Kompromissløse meninger

"Et in Arcadia Ego"

fredag, august 31, 2007

Torget på Tau

Ok, dette er en lokalsak - men prinsippet kan kanskje være interessant.

Arbeiderpartiet i Strand har funnet en "killer" sak i valginnspurten. De skal forby salg av jordbær og hurtigmat på Tau andre steder enn på torget. Fordi de ønsker "orden", og et levende miljø på torget. Slikt bør forventes i en by.

Punkt nummer en: Tau sentrum er en sammenrasket gate av butikker og bensinstasjon, bank og leilighetskomplekser. Det er ingen by. I denne generasjon er det ikke sannsynlig at det i noen definisjon av ordet kan komme til å kalles by. Med mindre en fra politisk hold redefinerer virkeligheten, da.

Punkt nummer to: Kanskje kommuniserer Strand Ap så dårlig at de egentlig snakker om torget på Jørpeland. Men en skaper ikke bedre orden eller miljø på Tau ved å kaste ut næringsvirksomhet til Jørpeland - så jeg har vanskeligheter med å forstå at det henger slik sammen. Problemet er uansett det at selv om jeg bor på Tau...så har jeg aldri vært klar over at vi i det hele tatt HAR et torg.

Det kan komme av at ingen bruker det. Og årsaken til at ingen bruker det er kanskje at det er så lite eventuellt så bortgjemt at det egentlig ikke finnes annet enn i en eller annen kommuneplan?

Punkt nummer tre: Hva består problemet egentlig av? Vi har, meg bekjent, følgende salg som kunne være interessante for et torg: En stk. flyttbar bod som selger takeaway utenfor Kiwi - I sesongen to stk. jordbærstands henholdsvis utenfor Kiwi og Samvirkelaget - En stk lastebil som med mer eller mindre ujevne mellomrom selger arbeidstøy utenfor banken - kanskje en gang i måneden.

Vi ender altså opp med at av faste innslag så er det kun en takeaway utenfor Kiwi som eksisterer! En må anta at plasseringen er styrt av det faktum at salget går bedre her enn om en skulle stille seg opp alene på et torg ingen bruker og som ingen vet om.

Arbeiderpartiets forslag vil med stor sannsynlighet altså ødelegge næringsgrunnlaget for den ene faste virksomhet vi har - og med det kan en jo si at de ihvertfall oppnår mer orden.

Alt blir jo så mye mer oversiktlig når virksomhetene ikke får bestemme noe selv og vi lager rammevilkår slik at ingen gidder noe som helst.

Noen som forstår hvorfor jeg IKKE stemmer?

Tillegg: Jo, jeg har nå funnet torget på Tau. Hvis en ikke vet at det er der, ser en det ikke...for å si det slik.

torsdag, august 30, 2007

Kenneth Foster ble ikke drept idag!

Se tidligere post:

Innkommet fra MICHAEL GRACZYK
Associated Press:

HUNTSVILLE, Texas — Gov. Rick Perry accepted a recommendation from the
state parole board and said Thursday he would spare condemned prisoner
Kenneth Foster from execution and commute his sentence to life.

AUSTIN – Gov. Rick Perry today commuted the death sentence of Kenneth Eugene
Foster of San Antonio to life imprisonment after the Texas Board of Pardons
and Paroles (TBPP) recommended such action.

On May 6, 1997, Foster was sentenced to death for his role in the 1996
capital murder of Michael LaHood. Foster sought to have his death sentence
commuted to a life sentence arguing that he did not shoot the victim, but
merely drove the car in which that the actual killer was riding. In
addition, Foster was tried along side the actual killer, Maurecio Brown, and
the jury that convicted Foster also considered punishment for both him and
his co-defendant in the same proceeding.

"After carefully considering the facts of this case, along with the
recommendations from the Board of Pardons and Paroles, I believe the right
and just decision is to commute Foster's sentence from the death penalty to
life imprisonment," Gov. Perry said. "I am concerned about Texas law that
allows capital murder defendants to be tried simultaneously, and it is an
issue I think the legislature should examine."


Pressemelding fra Guvernørens kontor.

Kenneth Foster blir drept idag


Genese på den unike nyhetsbloggen Tid og tanke, har tatt opp saken til Kenneth Foster.

Jeg kan bare beklage at jeg ikke har engasjert meg tidligere. Med så mye galskap som skjer i verden kan enkeltmenneskers skjebne lett overses. Alikevel bør vi alle ta oss tid til å tenke igjennom enkeltsaker med jevne mellomrom.

Det er enkeltsakene som teller, idet vi slutter å bry oss om dem, har vi tapt.

Kenneth Foster skal altså henrettes idag. For en forbrytelse en annen har tilstått - og allerede er henrettet for. Kenneth Foster er dømt til døden av et system uten menneskelighet. Foster har fått dødsdommen, selv om han per definisjon ikke er drapsmannen.

Besøk nettsiden "Free Kenneth Foster" her.

Kenneth Foster var en av fire involvert i et ransforsøk i 1996, der Michael LaHood jr. ble skutt og drept utenfor sin families hjem. Foster var ikke involvert i skytingen, eller episoden som fremprovoserte skytingen, men var passiv i en bil sammen med to andre femogtyve meter unna, uten å kunne påvirke hendelsesforløpet. Staten Texas har akseptert at Foster ikke kunne forutse at vennen skulle begå drapet. Alikevel ble Foster dømt som fullt ut ansvarlig, selv om Mauriceo Brown, pistolmannen, har tilstått, og allerede er henrettet.

Ingen påstår Foster er uten skyld. Men er han skyldig i en forbrytelse der han fortjener dødsstraff?

Texas synes det. Guvernøren synes det.

Hva er staten Texas' motiv? Å late som om systemet er ufeilbarlig, når det blir bevist for hele verden at det ikke er det, at det i virkeligheten er barbarisk?

Tror Texas at saken blir glemt, og at enkleste måte å få "problemet" ut av verden på er å henrette Kenneth, slik at en slipper å innrømme feil i systemet?

Er befolkningen i Texas virkelig så kyniske at de tillater statlig drap på mennesker bare for å være involvert i en situasjon?

Svaret på alt dette er sannsynligvis ja. I praksis er det ihvertfall slik virkeligheten fortoner seg.

Dette er Kenneth's egne ord om saken:

Dear Readers -

Once again, in along line of injustices delivered by this system, another has been added to their list.

After waging battle with courts with one of the strongest cases in Death Penalty history a date of execution was set upon me (on May 1st, 2007 By Judge Maria Teresa Herr) for August 30th 2007.

Though having gotten my death sentence vacated in March 2005 by a Federal Judge, that ruling was appealed, taken back and my following appeals asking for reconsideration was systematically denied. At the same time that my appeal was being systematically denied other cases of men who actually did kill was being heard. Can any of us make any sense of this? The only reasoning that we can get out of this is people with stronger injustices will be even more oppressed. Why? Two reasons:

1. Fear of being proven wrong.

2. Fear of opening a flood gate that will help tear down this broke system, the results - My murder.

Currently we are mobilizing for my last 2 steps (in both the odds are greatly against us-not because the issues aren't legit and solid, but because the system is rigged). Those 2 steps are:

1. Filing an emergency appeal back down to the first court (criminal courts of appeal) allowed through a law under what is called subsequent writs which allows you to cite newly discovered evidence that this court never heard before. We have that through Julius Steen (whose trial testimony this state CCA court heavily relied upon to deny my early appeal) who has come forward and exonerated me (those affidavits can be read on this site). Our position is this:

- no rational juror could convict me if Steen's testimony was heard.

- His testimony proves my innocence.

Will they want to grant this? NO! But all we can do is try.

2. If this appeal is denied we can only apply for clemency - and that has been a hopeless street. Governor Perry have never once granted clemency to a death row prisoner (even when his own board recommended it). But, we have a unique strategy that we plan to launch to Perry. Though it's too much to detail here it will be unseen before and intense. If you would like to be kept abreast of this historical process please join my e group where you can receive updates.

For those of you that would like to lend a hand I ask the following of you:

Go to the politician petition on this site and fill some out.

It's my belief that if this does not become a political issue then I have no chance. I believe that I have the type of case that can force Perry into Clemency.

You can also go to the governor's petition section and send in one of those.

At this point this is the best people out there can do, but if any of you have a desire to be hands on please do not hesitate to contact me or this web-master.

For anyone that reads my case will know that Texas is about to commit a vile injustice. What is about to happen is beyond extreme - it's sadistic.

They will try to justify my murder through what their law of parties says. Laws don't make justice. Once upon a time in Amerika slavery was a law. There was lynch laws. Jim Crow laws NONE of them were right and the Law of Parties statute is not being applied right.

The Death penalty is supposed to be saved for the most heinous of crimes. That's a lie. And to top it off - the other two men that sat in the car with me (doing just as i was - sitting there unknowingly) are serving sentences in TDC. These contradictions are beyond atrocious.

We will not be silent, we will fight until the end!

I will use this section to give news, journals and poems from time to time. We ask you to not be silent either, for silence is like approval.

This site shows the man I am today. I have dedicated my life for 10 years now. I will not walk head down. In my own right I have left a legacy - for my family, for my child, for fellow strugglers. The only fear is in being forgotten and others not following the path of struggle i have laid. My murder should act as a flame in the heart of fighters for justice - not a mourning device. Don't mourn - MOBILIZE!

I'm ready for what's to come and as long as I have breath I will remain a voice for the reformed and revitalized.

STAND WITH US

Without cease

Kenneth "Haramia" Foster

Oppdatering: Board of Pardons voterte i en uvanlig hendelse nettopp 6-1 mot dødsstraff klokken 18.00 norsk tid. Det betyr at de anbefaler Guvernør Rick Perry å oppheve dødsdommen. Kenneth Foster er nå flyttet til en hemmelig celleblokk for å "unngå oppstyr".

Siste oppdatering: Guvernør Perry har omgjort dødstraffen til livsvarig etter stort mediapress, også fra Europa! Internettsamfunnet har i så måte bidratt vesentlig! Se ny post

"I'd rather be wandering hungry and homeless
Than here in the warmth of a silent defeat"

Bilde og tekst av Kenneth Foster gjengitt med tillatelse av the Kenneth Foster Jr Campaign.

Oslo for dyr å bo i...

...for arbeidere.

Dette problemet eksisterer i større og mindre grad også i andre storbyer, og illustrerer den totale mangel på logisk tenkning og byplanlegging som våre såkalte folkevalgte disker opp med. Samtidig illustrerer det også den totale dobbeltmoral.

Fra politisk hold manes det til ettertanke i forhold til boliglån - som i realiteten betyr at folk bør flytte ut av byene!

Fra politisk hold manes det til mindre trafikk - som i realiteten betyr at folk bør bo nær sine arbeidsplasser - også i byene!

