ikke rart at nettopp slike eierinteresser skjermes fra konkurranse.

Staten kveler nå småkraftverkene.

I en tid der vi ennå har friskt i minnet sutring om at vi hadde for lite kraft i Norge (til tross for vesentlig eksport), og i en situasjon der vi fremdeles eksporterer kraft - synes det urimelig at vi ikke støtter miljøvennlig merproduksjon av energi lokalt. Er det noen som er redd for sitt monopol? Er det noen som er redd for at private aktører skal bryte den nøye planlagte pris-strukturen?

De rødgrønne gir fire øre i støtte per kilowattime (som også skattlegges) til utvikling av småkraftverk. I tillegg pålegges det nå 58% skatt (før 28%) - noe som effektivt eliminerer en eventuell positiv effekt av støtten! Igjen fordeles kortstokken i Norge til fordel for de store konstellasjoner. Igjen forfordeles de små. Grunnrente på mindre foretak, er intet annet enn statens forsøk på å hevde sitt overherredømme på privat initiativ.

Lokale aktører med ønske om å utvikle bygder blir skviset ut. Statens overordnede detaljstyring gir oss sentralisering og avmakt i lokalsamfunn. Demokratiet gir lite rom for selvstyre. Den allmektige stat rir på sitt flertallsdiktatur-mandat og sikrer sin egeninteresse under dekke av at det er vår egeninteresse.

"Regjeringen ønsker å hindre at prosjekter suboptimaliseres ved at installert effekt tilpasses skattesystemet i stedet for teknisk optimal installasjon i vassdraget. Det foreslås derfor at grensen for grunnrenteskatt senkes fra 5.500 kVa (ca 5 MW) til 1.500 kVa (ca 1,5 MW)", heter det. Altså - på grunn av at de eksisterende regler gjør det umulig rent økonomisk å optimalisere utbyggingen, skal nå alle utbyggere tynes hardere enn før. Logisk?

Videre skrives det i et notat om skatten 2008: "Siden vannkraftverk ikke kan flagge ut, kan skattesatsen i teorien settes ubegrenset høyt. Ulempen med å sette opp skattesatsen er at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert fordi investorene ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning etter skatt til at de er villige til å bære risikoen."

Jeg tillater meg å være uenig. Det bør ikke være et argument at næringer som ikke kan flagges ut i teorien kan skattlegges uendelig! Et minimum av anstendighet i samfunnet legger til grunn at skattlegging skal være rettferdig og at den skal kunne bæres av de skattlagte. At investorer ikke sitter igjen med tilstrekkelig avkastning er en sak å vurdere, men bør heller ikke være utgangspunktet for en helhetlig tenkning. I virkeligheten vil rammevilkår basert på disse utgangspunktene favorisere de store aktører og være svært hemmende på det private initiativ som ikke alltid bør eller skal være basert på maksimal profitt.

Et samfunn basert på nytteverdi istedet for profittmaksimering kan være både mer effektivt i lengden og mer menneskelig idet det også tillater mindre enheter og initiativ. Hele poenget er uansett at all statlig innblanding i fri næringsvirksomhet suboptimaliserer i seg selv.

Det morsomme er at igjen ser vi at påstått ønsket utvikling blir torpedert av den reelle politikk. Det forandrer seg nok ikke før de tunge statlige og semi-statlige aktører går inn i småkraftverkene - slik det skjedde med vindkraften. Å være kompis med staten åpner som kjent dører.

onsdag, november 14, 2007

Mot strømmen...


Energibransjen fornekter seg ikke. For kort tid siden var det slik at vi hadde underskudd på energi i normalår, og spesiellt underkapasitet i midt-norge etter årevis med forsømmelse på utbyggingsektoren (eller inkompetanse vil kanskje andre kalle det - jeg ser det heller som politisk styrt krise) ...uansett, nå skal Norge redde Europas energisatsing. Vindmøller produserer som kjent ikke energi uten at det blåser.

Norske forbrukere skal nå sultefores med vannkraft i perioder med mye vind - fordi vannkraften skal ut av landet i perioder med lite vind. Greit nok - så får en nok et argument for hvorfor den norske vannkraften - verdens billigste kraft å produsere i utgangspunktet - skal være dyr. Vi redder verden. Eller ihvertfall EU. Og at vi - innbyggere i "verdens beste land"(TM) - tar regningen er jo selfølgelig. Vi tar jo de fleste regninger uten å mukke.