Fra politisk hold menes det at verden skal detaljstyres med reguleringsplaner, kvalitetssikring og absolutt kontroll - i realiteten skaper denne kontrollen tydeligvis mer problemer enn den løser.

Jeg synes folk flest skal kreve mer i lønn for å bo i byer - langt mer. Om byene da i virkeligheten utkonkurrerer seg selv er jo dette da ikke annet enn et uttrykk for frie markedskrefter og fri konkurranse.

Store kostnader, stor trafikk, luftforurensing stress og jag...byene bør absolutt kompensere for dette. Det er ikke menneskene som er problemet, slik vi ofte får høre av samfunnstoppene - det er systemet. La prisen for alt dette bli mer reell.

Systemet er overbelastet og økonomien i oljekrise uansett. Det er likegodt å avslutte galskapen med en liten lønnsfest!

onsdag, august 29, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 7)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Sweet Mary Jane,
Tablået i Millers Court 13.

Mary Jane Kelly (AKA Marie Jeanette Kelly, AKA Mary Ann Kelly, AKA Ginger) var født i Limerick i Irland. Familien flyttet til Carnarvonshire i Wales mens hun var liten, da faren John Kelly fikk arbeid i et stålverk.

Mary Jane var en av av de mer heldige East Endere, hun hadde sitt eget rom, om enn aldri så lite. Hun var 25 år, vakker og attråverdig, og ifølge vitneutsagn fra en familie av "well to do people", "one of the most decent and nice girls you could meet when sober.", og "an excellent scholar and an artist of no mean degree." Ikke akkurat en vanlig beskrivelse av Whitechapels innbyggere i 1880-tallets slum!

Ca 1879 gifter Mary seg, i en alder av 16, med en gruvearbeider med navn Davies, to eller tre år senere blir han imidlertid tragisk nok drept i en ulykke. Mary flytter så til Cardiff, der hun bor hos en kusine, og tjener av nødvendighet til livets opphold som prostituert.

I 1884 flytter hun til London, og bor ifølge enkelte kilder ved Providence Row Convent ved Chrisp Street (et nonnekloster), der hun livnærer seg som hushjelp og rengjører.

Imidlertid er dette langt fra avklart. Ifølge andre kilder arbeidet hun som luksusprostituert, og hadde også en periode i Frankrike ved et luksusbordell. Det er imidlertid uklart hvorfor hun i så fall valgte å vende tilbake til gateprostitusjon i Whitechapel!

I det hele tatt vet vi lite sikkert om denne perioden. Som Maria Magdalena er Mary Jane Kelly alternativt hore eller helgen, alt ettersom en ønsker. Familien hennes er heller aldri noensinne oppsporet, til tross for nitidig forskning av Ripperologer. Mesteparten av den kunnskap vi har om henne er gitt i intervjuer med politiet og pressen av en senere samboer (Barnett)

Ca. 1886 slår hun seg sammen med en mann ved navn Morganstone - eller Morgan Stone. Kort tid senere flytter hun inn med en mann ved navn Joseph Fleming - som hun etter sigende var svært glad i. En senere nabo uttalte at Fleming til det siste gav Mary penger av og til. Det er uklart hvorfor de brøt opp.

I 1886 bor hun i Colley's lodging house i Thrawl Street, Spitalfields, og møter Joseph Barnett, en arbeider ved Billingsgate fiskemarked. Hun bor sammen med Barnett flere forskjellige steder, før de tidlig i 1888 flytter inn i Millers Court nummer 13, ved Dorset Street.

I august eller tidlig september 1888 blir Barnett arbeidsløs, og Mary Jane blir tvunget ut på gaten igjen. Barnett forlater henne, i rettsmøtet etter Mary's død forklarer han at hun lot andre prostituerte sove hos seg, og at dette var bakgrunnen for bruddet.

-"She would never have gone wrong again, and I shouldn't have left her if it had not been for the prostitutes stopping at the house. She only let them (stay there) because she was good hearted and did not like to refuse them shelter on cold bitter nights. We lived comfortably until Marie allowed a prostitute named Julia to sleep in the same room; I objected: and as Mrs. Harvey afterwards came and stayed there, I left and took lodgings elsewhere."

Sannheten er kanskje heller at Mary i sin desperasjon brukte 13. Millers Court som base for sin og andres prostitusjon. Bruddet med Barnett må ses i denne sammenheng - en mann tilstede ville gjøre et slikt arrangement vanskelig, for ikke å si umulig. Sannsynligvis var Barnett mer villig med på ordningen enn han ville medgi.

5. - 6. november: Maria Harvey, en lokal prostituert, sover og bor hos Mary Kelly i Millers Court.

Onsdag 7. november: Mary Jane kjøper et stearinlys i McCarthy's Shop. John McCarthy er i tillegg utleier av Millers Court, også kalt McCarthy's Rent's. Thomas Bowyer, AKA "Indian Harry", en ansatt hos McCarthy, observerer like etter Mary Jane i samtale med en mistenkelig mann. Fra politi-rapport:

"Bowyer states that on Wednesday night he saw a man speaking to Kelly who closely resembled the description of the man Matthew Packer claims to have seen with Elizabeth Stride. His appearance was smart and attention was drawn to him by his very white cuffs and rather long, white collar which came down over the front of his long black coat. He did not carry a bag."

Torsdag - fredag, 8 - 9 november: Barnett besøker tross "bruddet" Mary Jane hver dag. På fredag sier han at en annen beboer av Millers Court var tilstede, sannsynligvis er dette Lizzie Albrook, en nabo og bekjent av Kelly. Albrook uttalte senere:

"About the last thing she said to me was 'Whatever you do don't you do wrong and turn out as I did.' She had often spoken to me in this way and warned me against going on the street as she had done. She told me, too, that she was heartily sick of the life she was leading and wished she had money enough to go back to Ireland where her people lived. I do not believe she would have gone out as she did if she had not been obliged to do so to keep herself from starvation."

Ifølge Maria Harvey, var også hun tilstede ved denne anledning, selv om Barnett ikke nevner henne. Det er imidlertid mulig Barnett implisitt mente Maria var tilstede, fordi han allerede hadde nevnt at hun hadde flyttet inn.

Fredag 9. november: 08.00PM: Barnett går hjem til Buller's boarding house, hvor han spiller Whist til 12.30AM.

11.00PM: Mary Jane Kelly drikker ifølge vitner med en ung mann med bart på Brittannia Public House. Hun skal være svært full.

11.45PM: Mary Ann Cox, en beboer av Millers Court, ser Mary Jane og en mann gå inn i nummer 13.

"The man was aged around 35 or 36 and was about 5' 5" tall. He was shabbily dressed in a long overcoat and a billycock hat. He had a blotchy face and small side whiskers and a carrotty mustache. The man is carrying a pail of beer."

Cox sier "Godnatt" idet hun passerer paret, og en tydelig beruset Mary Jane sier: - "Goodnight, I am going to sing". En stund senere hører Cox Mary synge den dengang populære "A Violet from Mother's Grave". Cox går ut igjen ved midnatt, og Kelly synger fremdeles.

Ifølge rettsmedisinere skal Mary omtrent på dette tidspunktet ha spist et måltid bestående av fisk og poteter.

12.30AM: Catherine Pickett, en nabo, føler seg forstyrret av Mary's sang. Mannen hennes stopper henne fra å klage. - "You leave the poor woman alone."

01.00AM: Det begynner å regne, og Mary Ann Cox returnerer hjem for å varme seg, Mary Kelly synger ennå. Det er lys i nummer 13. Cox går ut en kort stund senere.

02.00AM: George Hutchinson, en bekjent av Kelly, bosatt ved Victoria Home, observerer Kelly møte en mann i Commercial Street. Mannen legger hånden på hennes skulder, og de ler begge. Hutchinson hører Kelly si "Allright", og den ukjente sier: -"You will be all right for what I have told you." Paret går deretter i retning av Dorset Street. Den ukjente mannen bærer på en liten pakke.

Hutchinson observererer så ifølge eget utsagn paret under en lampepost ved Queens Head public house, og gir senere følgende beskrivelse:

"He has a dark complexion, a heavy dark mustache, turned up at the corners, dark eyes and bushy eyebrows. Jewish looking. The man is wearing a soft felt hat pulled down over his eyes, a long dark coat trimmed in astrakhan, a white collar with a black necktie fixed with a horseshoe pin. He wears dark spats over light button over boots. A massive gold chain is in his waistcoat with a large seal with a red stone hanging from it. He carries kid gloves in his right hand and a small package in his left. He is 5' 6" or 5' 7" tall and about 35 or 36 years old."

Hutchinson følger etter paret, og observerer dem mens de prater tre minutter utenfor Millers Court. Kelly sier: "All right, my dear. Come along. You will be comfortable." Mannen tar armene omkring henne, og hun kysser ham. "I've lost my handkerchief", kommenterer Mary kryptisk. På dette tidspunktet tar "Astrakhan mannen" frem et rødt lommetørkle og gir henne.

Paret går inn i 13. Millers Court. Utrolig nok venter Hutchinson ifølge eget utsagn utenfor i regnet en hel time til kirkeklokkene slår 03.00AM, før han går. Til politiet skulle han senere uttale at han var redd for at Mary hadde fått Jack the Ripper som kunde!

03.00. Fru Cox kommer hjem. Hun observerer at det er mørkt og stille i nummer 13. Cox legger seg ikke, men blir oppe hele natten. Hun hverken hører eller ser noe uvanlig.

04.00AM: Naboene Elizabeth Prater og Sarah Lewis hører uavhengig av hverandre et dempet rop "Oh, Murder!", men slikt er ifølge dem så vanlig å høre at de ikke biter videre merke ved det. Elizabeth bor like over nr. 13, og det er svært lytt.

08.30AM: Naboen Caroline Maxwell møter Mary Jane Kelly utenfor nummer 13. Mary Jane ser dårlig ut.
-"What, Mary, brings you up so early?"
-"Oh Carrie, I do feel so bad. I have the horrors of drink upon me, as I have been drinking for some days past"
-"Why don't you go to the Ringers and hav
e a half pint of beer?"
-"I've had a glass of beer, and I've brought it up again"
-"I can pity your feelings"

Idet Mrs. Maxwell returnerte fra Bishopsgate Street - der hun had
de kjøpt frokost til sin mann - noen minutter senere, så hun Mary utenfor Brittania public house, sammen med en for henne ukjent mann.

10.00AM: Maurice Lewis, ser Kelly og Barnett drikke på the Horn of Plenty public house. Lewis blir ikke kalt inn som vitne senere, fordi hans historie skal vise seg å være i uoverensstemmelse med den offisiellt aksepterte historien.