At minstepensjoner, minstelønninger og trygder må gå opp for å kompensere for økte basiskostnader tar vi som en selvfølge...at ikke skjer. Noen må jo bære byrden. Og det blir garantert ikke de mest velfødde.

Uansett. Mindre kjent er det at det fra skotsk side også planlegges. I utgangspunktet ønsker en å være fornuftig nok til å bygge ut kraft før en selger den. I motsetning til oss på andre siden av nordsjøen. En venter i Skottland med andre ord med å selge skinnet til bjørnen er skutt - ikke så i fornuftens høyborg - kiempernes fedreland. Her er det viktigere å skyte oss selv i foten.

Alex Salmond, Skottlands førsteminister, skal snakke med Jens Stoltenberg til neste år. Hva de kommer frem til vet selvsagt ikke jeg. Men antar at det ikke blir aktuellt å importere skotsk kraft til Norge med det første. Gudbedre, tenk hvis en mistet politisk kontroll med tilbud og etterspørsel!

I Skottland planlegger en til og med å redusere nettleien. Mon de ikke har forstått at første regel når det gjelder slikt er å flå kundene? Ellers blir de for godt vant, og her på berget kan slikt for eksempel føre til at vi kunne finne på å ønske å kjøpe skotsk kraft fremfor Godt Norsk. Alle vet at monopol skal utnyttes og vernes.

Får håpe ikke Jens gir Alex for mange ideer. For skottenes skyld.

torsdag, november 08, 2007

Rapport fra fattig-Norge


Norge er et lutfattig land. Eller så lever vi over evne. Eller så bedriver vi en inkompetent økonomi. Eller så er det bare slik det blir av oljeøkonomi uavhengig av gode intensjoner og dyktighet uansett.

Sannsynligvis er alle punkter korrekte i større eller mindre grad. Helst større.

Strand kommune - en kommune som har fått sin del av vellykkede småbedrifter og til og med en håndfull større...med full sats på eiendomskatt - er på konkursens rand.

Det skorter ikke på penger. Vi har aldri hatt mer penger enn nå. Men pengene strekker bare ikke til.

En skylder på et altfor godt lønnsoppgjør. Og det er sikkert sant. I høykostlandet Norge blir lønnsoppgjørene gode. En pøser på med avgifter og skatter og oljeøkonomien brer seg som tyktflytende tjære utover økonomien og skaper friksjon snarere enn smørning.

Norge har tjærelunger. Kols i siste stadium. Men vi forstår det ikke ennå...

Som sagt - vi har aldri hatt mer penger. Alikevel blir det mer skatt og dårligere standard. I klartekst betyr det høyere press på lønninger ved neste lønnsoppgjør - hardere tider for lavtlønnede som ikke følger etter i lønnsgaloppen - hardere press på bedrifter som ikke har privilegiet å kunne definere sin inntekt ut i fra ønsker, men må forholde seg til markedet.

Rådmannen vil unngå oppsigelser i kommunen. Melk og frukt i barnehager skal bort. Spesialundervisning i skolen skal kuttes drastisk. SFO skal lukkes om sommeren. Ordningen med redusert betaling for funksjonshemmede i SFO skal reduseres. En stilling som logoped i PPT skal bort. Det blir færre timer til hjemmehjelp. Bemanningen ved kommunale dagsentre skal ned. Betalingssatsene i kulturskolen skal opp. Gatebelysning skal slås av. Og så videre...

Hva "og så videre" skal bety er ennå uvisst.

Jeg antar det skal kuttes litt i lønna til ordfører, rådmann og andre topper som også fikk en solid lønnsvekst... Og så kanskje blir det slutt på snittene på kommunemøtene.

Kødda! Selvsagt ikke. DE SVAKE BITER MINST OG ROPER LAVEST. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Etter at valg og gull og grønne skoger er råtnet på rot kommer virkeligheten frem. De svake skal alltid blø mest. Flertallsdiktaturet er ikke forskjellig fra andre diktatur på akkurat det punktet.

Det som uansett er sikkert, er at det fremdeles vil bli servert kald mat på gamlehjemmet. Egentlig bør de eldre være glad de ikke blir satt ut i skogen slik vi gjorde før i tiden. Vi er mer siviliserte nå, må vite.