10.45AM: John McCarthy sender Thomas Bowyer for å kreve inn husleien fra Kelly. Bowyer får ingen respons fra den låste døren til nummer 13, og kikker inn vinduet. Han drar tilside gardinene gjennom en vindusplate som hadde vært knust en stund, og får se et syn som han aldri vil kunne glemme. Mary hadde blitt et offer for Jack the Ripper.

Etter å ha fått beskjed om hva som er skjedd, og sett det grusomme synet ved selvsyn, løper McCarthy til Commercial Road Police station, og snart er Millers Court avsperret og politi og lege ankommer. Legen konstaterer umiddelbart etter å ha kikket inn vinduet at ingenting kan gjøres for offeret. Det er imidlertid ikke før flere timer senere at Superintendent Arnold gir McCarthy ordre om å bryte opp døren med en øks.

Til tross for at blant andre Inspektør Abberline på det tidspunktet hadde fått med seg at døren, som var utstyrt med smekklås, lett kunne åpnes fra innsiden gjennom det knuste vinduet.

Den offisielle forklaringen på hvorfor det tok så lang tid å bryte opp døren var at politiet ventet på to sporhunder. Spor
hundene kom aldri. Og det var ikke rart, flere av polititjenestemennene, ihvertfall Superintendent Arnold (mannen som også fikk visket ut grafittien i Goulston Street) visste at politiet på det tidspunktet ikke lenger hadde sporhunder til sin disposisjon. En hadde eksperimentert med sporhunder for å kunne oppspore Jack, men resultatene var så nedslående at prosjektet hadde på det tidspunktet blitt gitt opp, og to sporhunder som politiet hadde leid inn var tilbakeført til eieren.

Da de endelig kommer inn i rommet er golvet fremdeles glatt av blod. En politimann sklir og faller. Abberline kommenterer senere at det var blod til og med i taket. Mary Jane's klær er imidlertid sirlig foldet sammen på en stol. Støvlene hennes står ved peisen. Mary Jane selv er imidlertid ikke til å kjenne igjen. Hun er skåret opp, delvis partert med biter overalt, på gulvet, i sengen, på nattbordet. Hun er plassert med det som er igjen av ansiktet vendt mot vinduet, de blå øynene blindt stirrende som om skrekken ennå ikke hadde forlatt kroppen. Det var som om morderen var klar over at dette ville være førsteinntrykket.

Og for et førsteinntrykk. Djevelen selv hadde ikke kunnet gjøre verre skade i Millers Court den natten.


Dr. Thomas Bond skrev i sin post-mortem:

"The body was lying naked i
n the middle of the bed, the shoulders flat but the axis of the body inclined to the left side of the bed. The head was turned on the left cheek. The left arm was close to the body with the forearm flexed at a right angle and lying across the abdomen.

The right arm was slightly abd
ucted from the body and rested on the mattress. The elbow was bent, the forearm supine with the fingers clenched. The legs were wide apart, the left thigh at right angles to the trunk and the right forming an obtuse angle with the pubes.

The whole of the surface of
the abdomen and thighs was removed and the abdominal cavity emptied of its viscera. The breasts were cut off, the arms mutilated by several jagged wounds and the face hacked beyond recognition of the features. The tissues of the neck were severed all round down to the bone.

The viscera were found in vari
ous parts viz: the uterus and kidneys with one breast under the head, the other breast by the right foot, the liver between the feet, the intestines by the right side and the spleen by the left side of the body. The flaps removed from the abdomen and thighs were on a table.

The bed clothing at the right corner was saturated with blood, and on the floor beneath was a pool of blood covering about two feet square. The wall by the right side of the bed and in a line with the neck was marked by blood which had struck it in a number of separate splashes.


The face was gashed in all directions, the nose, cheeks, eyebrows, and ears being partly removed. The lips were blanched and cut by several incisions running obliquely down to the chin. There were also numerous cuts extending irregularly across all the features.

The neck was cut through the skin and other tissues right down to the vertebrae, the fifth and sixth being deeply notched. The skin cuts in the front of the neck showed distinct ecchymosis. The air pa
ssage was cut at the lower part of the larynx through the cricoid cartilage.

Both breasts were more or less removed by circular incisions, the muscle down to the ribs being attached to the brea
sts. The intercostals between the fourth, fifth, and sixth ribs were cut through and the contents of the thorax visible through the openings.

The skin and tissues of the ab
domen from the costal arch to the pubes were removed in three large flaps. The right thigh was denuded in front to the bone, the flap of skin, including the external organs of generation, and part of the right buttock. The left thigh was stripped of skin fascia, and muscles as far as the knee.

The left calf showed a long ga
sh through skin and tissues to the deep muscles and reaching from the knee to five inches above the ankle. Both arms and forearms had extensive jagged wounds.

The right thumb showed a small su
perficial incision about one inch long, with extravasation of blood in the skin, and there were several abrasions on the back of the hand moreover showing the same condition.

On opening the thorax it was found that the right lung was minimally adherent by old firm adhesions. The lower part of the lung was broken and torn away. The left lung was intact. It was adherent at th
e apex and there were a few adhesions over the side. In the substances of the lung there were several nodules of consolidation.

The pericardium was open below and the heart absent. In the abdominal cavity there was some partly digested food of fish and potatoes, and similar food was found in the remains of the stomach attached to the intestines.
"

Under rettsmøtet gav Dr. George Baxter Phillips, følgende utsagn:

"The mutilated remains of a female were lying two-thirds over towards the edge of the bedstead nearest the door. She had only her chemise on, or some underlinen garment. I am sure that the body had been removed subsequent to the injury which caused her death from that side of the bedstead that was nearest the wooden partition, because of the large quantity of blood under the bedstead and the saturated condition of the sheet and the palliasse at the corner nearest the partition.

The blood was produced by the severance of the cartoid artery, which was the cause of death. The injury was inflicted while the deceased was lying at the right side of the bedstead.
"

Mary's hjerte manglet. Morderens hjerte tydeligvis likeså.

Ifølge Dr. Bond, en av de mest respekterte leger i London, døde Kelly om lag klokken 02.00. Det siste måltidet var estimert inntatt om lag to timer tidligere, altså klokken 12.00. Hvordan Mary Jane Kelly kunne synge mens hun spiste og snakke med bekjente flere timer etter sin død er et åpent spørsmål. Hvordan politiet kunne tro på en utrolig historie som Hutchinson's fantasier likeså.

Fortsettes.

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her

Adolf Hitlers manglende galskap


En ny film harseler med Adolf Hitler. Dani Levys film «Mein Führer: Den virkelig sanneste sannhet om Adolf Hitler» skildrer en fiktiv Hitler som tisser på seg om natta, kryper på alle fire og bjeffer, og får halve barten barbert bort ved et uhell.

Jeg antar prosjektet er et forsøk på å latterligjøre - hevne seg på - diktatoren som startet andre verdenskrig og la til rette for Holocaust, folkemordet på jødene.


Levy sier selv han ønsker at latterens effekt skal rense Tyskland for minnene om Nazi-Tyskland. Tilbakemeldingene er blandede. Noen synes det er galt å tulle med så alvorlige ting, andre synes ikke Levy går langt nok. Jeg synes slike anmeldelser ikke får med seg det viktigste. Fordi sannheten kan ikke - får ikke - uttales.

Klart en kan tulle selv med alvorlige ting. Spørsmålet er om en oppnår den effekt som er ønskelig.


For Adolf Hitler var ingen tulling. Han var et ordinært menneske som vokste opp i en verden der Tyskland forsøkte å gå i de andre stormaktenes fotspor innen imperiebygging. Han opplevde den ydmykende fred etter første verdenskrig. Han opplevde et samfunn der jødehatet eksisterte, som det hadde eksistert til Europas store skam i hundreår. Alt dette skapte Adolf Hitler. Han hadde politiske ambisjoner, og hadde nok noe mer psykopatiske trekk enn de fleste - men det viktigste med Adolf Hitler var at han var et menneske.


Han var ikke et monster. Han var ikke unik. Han var ikke Antikrist. Han var egentlig en patetisk liten mann som på rett tidspunkt fokuserte en nasjons drømmer.


Det er litt av Adolf Hitler i oss alle. Derfor blir det viktig å enten demonisere ham eller latterligjøre ham. De-humanisere ham. Jeg tror det er galt. Det som skjedde hadde skjedd før, har skjedd i mindre omfang etter, og vil skje igjen. Det er det mest skremmende. Sannheten vi ikke tør se speilet i oss selv.


Men den harde sannhet må ikke glemmes. Det er faren. Da får våre demoner igjen fritt spillerom.


From a scientific point of view, therefore, we are forced to consider Hitler, the Fuehrer, not as a personal devil, wicked as his actions and philosophy may be, but as the expression of a state of mind existing in millions of people, not only in Germany but, to a smaller degree, in all civilized countries; A Psychologial Profile of Adolph Hitler, His Life and Legend, Walter C. Langer, Office of Strategic Services
, Washington, D.C.

Demokratene sier sannheten!

Idiotene og bygdetullingene i Demokratene har funnet ut at innvandrere til Norge er et miljøproblem. De vil dempe innvandringen fordi:

"Innvandrere er en tapt resurs for det lande de kommer fra, det er ikke riktig at Norge skal tappe andre land for resurspersoner. I tillegg øker folketallet i Norge og dermed også utslipp av klimagasser, fordi alle skal kjøre bil og reise på ferie til sit opprinnelse land ( fly)".

(OBS: Skrivefeilene får tas på Demokratenes kappe)

Og dette er så sant som det er sagt. Men problemet ligger jo så absolutt ikke hos innvandrerene, det ligger hos oss, som de dekadente, selvopptatte miljøverstingene vi er.

Den vestlige verdens råkjør på naturressurser er ikke bærekraftig. Punktum. Alle vet det. Ingen gjør noe med det. Fakta er imidlertid at hvis vi ikke snart finner andre løsninger må vi forvente at de nye fremadstormende økonomier emulerer vår idioti, og forverrer situasjonen vesentlig. Med andre ord - vi tar hverken ansvar eller opptrer som gode forbilder.

Demokratene har oppfattet at kjernekraft innebærer alvorlige farer for miljøet. De har imidlertid ikke gjort seg opp en mening om kjernekraft. De har forsåvidt ikke gjort seg opp en mening om klimaspørsmålene heller. Og det kan synes relativt teit å ikke kunne gjøre seg opp en mening i disse sakene.

Men der er jo faktisk Demokratene på linje med "alle andre". Vi snakker og snakker, men alt vi kollektivt kommer frem til er vas og forbannet tull!

tirsdag, august 28, 2007

If I were a rich man...

Det angres bittert hos de bemidlene om dagen. Skattesnytere går nærmest mann av huse for å tilstå i disse dager.

Det har jo gått opp for dem at det ikke er SÅ mye de sparer tross alt. De vasser jo i penger uansett. Og amnestiet ligger jo der og venter på dem.

Noe helt annet er det med de stakkarene som fikk strømmen slått av i vinter. Intet amnesti gis til de ubemidlede.

De skal lære måtehold.

mandag, august 27, 2007

Norsk rødt fe


Haga snubler i fargene når hun først uttaler seg om rødt mens hun mente hvitt. Kjøtt altså. Uansett - produksjon av kjøtt er energikrevende, og er utpekt som det nye målet for placebo-miljøvernere.

Sannheten er vel at det har lite å si om vi spiser rødt eller hvitt kjøtt så lenge vi lever i en verden som får mye av sin energi fra fossile drivstoff og som ikke makter å gjøre noe med det før "tanken er tom".

Alt krever energi. Hvis vi ikke forandrer på den grunnleggende energitilførselen, så har vi tapt. Kyr eller ikke kyr.

Å holde kyr er imidlertid ikke dramatisk. Det har mennesket gjort i tusenvis av år. Verden har bestått. Kyr er ikke problemet. Nylig var jeg på en lokal gårdsrestaurant og spiste den beste sursteiken jeg noensinne har hatt. Gourmetrestauranter i hovedstaden gå og legg dere! Grønnsakene var så ferske at de smakte jord - på en god måte - de smakte essensen av jord - hvis noen vet hva jeg mener. Dette var mat som krevde mindre energi å produsere enn ferdiglaget og plastinnpakket mat fra supermarkedet. Som smaker plast - eller det vil si - essensen av plast - hvis noen forstår hva jeg mener.

Problemet ligger ikke i matproduksjon. Problemet ligger mer i foredling og transport og det faktum at vi stadig må produsere mer mat til stadig flere mennesker.

Det er ikke kyrnes skyld. De ville eksistert - om enn i noe mindre omfang - selv om mennesket hadde blitt slettet fra jordens overflate.

Det som er det STORE problemet er menneskers idioti. At vi i det hele tatt tror at vi kan løse noen problemer ved å henstille til å spise mindre kjøtt - uavhengig om en krangler seg frem til om det var hvitt eller rødt kjøtt som var problemet.

Ikke videre problematisk er det heller om Senterpartiet har tilknytning til bønder eller landbruksorganisasjoner. Jeg vet ikke om de har økonomiske bindinger eller ei - interesser burde de ihvertfall ha! Noen har bindinger opp mot oljeindustri eller LO eller andre maktmiljøer i samfunnet. Hvis ikke norske bønder har partier med interesse i deres sfære, så er det jammen på tide de fikk det.

Det er nemlig mye godt vett i bondevett.

Det usunne samfunn


Mens Staten klager over at det blir utbetalinger på den påbudte kollektive helseforsikringen vi har (trygdesystemet), tenker en alvorlig på å gi skipsredere amnesti på en samlet skattegjeld på 20 milliarder. Ikke bare vil det medføre at konkurranseforholdene for norsk næringsliv drastisk forskyves i retning en spesifikk bransje - det betyr også at denne bransjen i seg selv koster samfunnet mer enn 806 000 sosialklienter.

Uten at Bettong Bjarne ber noen godt gasjerte innen bransjen stå opp om morran av den grunn.

lørdag, august 25, 2007

Gufs fra fortiden - eiendomskatt


Teorien bak skattlegging var engang at en suveren hersker, en konge eller keiser, hadde eiendomsrett over et landområde, og derfor kunne skattlegge etter forgodtbefinnende. Herav uttrykket real estate - royal estate.

Denne rettigheten ble ofte knyttet opp mot guddommelig rettighet, kongen var gitt sin makt av Gud.

Systemet ble offer for det som så ofte skjer - grådighet tar til slutt overhånd - skatt fulgte på skatt - folket ble lei - og de Royale hoder rullet. Eller kongene ble satt til å vinke fra balkonger på nasjonaldager og liknende. Tyranniet var borte.

Idag skattlegger staten med utgangspunkt i at den er gitt sin makt av flertallet.

Og denne rettigheten blir like misbrukt som på Solkongens tid. Grådighet tar overhånd, og etterhvert baller det på seg, uavhengig av om flertallet egentlig er for eller imot. Fordi alle partier har interesse av å øke sin makt ved å øke statens makt.

Etter å ha skattlagt inntekt etter evne en stund var ikke det nok. En fikk samme ide som Solkongen og innførte avgifter. Luksusavgifter het det først. Så kom momsen. En ny oppfinnelse. Gjev og grom - nå skulle felleskapet finansiere både det ene og det andre.

Men selv ikke det var nok. Så kom eiendomskatten. Sirkelen var sluttet. Staten - opprinnelig en administrasjon på vegne av borgere, var nå blitt Solkongen. Nå skulle det bli fart på felleskapet.

Per definisjon eier nå samfunnet all eiendom og en betaler leie like selvfølgelig som en gjorde i tiden med royal estate. Og leien vil bare gå opp, fordi skatter aldri går ned, bare opp - opp - fordi magemål finnes ikke når en kan bruke andres penger.

Noen tror slikt har med kommunisme å gjøre. Det har ikke det. Det har med den eneveldige Hersker å gjøre.

Uansett, den private eiendomsrett både for Per og Pål og Jørgen Hattemaker går nå til Kong Salomon - som i sitt gulltårn østenfor sol og vestenfor måne kan øke sin eiendom helt til mange ikke har råd til det daglige brød.

-La dem spise kake!

Ropes det ut.

-Vi er verdens beste land. La dem spise kake!

***

Den rabiate økonom Kjetil Storesletten, ønsker å heve eiendomsskatten vesentlig - fordi det er en skatt som ikke gjør skade på økonomien. På samfunnets økonomi, vel å merke. At eiendomskatten allerede enkelte steder er så høy at bønder er tvunget til å rive tilleggsbygg fordi de ikke lønner seg og lavtlønnede og trygdede må selge hus og hjem og bli sugd inn i statens "velferd", bekymrer ikke Kjetil. Han har fin jobb og fin bil og et bredt flir om kjeften.

-"Eiendomskatt kan en vanskelig flytte fra - husene er jo der, sier han. Og da er det jo like greit vi gir opp å skattlegge de rike, fordi de kan jo bare flytte formuene sine - til konti i Sveits for eksempel.

Høyere eiendomskatt kan faktisk være en god ide. Forutsatt at andre skatter senkes tilsvarende. Men det vet vi aldri skjer. Staten har jo tvunget kommunene til å ta inn eiendomskatt fordi en da kan bruke de andre skattepengene på viktigere ting. Ny opera for eksempel. Slik at fiffen kan subsidieres litt mer. Og så kan vi bygge mer barnehager og sånt - om enkefru Jensen mister huset gjør ingenting. Enkefru Jensen er et mindretall.

Professor Storesletten kunne like gjerne tatt professorgraden i hundremeterskogen, han vil ha både og, i pose og i sekk. Rent bortsett fra at ingen i hundremeterskogen er så kyniske. Han mener at fordi vi alle betaler like mye moms, så må eiendomskatten økes, også for de fattige - slik at det blir mer rettferdig. Rettferdighet er å bli beskattet i hel i verdens beste skatteland.

Har du en politiker i din hjemkommune som ønsker eiendomskatt. Ikke stem. Ikke stem i det hele tatt, fordi de er egentlig alle for eiendomskatt - selv om de i prinsippet er imot. De blir før eller senere for når de ser fordelene for seg selv - sitt felleskap. For menneskets grådighet er fundamental.

Eiendomskatt er et direkte brudd med prinsippet om privat eiendomsrett - også for fattige. Ikke la deg lure.

AFTER conquest and confiscation have been effected, and the State set up, its first concern is with the land.... In its capacity as ultimate landlord, the State distributes the land among its beneficiaries on its own terms.

--Albert J. Nock, Our Enemy the State

fredag, august 24, 2007

Dårlig håndtverk fra Norges Televisjon


I utrolig grad er hele det nye bakkenettet sauset til av dårlig planlegging og manglende serviceinstilling.

Jeg antar det er det en får ved å gi bort et monopol til aktører som overtar en allerede stor kundemasse. Intet ansvar og lite planlegging utover det å kunne tjene penger.

At det opereres med mastehøyde som ikke er standard (ikke tillatt) i Norge kom som en overaskelse på alle. Hjemmelekser er ikke noe overbetalte konsernstrateger gjør. Og de er visstnok for kjipe til å leie inn kompetente folk også. Men Norges Televisjon forsikrer at det kun går ut over et lite mindretall, så da er det greit. Mindretall kan alltid ofres.

At de opererer med en konsesjon som gir dem særrettigheter - rene "licence to print money" - skal visstnok ikke gi spesiellt ansvar for noe. Det blir uansett bra for dem som får det inn, loves det. Og vi tror gjerne på det.

Og hva er det med disse boksene? Det finnes da tv på markedet som kan ta inn signalene direkte - det er slik resten av verden gjør det - hvorfor ble ikke det opplyst i utgangspunktet? Det er nærmest en ettertanke. Nå snakkes det også om nærmest kaos når den enkelte kommune skal håndtere overgangen. Hvem har planlagt dette? Hvis det i det hele tatt er planlagt?

Her går myndighetene ut og ber folk slå av lyset på do, men lar det innføres et system som krever ennå en ny elektronisk boks som skal finnes i mange hundretusen hjem. Helt til boksen blir skiftet ut med digitale tv med innebygd dekoder om få år slik at boksene kan gå på dynga og kansellere ut ti års melkekartongbretting eller vel så det.

:O)

Jo, jeg er egentlig mest imponert over hvor lite gjennomtenkt dette er.

Det neste som står for tur er re-monopoliseringen av radioen. Det er kanskje for mye konkurranse av nærradioer på FM-båndet? "Ny"-gammel teknologi - DAB - er på vei inn for å tette den lekkasjen.

Norge fortsetter å gå foran alle andre i statsmonopolisering. Det er jo godt vi er gode i noe.

Og løsningene? Kommunikasjonsdirektør Anne Karin Augland i Norges Televisjon satser på at andre løser problemene for dem. -Jeg kan ikke se at en enkeltstående kommune kan sette seg mot tv-dekning, sier hun.

Og det er jo glitrende kommunisert. Vi lager problemene - dere løser dem.

Mobbing av fattige

I et land der det ikke lenger er lov å si neger eller brannmann av frykt for diskriminering, er det fullt ut respektabelt å mobbe fattige. Det skjer daglig. Kostnadsnivået i Norge er så høyt at lavtlønnede sliter økonomisk. Det er tungt økonomisk å være enslig. Enda verre er det å være trygdet, for da settes en nærmest under administrasjon av et inkompetent og menneskefiendlig trygdesystem. Er en uheldig og går personlig konkurs er Staten nådeløs. Da skal man straffes til graven. Friheten til å være "fattig" på en verdig måte finnes ikke, til tross for festtaler og skryt om sosiale edderkoppnett.