I tillegg til denne forespeilede elendigheten er det slik at gjelden for kommunen selv etter kutt vokser. Hver innbygger i kommunen har "fått" en gjeld på 40 000 kroner i julegave av kommunen. I tillegg til ekstra skatt - hva det blir er ennå ikke godt å si. Vi får bare håpe at elendigheten ikke sprer seg fra fattigpakket til den gyldne middelklasse. For da står gjenvalg på spill for noen og hver. Nei, vi må anta at skikkelige folk blir spart.

Slike gutter og jenter vil gamle Norge ha. Vi styrer i skodda mot ukjent mål uten kart og kompass. Verdens beste land(TM) har milliarder på bok og investerer så svimlende beløp i olje-infrastrukturen at folk flest bare kan måpe av begeistring og beundring for hvor vakkert pengeberget er.

Over gjerdet altså. Der er gresset grønnest. Ikke her. Pengeberget gir ingen glede her. Men bare tanken på at det finnes varmer nok i vinter...kan kutte strømregninga av mindre...

Rådmannen håper som nevnt på å unngå oppsigelser i kommunen.

Jeg håper en tar til vettet og erklærer det nasjonale eksperimentet med oljeøkonomi som mislykket - erklærer det lokale resultatet som uakseptabelt - erklærer fristat og legger ned kommunen. Vi kan spare endel på det.

Så får det være hver mann og kvinne for seg selv. Titanic gikk i elva. Titanic kvelva...

onsdag, november 07, 2007

Demokratiet er dødt!

Tegnene ser vi daglig. Mindre og mindre overlates til den private sfære, og Storebror bestemmer i stadig større grad hvordan vi skal leve. Og hvordan vi skal gjøres til villige produsenter av overskudd for Samfunnet.

Et tydelig eksempel er situasjonen i Tromsø, der eiendomskatten foreslås økt - til tross for politiske lovnader under valgkampen.

Men valgkampen er jo fortid, og det er lenge til neste gang en skal drysse løgner utover folket.

Lokalt tar kommunen snart inn mer penger på eiendomskatt enn på lønnsbeskatning. Et nytt forslag i nabokommunen vil gi eiendomskatt på sand som planlegges å tas ut. Det holder ikke med skatt på overskudd og moms eller at sandtakene gir arbeidsplasser i kommunen. Skatt på at sanden ligger der er jo logisk nok?

Jeg er redd jeg snart må betale skatt på sanden i ungenes sandkasse.

Men det er vel egentlig rett og rimelig - i og med at det representerer en verdi...

Husk at retten til å skattlegge med makt er, og alltid har vært, systemets maktbase. Og det offentlige er den eneste instans (foruten NRK) som kan pålegge skatt. Den rettigheten må voktes vel for å unngå misbruk. Eller skulle jeg si: videre misbruk.

Plutselig er jeg svært glad for at jeg valgte å avstå fra å stemme i år.

Lønnshopp på Stortinget

Lønnskommisjonen, som skal være et uavhengig og uhildet organ for å fastsette topp-politikeres lønninger, foreslår lønnshopp på Stortinget. Kompisgjengen synes at de har "sakket akterut" i forhold til "grupper det er nærliggende å sammenlikne seg med".

Disse gruppene kan ikke finnes i Norge - da forslaget til lønnsøkning ligger over den gjennomsnittlige lønnsøkningen på berget. Jeg antar de sammenlikner seg med Bill Gates. I så fall har de jo helt rett.

Jeg synes det er flott at våre folkevalgte legger listen for lønnskrav i en moderne dyrtid. Alle bør kreve vesentlig høyere lønn slik at vi kan utkonkurrere oss selv og kompensere for skatteøkninger og høyere rente.

Da slutter sikkert isen å smelte også. Og sånn derre...

Jeg synes stortingspolitikernes lønn skulle spikres opp mot (men ikke være den samme) som minste lønnssikring i landet. Det ville automatisk gi levelige trygder. Med tid og stunder verdens høyeste, faktisk!

tirsdag, november 06, 2007

Jeg gir ikke fem flate øre


...for såkalte "miljøbiler". At Navarsete prøver seg med nytale om "grønne" og "miljø" -biler er å forvente. Den alternative virkeligheten som samfunnet ser ut til å leve i er vanskelig å komme unna.

Heldigvis er forbrukerne bedre beskyttet mot bilfabrikantenes salgstriks enn politikernes. "Grønt" er imidlertid et ord som snart har mistet sin betydning.