En kan i det hele tatt lure på om mobbing er en nasjonalsport i Norge. Mobbing av fattige altså. Alt annet er jo forbudt.

Det siste tilfellet av total inkompetanse og misforstått hjelpsomhet kommer fra Kirkens Bymisjon. Her har en gjort det til en livsoppgave å hjelpe mennesker, men har tydeligvis ennå ikke forstått at for å virkelig kunne hjelpe vanskeligstillte, så kreves en viss respekt for mennesket en prøver å hjelpe.

Kirkens bymisjon stigmatiserer sine egne klienter. Fattige har både rusproblemer og liten omsorgsevne for barn. Hevder de. Og jeg betviler ikke at det finnes mennesker med liten omsorgsevne, men fattigdom har lite med det å gjøre. Omsorgsevne skorter det på også i høyere samfunnslag - men selvsagt lever klassefordommene i beste velgående i velstandslandet med menneskeforakt.

Selvsagt finnes det fattige i faresonen. Men er mennesker fattige på grunn av rusmisbruk eller er det fattigdommen som ligger bak rusmisbruket? Kirkens Bymisjon vil ha oss til å tro det siste, selv om en slik korrelasjon overhodet ikke finnes. Kirkens Bymisjon vil også ha det til at fattige kvinner tenker mye på abort.

For de er jo tydeligvis fæle mennesker de fattige. De trenger hjelp slik at andre kan føle på sin egen godhet. Lite er skjedd på denne fronten de siste par hundreår. Bare innpakningspapiret er blitt litt flottere.

Virkelighetens verden er at svært mange mennesker blir fattige i "verdens beste land" på grunn av uforskyldt sykdom - liten arbeidsevne - fysiske handicapp - eller dårlig oppvekst og dårlig oppfølging på skolen. Det er ikke slik at alle får like godt utgangspunkt her i livet, eller at velferden fungerer så bra - uavhengig av hva propagandaen sier.

Velferden er i mange tilfeller en tvangstrøye som fanger mennesker i fattigdom.

At en nå i tillegg skal legge stein til byrden ved å definere fattige automatisk som dårlige foreldre er ikke bare hjerterått, men burde vært kriminellt. Det er langt over grensen til å være injurierende.

På den annen side har doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold, Karin Gustavsen Tvetene, et poeng i at inntektssikringen er for dårlig. Politikken vi fører med et avgiftsvelde og et topptungt og inneffektivt byråkrati medfører kostnadsnivåer som gjør at en ikke kan leve verdig på denne hjelpen som knapt er bedre enn tidligere tiders fattighus og arbeidshus i praksis. Vil vi leve med et høykostland og oljeøkonomi får vi jammen betale hva gildet koster også!

Skal noen meldes for barnemishandling eller sviktende omsorg på generellt grunnlag er det Norge AS. De menneskene det snakkes om under fellesbetegnelsen "fattige", som om det var en sykdom, har i liten grad kontroll over egen inntekt. Hvis inntekten da virkelig er så lav at det er barnemishandling, burde Staten anmeldes til menneskerettighetskommisjonen. Men det tør ingen si.

Hovedproblemet for fattige er ikke at de er fattige, men at vi lever i et samfunn der det ikke lenger er økonomisk rom for fattige, og der Staten, i sin allmektige visdom, pålegger fattige sin administrasjon for å skjule at de finnes, samtidig som en kan sole seg i glansen av systemets "godhet". Fattige presses inn i et system der de fratas sin bestemmelsesrett og det lages særordninger der en på uverdig vis må ta imot økonomiske hjelpetiltak som for eksempel økonomisk assistert ferie og liknende, istedet for å få verdige forhold der en kan legge sine egne premisser til grunn for prioriteringer. I tilfeller der foreldrene ikke kan betale for SFO kan barnevernet betale, som et annet eksempel - etter lange forhandlinger med behovsprøving og vurderinger - istedet for at en kan betale med egne penger og føle seg LITT mer i kontroll av eget liv og litt mindre som klient. Alle slike tiltak har gode intensjoner, selvsagt - men er rene skoleoppskriften på ødeleggende psykologi. Inkompetansen i systemet grenser til psykisk terror.

Avgiftspolitikken alene er et slag i ansiktet på alle fattige. Livsnødvendigheter og nødvendigheter for et sosialt liv koster ofte mer enn mange luksusprodukter. Men staten soler seg skamløst i glansen av hvor mye de hjelper. Fattige er gode å ha i valgkamper. Arbeidslinjen er det nye prosjektet - noe som automatisk nedvurderer dem med liten restarbeidsevne, et begrep som i seg selv i tillegg er nedsettende. Hvor mye er igjen av deg da?

Men mobbingen fortsetter. For klasseapartheid ønskes idag også av sosialistene. Maktgrunnlaget ligger nemlig ikke hos de fattige lenger, men hos middelklassen. Men systemet behøver jo så absolutt sine klienter for å lønne stadig flere sosionomer og forståsegpåere.

Kanskje det nye blir at en under en viss inntektsramme skal på obligatorisk kurs i barnestell og oppfølging av barnevernet - slik at en kan knuse de svakeste likegodt først som sist. Knuse selvfølelse og verdighet. Alt for et godt formål, selvsagt!

torsdag, august 23, 2007

Hillary tryner!


Det er skjelden jeg kommenterer utenriks, men unntakene finnes.

Hillary Clinton har visstnok ikke forstått bæret av hva demokrati er, noe som selvsagt kan sies å være et problem i og med at hun kanskje ender opp som amerikansk president. Når det er sagt, i så fall inngår hun jo tydeligvis bare i en kontinuerende amerikansk imperialisme. Problemet, slik jeg ser det, er at ikke før har amerikanerne kastet Saddam Hussein og innført demokrati i Irak - til enorme kostnader både for amerikanere og (først og fremst) irakere, så ønsker hun å instruere irakerne om hvem de skal ha som statsminister.

Normalt er en slik innblanding ikke akkurat takt og tone? På den annen side er det vel slik at en ikke regner med at noen tror amerikanerne virkelig ønsker å gi irakerne demokrati på egne premisser uansett?

Uhyggelig nok er det George W som har rett i denne saken, når han uttaler: - Det er ikke opp til politikere i Washington å avgjøre om han skal bli sittende i sin stilling. Det er opp til det irakiske folk som nå lever i et demokrati og ikke et diktatur.

Selvsagt har Dubya sin egen agenda for å si slikt, men han har utvilsomt rett.

onsdag, august 22, 2007

Stem blankt


Jeg vil oppfordre alle som ikke er fornøyd med den politiske stoda i den kapitalistiske kommunisstaten Norge til å stemme blankt ved valget. Dette er den eneste form for protest som kan ha en reell effekt, bortsett fra sivil ulydighet - fordi det ikke fordeler stemmene over de allerede eksisterende og antikvariske maktkonstellasjonene - men legger opp til at de faktisk må tenke seg om for å kunne få tilgang til dette stemmepotensialet.

Tilbud og etterspørsel, med andre ord.

La deg ikke lure av argumenter som at en ved ikke å stemme overlater ansvaret til andre og er en demokratisk freeloader. Det er ikke slik. Stemmer en mot sin overbevisning skaper en et absolutt demokratisk vakuum, noe som er langt verre enn å delta i et system som har fjernet seg så langt fra folkeviljen at det er håpløst å kalle det demokratisk i utgangspunktet.

La deg ikke lure av argumenter som at hvis en ikke stemmer, så kan en heller ikke klage. Klart en kan klage! Hvis valget står mellom pest og kolera skal en selvsagt ikke velge noen av delene.

Propagandaen om at det er en plikt å stemme er selvsagt et ønske om å legitimere systemet og å fordele stemmene over de allerede eksisterende politiske partier. Logikken om at det er en plikt å stemme er selvsagt totalt feil. Det finnes INGEN plikt til å stemme mot sin overbevisning. Snarere tvert imot.

Tillegg: Les gjerne hva Amos Keppler på uforliknelige Uten Grenser skriver om dette.

Radiohode tok også opp denne frekvensen.

Tillegg2:

Det er nå engang slik at i mange land er blanke stemmer ansett som en viktig del av den demokratiske prosess - nettopp for å fange opp misnøye mot de eksisterende alternativer. Disse land inkluderer (men begrenser seg ikke til): Ukraina, Frankrike, Spania - dessuten flere amerikanske stater. Det er ansett som et viktig prinsipp for Libertarianere.

Norge har selvsagt ikke et slikt system - noe som per definisjon styrker statsmaktens legitimitet automatisk på kunstig vis.

Enoksen må være syk

Inkompetanse er farlig, særlig når den finnes hos de som skal styre landet. Odd Roger Enoksen, du husker han med så stor bilinteresse at han mente han kunne bruke våre skattepenger til å kjøpe seg en skikkelig versting SUV?...Ja, nettopp, han ja. Odd Roger har kommet opp med en ny teori om hvordan vi skal ordne energiproblemet i AS Norge.

Vi kan unngå å ha på vaskemaskinen og tørketrommelen på en gang. Jo det er helt sant. Ja, jeg antar han er syk i tillegg til å være inkompetent.

En gang hadde vi politikere med visjoner - med ønske om å bygge landet til beste for innbyggerne. Nå har vi politikere som prøver å tyne oss som best de kan. Kraftmafiaen ser ut til å styre landet. For ved å unngå ny kraftproduksjon kan de kontrollere strøm-markedet, og hevde at alt er helt som det skal være når kraftprisen går opp selv om vannmagasinene er breddfulle.

Milliardene ruller inn til stat og kommune. Mens næringslivet flagger ut, og pensjonister fryser om vintrene.

Tilbake til Enoksen. Han tror virkelig at med en jevn stigning i antall mennesker her i landet så kan vi unngå ny kraftutbygging. Logikken kan lett overføres til barnehagemarkedet, som politikerne flest er så ivrige på. Ved å ikke ha alle barn i barnehagene samtidig, kan vi unngå å måtte bygge nye barnehager, selv om folketallet stiger. Logisk. Men selvsagt umulig, fordi det er ikke folk flest som bestemmer når de skal på arbeid. Like sikkert er det at toppene i strømforbruket er styrt av rutinene i samfunnet. Og det vet Enoksen godt.

Enoksen vil ha et samfunn der kraftselskapene kontrollerer ditt strømforbruk time for time. Vi blir energislaver. Opplegget skal koste 5 milliarder. Og det betaler selvsagt du - gjennom økt nettleie. Målet er å spare strøm - middelet er selvsagt høyere priser.

Aksepterer vi slik politikk er det flere enn Enoksen som er syke!

Tillegg: Med et Høyre som stadig skyter seg i foten ved å vise at de faktisk er høyrefolk med god gammel Høyremoral, og rødgrønne som bare er røde og som bare har en type strategi - skattlegg - skattlegg - skattlegg, er det snart duket for Frp i regjering.

Det burde skremme noen og enhver.

tirsdag, august 21, 2007

Israelsk gjennombrudd på solcellefronten


I lengre tid har Israel hatt en politikk på å bygge ut solcelleanlegg for kraftproduksjon. Dette er selvsagt svært interessant i forhold til miljøvern, men også for å gjøre seg uavhengig av fossile drivstoff. Enhver intelligent nasjon burde allerede nå arbeide med denne saken, fordi verdens petroleumslagre stadig skrumper inn.

Ulempen med solceller har vært at de er relativt dyre å produsere, og at de faktisk i seg selv er et potensiellt forurensningsproblem, som også batterier er det. En revolusjonerende ny metode å bruke solceller på minimerer slike problem.

Professor David Faiman ved Israels Ben-Gurion National Solar Energy Research Center, har utviklet en ny type solcelle som tåler svært høye temperaturer, og som kan produsere enorme mengder energi bare den får nok lys. Ved å fokusere sollys via en parabolreflektor på denne solcellen kan den produsere tusenvis av ganger mer elektrisitet enn normale solceller.

Fordelen er at speilene er billige å produsere, og istedet for å dekke et større areal med dyre solceller kan en nå dekke samme areal med billige speil, og fokusere lyset mot en relativt liten solcelle - som selvsagt er billigere å produsere enn de store arealene vi normalt er vant med. Slik teknologi gir også vesentlig billigere strøm enn for eksempel kullkraftverk.

Denne solcelleteknologien er et kvantesprang i solcelle effektivitet, og gjør fremtiden lysere for steder med mye sol. Israel skal ha ros for å satse på denne teknologien, store deler av verden kan ha stor nytte av dette prinsippet.

Personlig anser jeg fremdeles geotermisk varme som å være mer effektivt, mindre arealkrevende og dessuten uavhengig av sol - men fremtidens energibehov vil forhåpentligvis være en mix av teknologier - hvis vi er smarte nok - miljøvennlige teknologier.

Har Ditlev gått fra sans og samling?

Per Ditlev-Simonsen har tørna. Det finnes ingen annen forklaring. Han kjører både seg selv og Høyre ut på viddene i verste gjørmesesongen - og det uten firehjulstrekk.

Hvor er rådgiverne? Hvor er vettet?

Ved å prosedere på at han er så skammelig urettferdig behandlet ved å ha blitt tystet på, presterer han å kommunisere at skattesnyteriet ikke er alvorlig - men at det kom frem i dagen - se DET er alvorlig.

Ved å true tysterne med rettsak og advokat signaliserer han den harde linje. Noen argumenter for at ikke samme strategi skal brukes andre veien? En kommer langt med ydmykhet når en har feilet, som regel kortere når feilen kontinueres i et edderkoppspinn av krangel og motangrep.

Verden er relativt uinteressert i hvem Cecilie har seg med og hvem hun skiller seg fra og hvordan de krangler om penger. Verden er relativt uinteressert etter de første femten minuttene selv om snobbene krangler om skilsmisseoppgjør så filla fyker og bruker under bordet triks og kommuniserer at de kanskje skal snakke om konti i Sveits. Verden er litt mer interessert i om personer i stillinger som krever respekt og tillit har den integritet som tillater å gi dem respekt og tillit.

Her er det jo så til de grader bevist at så ikke er tilfelle.

La gå at alle kan gjøre en feil. Det er derfor vi har et lovverk som definerer eventuelle reaksjoner på disse feilene. Vi har til og med ett lovverk som skiller mellom premeditasjon eller ikke. Og - kom an, Ditlev, SÅ rik er du ikke at du glemmer noen millioner her og der...

Her kan en tjene på å legge kortene på bordet uten tenners gnissel og misforstått indignasjon. Gjort er hjort og elg er elg. Utenfor gutteklubben grei har en ikke alltid ryggdekning. Verden er hard, men slik er det nå engang.

Tilgivelse fordrer anger - her angres det mest på at lovbrudd kommer for en dag.

Har Høyre tenkt å sabotere seg selv? Eller har Ditlev gått fra sans og samling?

mandag, august 20, 2007

Forsvaret snikinnfører tvungen krigsinnsats

I utgangspunktet bør et forsvar baseres på at soldatenes innsats knyttes til forsvar av landet. I den grad en misbruker retten til å påtvinge mennesker militærtjeneste ved også å kunne pålegge innsats utenfor landets grenser i aggressive militæroperasjoner bør slikt - i den grad det må utføres (og det bør være et minimum) - baseres på fullstendig frivillighet eller yrkesmilitære.

"Fredsnasjonen" Norge legger imidlertid opp til å misbruke sitt maktapparat til å i fremtiden påtvinge unge mennesker krigsinnsats etter myndighetenes forgodtbefinnelse. Heimevernet skal nå inngå i utenlandsoperasjoner - riktignok foreløpig på frivillig basis - men uansett i strid både med Heimevernets tradisjoner og målsetning.

Målet med å beskytte "sin egen by, bygd eller grend" og å "holde fienden stangen", er ærbare mål i en 100% defensiv strategi. Nå skal også slik innsatsvilje underkastes statens særinteresser.

Jeg gremmes.

Ditlev sutrer

Oslos ordfører sutrer over at han er utsatt for en svertekampanje fra sine tidligere svigersønner.

Og det er sikkert helt korrekt. Det var nok ikke med tanke på Per Ditlev Simonsens ve og vel at disse opplysningene ble lekket. I disse kretsene blir tydeligvis ikke kriminalitet ansett som galt per se - men kunnskap blir i aller høyeste grad brukt som maktmiddel.

Fakta er fremdeles: Her er det skattesvik i en størrelsesorden som ville knekket økonomien totalt for folk flest om de hadde blitt tatt for det. At Ditlevene ser seg hevet over samfunnet og mener de fortjener nye biler og anneks på hytta og så videre er irrelevant. Like irrelevant som hvorfor eller hvordan opplysningene kom på banen.

Per Ditlev-Simonsen og datteren Cecilie er kriminelle. Det dreier seg om skatteunndragelse i form av arveavgift og formueskatt. At saken er foreldet eller at saken kom frem som ledd i en svertekampanje forandrer ikke på det faktum. Like lite - eller i virkeligheten i mindre grad - som andre kriminelle kan bortforklare seg i forhold til lovbrudd, kan Ditlev-Simonsen bortforklare dette. Han burde visst bedre. Bortforklaringene er patetiske.

Hvis dette går igjennom systemet uten en smekk på fingeren, så får vi en underlig presedens i Norge. Egoisme og grådighet gir frikort for kriminalitet?

Avgiftenes impotens

Det kommer nå frem at halvparten av all røyk som konsumeres i Norge er kjøpt i utlandet. Dette er et absolutt bevis på at avgiftspolitikk er avmaktspolitikk. Verktøykassen til våre folkevalgte inneholder bare placebo-verktøy.

Avgifter er enkle virkemidler. Så enkle at en ved et vedtak kan markere sin motstand til noe, fremstå som handlekraftig, og samtidig på en svært usosial måte fylle opp statens skattekister.

Virkeligheten er selvsagt at avgifter aldri noensinne har, eller noensinne vil, løse problemer. Det er på tide dette går opp for folk flest, og at politikernes impotens blir avslørt. Samfunnet lider under en nesten total inkompetanse - der foreldede misoppfatninger fremdeles fremstilles som løsninger.

Jeg vil oppfordre alle til å nekte å gi sin stemme til videreføring av slik inkompetanse.

For klarhets skyld - jeg er ikke-røker - jeg har ingen andre motiver her enn å påpeke samfunnets falske, men maktpolariserende løsninger.

Hydro-kulturen fosser videre

- "Vi anser dette som en privat skiftesak som er Hydro uvedkommende. Denne saken får ingen konsekvenser for hennes stilling i Hydro", sier personaldirektør Anne Harris om skattesnusket til Cecilie Ditlev-Simonsen.

Selvsagt dreier slikt seg bare om smuler, noen få millioner kanskje - og moral er et ukjent ord på de kanter. Cecilie Ditlev-Simonsen er med andre ord overkvalifisert i Hydro-systemet.

Privat skiftesak? Lever de i en annen virkelighet? (ja, selvsagt) Dette er ingen skiftesak - selv om kontoen i Sveits ble avslørt gjennom en skiftesak. Dette er grovt skattesvik.

Greit at Hydro kan leve med det...men de behøver jo ikke avsløre sin forkvaklede moral så inn i hampen åpenlyst?

Moralen er uansett - kan du snike på skatten - gjør det. Det er visstnok helt ok i egolandet. Bare pass på at du ikke er drosjesjåfør eller liknende - da kommer Staten og vil ha sitt - det er ikke beløpet det er snakk om. Det er ikke metoden. Det er klasseskillet.

Noen skal være undertrykte, og noen skal undertrykke. Kan illusjonen om systemets ufeilbarlighet ennå overleve? Sannheten er at vi lever under økonomisk apartheid.

søndag, august 19, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 6)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Catherine Eddowes, Grafitti og Falske Spor

Catherine Eddowes (AKA Kate Kelly, AKA Kate Eddowes) var opprinnelig fra Wolverhampton. Flere i familien Eddowes gikk til fots til London under den store tinngruvestreiken i 1848. Catherine er beskrevet som intelligent og belest, pen av utseende og munter, men med temperament. Hun gikk på St. John's Charity School inntil hennes mor døde i 1884. De fleste av barna i familien blir så plassert i arbeidshus, men Catherine er heldig og får flytte inn hos en tante i Wolverhampon, og fortsetter utdannelsen ved Dowgate Charity School. Dette tyder på at hun hadde evner utenom det vanlige, det var ikke alle forunt med skolegang i hennes sosiale lag.

21 år gammel slår Catherine seg sammen med en bekjent, Thomas Conway, og de lever av å selge bøker og selvkomponerte ballader. Det er ukjent om de to var gift, men de hadde tre barn. I 1880 skiller de lag, hennes søster, Elizabeth Fisher, forklarte: - "My sister left Conway because he treated her badly. He did not drink regularly, but when he drew his pension they went out together, and it generally ended with his beating her."

I 1881 møtte Catherine John Kelly, og de flyttet inn sammen i Cooney's Lodging House, Whitechapel. Bestyreren hadde følgende å si om Catherine: -"[she] was not often in drink and was a very jolly woman, often singing. She was generally in the lodging house for the night between 9 and 10 PM. She wasn't in the habit of walking the streets and he had never heard of or seen her being intimate with anyone other than Kelly."