La oss bruke teskjeer: Hvis ødeleggelsen av regnskogen reduseres med hundre trær per år - er vi da ansvarlige? Redder vi da verden?

Hvis vi reduserer forbruket av fossile drivstoff med noen prosent - er vi da ansvarlige? Redder vi da verden?

Det eksisterer ingen plan for å la noe olje eller gass bli igjen i nordsjøen - eller andre steder for den saks skyld. Med andre ord - vi skal bruke alt opp. Det totale forbruk og dermed utslipp over tid vil være på 100% av verdens reserver.

Med den strategien synes jeg det er like greit å bruke alt opp så snart som mulig. Reduksjoner er ikke nødvendige. De har ingen effekt. Sluttresultatet er det samme.

Ok, jeg gjentar meg selv. Jeg vet det. Men det er nødvendig. Jeg er av den oppfatning at også en sannhet blir lettere trodd desto flere ganger den blir presentert.

Brenn bildekk om ønskelig. La bilen gå på tomgang. Kast malingsrester og olje i do. La oss alle forsøple verden så mye at vi blir TVUNGET til å gjøre noe med det.

Det er - paradoksalt nok - sannsynligvis det eneste som nytter. Det vil fremskynde fremtiden - uansett hvordan den kommer til å bli.

Nordmenn er ikke villige til å betale ekstra for "miljøvennlige" biler. Og det holder jeg med dem i. Det finnes ikke miljøvennlige biler i Norge. Bortsett fra de eid av rikinger eller organisasjoner som skal signalisere hvor "miljøvennlige" de er. Jeg gir faktisk ikke fem øre ekstra for en miljøvennlig bil.

Fordi miljøvennlige biler finnes ikke, utslippsvennlige biler er derimot en annen sak, og langt å foretrekke fremfor dagens - og det er overhodet INGEN grunn til at slike biler skal være dyrere enn dagens biler som står i avgifter til langt oppunder takgrinda. Det finnes heller ingen infrastruktur tilgjengelig for utslippsfrie biler. Newsflash for Navarsete: Jeg har IKKE råd til å betale for egen infrastruktur. Har du?

Jeg kjører derfor min ti år gamle bensindrevne bil etter behov med 100% god samvittighet.

Jeg kjører også bilen på tomgang i kaldt vær hvis jeg må.

Jeg kjører også bilturer når jeg føler for det. Og hvor jeg føler for det.

Og selv om jeg aller helst ville hatt en hydrogendrevet bil blir det med tanken.

Med mindre noen sponser meg med noen millioner.

Jeg kan nemlig ikke trylle. Og må innrette meg etter den VIRKELIGE virkeligheten.

Det behøver ikke Navarsete. Hun fortsetter å lure nordmenn til å tro at bensingjerrige biler er miljøvennlige. De er ikke det. I beste fall utsetter de det maksimale menneskelige forbruket (og utslippet) av fossile drivstoff i noen få år. I det store bildet er det irrelevant.

Mens Staten leker miljøpoliti... Det er slikt Stater gjør. De kontrollerer og de vrenger på virkeligheten og de skattlegger så godt de kan.

Jeg vil ikke ha mindre motor. Jeg vil ha en kraftplugg og svi blå gummirøyk i trynet på Navarsete og alle andre hyklere.

søndag, november 04, 2007

Fanten sparer II


Igjen sparer vi oss til fant. I lang tid har sykehusene gått med underskudd i forhold til oppsatte budsjetter. Legg merke til at siden sykehusene er et statsanliggende i Norge så er dette ikke ensbetydende med at det dreier seg om et nasjonalt økonomisk underskudd i forhold til helsetjenestene.

Et potensiellt underskudd kan ikke sees isolert i forhold til budsjetter. Her må en ta hensyn til hva befolkningen betaler i helserelaterte skatter (som siden alt går etter "alt-i-samme-pott-prinsippet" er umulig å beregne nøyaktig), og også huske på det økonomiske tap privat næringsliv og statlige virksomheter får på grunn av ventetider for behandling - noe som selvsagt fører til lengre sykemeldinger.

Ikke minst må en også ta hensyn til de omkostninger staten selv får gjennom trygdesystemet ved eventuell effektivitetssvikt innen helsevesenet.

I dette lys stiller "mirakelkuren" til Haukeland sykehus seg noe annerledes. De 230 millioner kroner som Haukeland har spart inn er lite i forhold til potensielle tap i andre ledd.