John Kelly uttalte også at han ikke hadde kjennskap til at hun "walked the streets" (slang for prostitusjon). Til tider kunne hun drikke litt for mye, men det var skjelden. En søster, Eliza Gold, vitnet også om at Catherine normalt drakk lite.

Catherine Eddowes var med andre ord ikke det en kan kalle en prostituert eller drukkenbolt. Alikevel skulle hun møte Jack the Ripper søndag 30 september 1888, 46 år gammel.

Kelly og Eddowes pleide å arbeide med å plukke humle i sesongen (I likhet med Annie Chapman). Dette året fikk de ikke jobb, og returnerte til London nærmest pengelens 28. september. Catherine ba Kelly kjøpe seg en seng i et herberge, mens hun ville forsøke å få en seng ved the Casual Ward, Shoe Lane. Hun var kjent der fra før, og bestyreren gav følgende forklaring til politiet; Eddowes hadde ikke vært innom på lang tid, men var godt kjent. Hun forklarte at hun ikke fikk jobb med å plukke humle, og sa videre: -"I have come back to earn the reward offered for the apprehension of the Whitechapel murderer. I think I know him". Bestyreren advarte henne mot å bli det neste offeret, - "Oh, no fear of that!", svarte hun.

Lørdag 29. - søndag 30. september:

08.00AM: Eddowes er innom Cooney's Lodging House, og prater med Kelly. Han bestemmer seg for å pantsette et par støvler han har. Eddowes pantsetter dem under navnet Jane Kelly. De kjøper seg mat for pengene, og blir sett mens de spiser mellom klokken 10.00 og 11.00AM.

02.00PM: Eddowes sier hun vil forsøke å få noe penger av sin søster i Bermondsey. Hun lover å være borte ikke mer enn to timer. Det er det siste Kelly ser til henne.

08.00PM: Catherine blir arrestert i Aldgate High Street for drukkenskap. Hun blir tatt med til Bishopsgate politistasjon og satt i fyllearresten. Hun oppgir sitt navn som: "Nothing".

12.30AM: Catherine roper ut spørsmål om når hun skal bli løslatt. Betjenten på vakt svarer: -"When you are capable of taking care of yourself" . -"I can do that now", svarer Catherine.

12.55AM: Catherine blir ansett for å være edru, og blir løslatt av betjent Hutt. Hun oppgir sitt navn som Mary Ann Kelly.

01.00AM: Catherine forlater politistasjonen.
-"What time is it?" spør hun betjent Hutt.
-"Too late for you to get anything to drink", svarer han.
-"I shall get a damn fine hiding when I get home."
-"And serve you right, you had no right to get drunk."
Hutt åpner døren for henne.
-"This way missus," he says, "please pull it to."
-"All right" svarer Catherine, uten å lukke døren etter seg, -"Goodnight, old cock."

Hun går til venstre, som er motsatt vei til "hjemme", men i retning av Aldgate Street, hvor hun ble arrestert.

01.35AM: Joseph Lawende, Joseph Hyam Levy, og Henry Harris, forlater Imperial Club ved 16-17 Duke Street. På hjørnet av Duke Street og Church Passage - som leder mot Mitre Square, ser de Eddowes snakke med en mann. Hun holder hånden på brystet hans, men situasjonen virker ikke truende. Snarere virker det som om hun snakker med en bekjent. Lawende beskriver senere mannen: "30 years old, 5 foot 7 inches tall, fair complexion and mustache with a medium build. He is wearing a pepper and salt colored jacket which fits loosely, gray cloth cap with a peak of the same color. He has a reddish handkerchief knotted around his neck. Over all he gives the appearance of being a sailor."

01.45AM, PC Watkins, på sin rutinemessige patrulje, finner Eddowes drept i et hjørne av Mitre Square. Området er relativt tungt patruljert, men nok en gang unnslipper Jack inn i natten.


Dr. Fredrick Gordon Brown ankommer åstedet om lag 02.00AM. Hans beskrivelse er som følger:

"The body was on its back, the head turned to left shoulder. The arms by the side of the body as if they had fallen there. Both palms upwards, the fingers slightly bent. The left leg extended in a line with the body. The abdomen was exposed. Right leg bent at the thigh and knee. The throat cut across.

The intestines were drawn out to a large extent and placed over the right shoulder -- they were smeared over with some feculent matter. A piece of about two feet was quite detached from the body and placed between the body and the left arm, apparently by design. The lobe and auricle of the right ear were cut obliquely through. There was a quantity of clotted blood on the pavement on the left side of the neck round the shoulder and upper part of arm, and fluid blood-coloured serum which had flowed under the neck to the right shoulder, the pavement sloping in that direction. Body was quite warm. No death stiffening had taken place. She must have been dead most likely within the half hour.

We looked for superficial bruises and saw none. No blood on the skin of the abdomen or secretion of any kind on the thighs. No spurting of blood on the bricks or pavement around. No marks of blood below the middle of the body. Several buttons were found in the clotted blood after the body was removed. There was no blood on the front of the clothes. There were no traces of recent connexion.

When the body arrived at Golden Lane, some of the blood was dispersed through the removal of the body to the mortuary. The clothes were taken off carefully from the body. A piece of deceased's ear dropped from the clothing. I made a post mortem examination at half past two on Sunday afternoon. Rigor mortis was well marked; body not quite cold. Green discoloration over the abdomen. After washing the left hand carefully, a bruise the size of a sixpence, recent and red, was discovered on the back of the left hand between the thumb and first finger. A few small bruises on right shin of older date. The hands and arms were bronzed. No bruises on the scalp, the back of the body, or the elbows.

The face was very much mutilated. There was a cut about a quarter of an inch through the lower left eyelid, dividing the structures completely through. The upper eyelid on that side, there was a scratch through the skin on the left upper eyelid, near to the angle of the nose. The right eyelid was cut through to about half an inch. There was a deep cut over the bridge of the nose, extending from the left border of the nasal bone down near the angle of the jaw on the right side of the cheek. This cut went into the bone and divided all the structures of the cheek except the mucuous membrane of the mouth. The tip of the nose was quite detached by an oblique cut from the bottom of the nasal bone to where the wings of the nose join on to the face. A cut from this divided the upper lip and extended through the substance of the gum over the right upper lateral incisor tooth. About half an inch from the top of the nose was another oblique cut. There was a cut on the right angle of the mouth as if the cut of a point of a knife. The cut extended an inch and a half, parallel with the lower lip. There was on each side of cheek a cut which peeled up the skin, forming a triangular flap about an inch and a half. On the left cheek there were two abrasions of the epithelium under the left ear. The throat was cut across to the extent of about six or seven inches. A superficial cut commenced about an inch and a half below the lobe below, and about two and a half inches behind the left ear, and extended across the throat to about three inches below the lobe of the right ear.

The big muscle across the throat was divided through on the left side. The large vessels on the left side of the neck were severed. The larynx was severed below the vocal chord. All the deep structures were severed to the bone, the knife marking intervertebral cartilages. The sheath of the vessels on the right side was just opened. The cartoid artery had a fine hole opening, the internal jugular vein was opened about an inch and a half -- not divided. The blood vessels contained clot. All these injuries were performed by a sharp instrument like a knife, and pointed. The cause of death was hemorrhage from the left common cartoid artery.

The death was immediate and the mutilations were inflicted after death. We examined the abdomen. The front walls were laid open from the breast bones to the pubes. The cut commenced opposite the enciform cartilage. The incision went upwards, not penetrating the skin that was over the sternum. It then divided the enciform cartilage. The knife must have cut obliquely at the expense of that cartilage. Behind this, the liver was stabbed as if by the point of a sharp instrument. Below this was another incision into the liver of about two and a half inches, and below this the left lobe of the liver was slit through by a vertical cut. Two cuts were shewn by a jagging of the skin on the left side. The abdominal walls were divided in the middle line to within a quarter of an inch of the navel. The cut then took a horizontal course for two inches and a half towards the right side. It then divided round the navel on the left side, and made a parallel incision to the former horizontal incision, leaving the navel on a tongue of skin. Attached to the navel was two and a half inches of the lower part of the rectus muscle on the left side of the abdomen. The incision then took an oblique direction to the right and was shelving. The incision went down the right side of the vagina and rectum for half an inch behind the rectum. There was a stab of about an inch on the left groin. This was done by a pointed instrument. Below this was a cut of three inches going through all tissues making a wound of the peritoneum about the same extent. An inch below the crease of the thigh was a cut extending from the anterior spine of the ilium obliquely down the inner side of the left thigh and separating the left labium, forming a flap of skin up to the groin. The left rectus muscle was not detached. There was a flap of skin formed by the right thigh, attaching the right labium, and extending up to the spine of the ilium. The muscles on the right side inserted into the frontal ligaments were cut through. The skin was retracted through the whole of the cut through the abdomen, but the vessels were not clotted. Nor had there been any appreciable bleeding from the vessels.

I draw the conclusion that the act was made after death, and there would not have been much blood on the murderer. The cut was made by someone on the right side of the body, kneeling below the middle of the body.

I removed the content of the stomach and placed it in a jar for further examination. There seemed very little in it in the way of food or fluid, but from the cut end partly digested farinaceous food escaped. The intestines had been detached to a large extent from the mesentery. About two feet of the colon was cut away. The signoid flexure was invaginated into the rectum very tightly. Right kidney was pale, bloodless with slight congestion of the base of the pyramids. There was a cut from the upper part of the slit on the under surface of the liver to the left side, and another cut at right angles to this, which were about an inch and a half deep and two and a half inches long. Liver itself was healthy. The gall bladder contained bile. The pancreas was cut, but not through, on the left side of the spinal column. Three and a half inches of the lower border of the spleen by half an inch was attached only to the peritoneum. The peritoneal lining was cut through on the left side and the left kidney carefully taken out and removed. The left renal artery was cut through. I would say that someone who knew the position of the kidney must have done it.

The lining membrane over the uterus was cut through. The womb was cut through horizontally, leaving a stump of three quarters of an inch. The rest of the womb had been taken away with some of the ligaments. The vagina and cervix of the womb was uninjured. The bladder was healthy and uninjured, and contained three or four ounces of water. There was a tongue-like cut through the anterior wall of the abdominal aorta. The other organs were healthy. There were no indications of connexion. I believe the wound in the throat was first inflicted. I believe she must have been lying on the ground. The wounds on the face and abdomen prove that they were inflicted by a sharp, pointed knife, and that in the abdomen by one six inches or longer. I believe the perpetrator of the act must have had considerable knowledge of the position of the organs in the abdominal cavity and the way of removing them. It required a great deal of medical knowledge to have removed the kidney and to know where it was placed. The parts removed would be of no use for any professional purpose. I think the perpetrator of this act had sufficient time, or he would not have nicked the lower eyelids. It would take at least five minutes. I cannot assign any reason for the parts being taken away.