Staten krever betaling - men bestemmer selv hva som skal ytes! Tatt i betraktning at Norge investerer 105 milliarder kroner i videre utvikling av den sterkt forurensende og lite fremtidsrettede oljeindustrien offshore i år ser en altså hvor kapital og ressurser styres. Inn mot videre oljeøkonomi. Dyrtid og underskudd på andre områder synes å være irrelevant så lenge pengene strømmer inn på fond.

Nå er det slik at innsparinger i og for seg ikke er feil. Lakmustesten på vellykkethet er imidlertid om innsparinger kommer på grunn av kutt i administrasjon eller annen rasjonalisering som opprettholder aktivitetsnivået, eller om innsparingene fører til kutt i tilbud. Ifølge Haukelands egne tall er det direkte kutt i behandling - ventetidene for flere pasientgrupper går vesentlig opp - og ventelistegarantien er ikke lenger verdt papiret den er skrevet på.

Dette er ikke Haukelands feil - her ligger en ønsket politisk styring bak. At sykehus innretter seg etter de rammevilkår som blir gitt er naturlig. Spørsmålet er imidlertid hvordan en i moderne nytale kan kalle et slikt opplegg for en "mirakelkur". Det eneste mirakelet her er at politikere ikke ser ut til å ha forstått at den beste mirakelkur er å legge ned norsk helsevesen - så sparer en maksimalt med penger...

Desverre har helsevesenet kommet i samme felle som forsvaret - det bevilges enorme summer penger - men aktivitetsnivået og kapasiteten går ned. Istedet for å lete etter "mirakelkurer" burde noen kanskje analysere hva som er bakgrunnen for denne utviklingen.

Men bønnetellerne i Norge er for opptatt med å telle oljekroner...

lørdag, november 03, 2007

Heksejakt!

Norge er et knalltøfft, rått, og menneskefiendlig land. Stikker man hodet frem i forskjellige anledninger, for eksempel som politiker, får man det raskt kuttet av hvis man ikke har de rette vennene i de rette miljøene. Og media spiller en vesentlig del av dette spillet, under dekke av "kritisk journalistikk". Det er til å spy av mange ganger.

"Skandalesaker" dukker opp med jevne mellomrom. Og som paparazziene som jaget Diana i døden, gir pressen ikke opp i jakten på "samfunnsviktige saker".

Ikke misforstå. Enkelte fortjener både kritikk og refs. Og pressen bør så absolutt holde samfunnstoppene i ørene. Men her blir det viktig å skille mellom de viktige og de uviktige sakene.

Det er for eksemple totalt uviktig hvilken genser en har eller ikke har hatt på seg. Hvis Eva Kristin Andersen virkelig har begått den "dødssynd" å ha på seg en genser med Bandidos-navnet på i private sammenhenger er det en bagatell, 100% lovlig, og dessuten en privatsak. Hun uttaler at hun ikke "kjenner seg igjen på bildet", og det tror jeg så vel...meg bekjent har hun ikke politisk frontet støtte til Bandidos hverken offentlig eller privat.

Alikevel fortsetter heksejakten. Vi har blitt et samfunn som ikke ser de store sakene, men som henger oss opp i en overfladisk kultur på glanset og glorete papir med "liksomsamvittighet". Vi tar personen og sjelden ballen. Det selger bedre!

Ligger det an til at alle som engang i halvsvime har gått for eksempel med Che T-skjorte er skyldige i...moteovertredelse?

Fakta er vel at hele samfunnet er så overpriviligert og inkompetent til å hanskes med virkeligheten, at en liksomvirkelighet har overtatt hele vår kultur. Det ser vi tydelig i hvordan vi hanskes med (eller rettere sagt ikke hanskes med) andre problemstillinger som for eksempel miljø og klimaproblemene. De fleste er i det store og hele dekadente fjols som leker seg gjennom livet på jakt etter kvasiverdier som penger og status.

Og kan vi tråkke noen ned i gjørma har vi en barnlig glede av det.

Mitt budskap til pressen er: Ta de store problemene hvis dere tør. Og la vær å utnytte det faktum at vi har en sterk ytringsfrihet men svak rettsikkerhet. Det er lov å tenke.

"Verdens beste land" er vi ikke. Men om vi var det betyr det lite i dagens plastikk-verden med glorete plastikk-verdier.