I feel sure that there was no struggle, and believe it was the act of one person. The throat had been so instantly severed that no noise could have been emitted. I should not expect much blood to have been found on the person who had inflicted these wounds. The wounds could not have been self-inflicted.

My attention was called to the apron, particularly the corner of the apron with a string attached. The blood spots were of recent origin. I have seen the portion of an apron produced by Dr. Phillips and stated to have been found in Goulston Street. It is impossible to say that it is human blood on the apron. I fitted the piece of apron, which had a new piece of material on it (which had evidently been sewn on to the piece I have), the seams of the borders of the two actually corresponding. Some blood and apparently faecal matter was found on the portion that was found in Goulston Street."

Blant eiendelene Catherine hadde på seg var det et dyrt sigarett-etui.

Igjen hadde Jack brukt god tid på sine "funny little games", invollene var løftet ut og plassert over høyre skulder, ansiktet var vansiret, en nyre og livmoren var fjernet. En bit av Catherine's forkle var skåret av, og ble funnet ti minutters gange fra Mitre Square, i Goulston Street.

02.20AM: PC Long, finner det blodige forklestykket i en trappeoppgang til Wentworth Model Dwellings. Like over står det skrevet i kritt med små, sirlige bokstaver:

"The Juwes are the men That Will not be Blamed for nothing."

Goulston Street var innenfor Metropolitan Police's jurisdiksjon, mens Mitre Square var City Police's område. Inspektør Halse (City) ønsket å avfotografere grafittien, men ble blankt avvist av Superintendent Arnold (Met) og Police Commissioner Warren. Disse blandet seg personlig inn, og krevde at beskjeden ble vasket bort umiddelbart.

I et brev til Home office, avslører Warren at formålet med å vaske bort grafittien var å avverge opptøyer mot jødene:

6 November 1888 4 Whitehall Place, S.W. 6th November 1888
Confidential

The Under Secretary of State The Home Office
Sir, In reply to your letter of the 5th instant, I enclose a report of the circumstances of the Mitre Square Murder so far as they have come under the notice of the Metropolitan Police, and I now give an account regarding the erasing the writing on the wall in Goulston Street which I have already partially explained to Mr. Matthews verbally. On the 30th September on hearing of the Berner Street murder, after visiting Commercial Street Station I arrived at Leman Street Station shortly before 5 A.M. and ascertained from the Superintendant Arnold all that was known there relative to the two murders.

The most pressing question at that moment was some writing on the wall in Goulston Street evidently written with the intention of inflaming the public mind against the Jews, and which Mr. Arnold with a view to prevent serious disorder proposed to obliterate, and had sent down an Inspector with a sponge for that purpose, telling him to await his arrival.

I considered it desirable that I should decide the matter myself, as it was one involving so great a responsibility whether any action was taken or not.
I accordingly went down to Goulston Street at once before going to the sc
ene of the murder: it was just getting light, the publica would be in the streets in a few minutes, in a neighbourhood verymuch crowded on Sunday mornings by Jewsih vendors and Christian purchasers from all parts of London.

There were several Police around the spot when I arrived, both Metropolitan and City.
The writing was on the jamb of the open archway or doorway visible in the street and could not be covered up without danger of the covering being torn off at once.


A discussion took place whether the writing could be left covered up or otherwise or whether any portion of it could be left for an hour until it could be photographed; but after taking into consideration the excited state of the population in London generally at the time, the strong feeling which had been excited against the Jews, and the fact that in a short time there would be a large concourse of the people in the streets, and having before me the Report that if it was left there the house was likely to be wrecked (in which from my own observation I entirely concurred) I considered it desirable to obliterate the writing at once, having taken a copy of which I enclose a duplicate.

After having been to the scene of the murder, I went on to the City Police Office and informed the Chief Superintendant of the reason why the writing had been obliterated. I may mention that so great was the feeling with regard to the Jews that on the 13th ulto. the Acting Chief Rabbi wrote to me on the subject of the spelling of the word "Jewes" on account of a newspaper asserting that this was Jewish spelling in the Yiddish dialect. He added "in the present state of excitement it is dangerous to the safety of the poor Jews in the East [End] to allow such an assertion to remain uncontradicted. My community keenly appreciates your humane and vigilant action during this critical time."

It may be realised therefore if the sa
fety of the Jews in Whitechapel could be considered to be jeopardised 13 days after the murder by the question of the spelling of the word Jews, what might have happened to the Jews in that quarter had that writing been left intact. I do not hesitate myself to say that if that writing had been left there would have have been an onslaught upon the Jews, property would have been wrecked, and lives would probably have been lost; and I was much gratified with the prompitude with which Superintendent Arnold was prepared to act in the matter if I had not been there.

I have no doubt myself whatever that one of the principal objects of the Reward offered by Mr. Montagu was to shew to the world that the Jews were desirous of having the Hanbury Street Murder cle
ared up, and thus to divert from them the very strong feeling which was then growing up.

I am, Sir,
Your most obediant Servant, (signed) C. Warren


Ingen umiddelbar etterforskning ble iverksatt i Wentworth Model Dwellings.

Vurdering: Hva gjorde Catherine Eddowes i timene før hun ble arrestert? Hvor fikk hun penger til å drikke fra? Hvorfor drakk hun i det hele tatt? Hvorfor gav hun opp prosjektet med å dra over til søsteren for å låne penger? Hvorfor dro hun ikke hjem etter å ha blitt løslatt?

Min vurdering er at Eddowes kjente Jack. Jeg betviler at hun visste at han var Jack the Ripper, jeg tror utsagnet om at hun skulle få dusøren var basert på spøk eller en slags ønsketenkning. Jack the Ripper var på alles lepper den høsten.

Jeg tror Eddowes møtte Jack, som var en bekjent. Jeg tror de kom i snakk, og at hun nevnte pengeproblemene. Jack, som den manipulerende psykopat som han var, sjarmerer henne i senk som den store redningsmannen. Han gir henne sigarett-etuiet, og mener hun kan pante det - så slipper hun å låne penger. Han overtaler henne til en tur "på byen", de drikker seg fulle - eller ihvertfall gjør Catherine det - og de avtales å møtes senere på kvelden. Jack har nemlig planer. Kanskje lokker han henne med penger. Uansett, Jack er en venn - en velgjører - en gentlemann...i Catherines øyne.

Dette scenarioet forklarer hvorfor Eddowes gjør noe så utypisk som å drikke seg full. Det forklarer hva hun bruker tiden på. Det forklarer hvorfor hun møter Jack ved Mitre Square midt på natten. Catherine Eddowes var ikke dum. Hun var ikke prostituert. Hun ville ikke gått med på å møte hvem som helst midt på natten - spesiellt ikke mens the Ripper var løs.

Jack har nå lagt alt til rette for "The Double Event". Om lag 40 minutter etter han har planlagt å drepe Long Liz Stride har han nå en avtale med sitt neste offer. Intet er overlatt til tilfeldighetene.

Liz ble drept utenfor en jødisk ekstremistisk klubb. Mitre Square er en hellig plass for jødene i London. Allerede i 1690 anla Ashkenasi-miljøene i London Den Store Synagoge i Broad Court, Mitre Square. Området var hellig også for 1888-tallets jødiske bosetning.

Men lenken opp mot Berner Street Club er sterkere enn at de begge er knyttet til jødene. Det ble foretatt politiske marsjer og demonstrasjoner knyttet til Berner Street Club's miljø og de mer moderate "Synagoge" miljøene. Marsjene hadde tre knutepunkter: Berner Street - Mitre Square - Goulston Street.

Er det da en tilfeldighet at Jack la igjen et viktig spor nettopp i Goulston Street?

Oddsene for tilfeldigheter begynner å bli små.

Min vurdering er at Jack ønsket å legge skylden for de bestialske drapene på de jødiske miljøene. Trenden hadde vært der helt fra ryktene om "Leather Apron". I sin nåværende form var planen enkel, men genial. Ryktene gikk allerede. To drap på en kveld knyttet til jødiske miljøer i en trilogi av åsteder, en voldsom politietterforskning knyttet til Berner Street Club og Wentworth Model Dwellings - et kjent ghetto-område for jøder - resultatet var gitt.

Og alikevel gikk det ikke slik Jack ønsket. Etterforskningen i Berner Street rettet seg ikke mot den anarkistiske klubben - Ingen personer ble arrestert eller avhørt i Goulston Street. Grafittien ble vasket bort. Som ved et mirakel dysset politiet ned mistanken mot en jødisk drapsmann. Til tross for en "tilståelse": "The Juwes are the men that will not be blamed for nothing.", eller: Jødene er mennene som ikke blir beskyldt for ingenting - i betydningen de blir beskyldt, men ikke uten grunn, de er også skyldige.

Politiet ble ikke lurt. I det hele tatt er det som om nøkkelpersoner allerede er briefet på hvordan en skal forholde seg. Effektivt dysses sammenhengen ned, effektivt blander den øverste ledelse seg inn og trumfer igjennom ødeleggelsen av bevis. I ettertid angir de årsaken å være et ønske om å unngå opptøyer.

Jack ønsket opptøyer. Jack visste at bare kraftige opptøyer gir spillerom for politiske revolusjoner. Jack ønsket en revolusjon. Jack ønsket anarki - falitt for samfunnet - en ny fremtid. Og han var villig til å gå over lik for å få det han ville ha. Jack var den tidens Al-Qaida. Terrorist. Med et politisk mål.

Men politiet hadde gjennomskuet ham. Eller de. For det er svært sannsynlig at flere var involvert i konspirasjonen "Jack the Ripper" - selv om kanskje bare en var mannen med den sylkvasse kniven...

Politiet hadde gjennomskuet Jack fordi de sannsynligvis hadde vært oppmerksom på gruppen hans før mordserien begynte. Konspirasjonen var svært sannsynlig allerede under overvåking selv før planen tok form. Anarkistiske miljøer var under overvåking, ikke minst på grunn av the Fenians, Irske terrorister som i 1880-tallets inkarnasjon het det Irske Republikanske Brorskap, og som senere utviklet seg til det vi kaller Óglaigh na hÉireann, bedre kjent som IRA.

Politiets "Dream Team": Frederick George Abberline, Thomas Arnold (mannen som visket bort grafittien), og Stephen White , var alle tungt inne i Ripper-saken. Alle tre hadde arbeidet sammen før - beviselig minst ved en anledning, i 1885, da de anholdt to irske terrorister ansvarlige for "The Tower of London Bombings". Ifølge offentlige dokumenter ble de "rewarded and commended by the Home Office" for sin innsats. Ved denne anledning var de alle ansatt ved "Secret Irish Branch", antiterror- avdelingen med spesialområde irsk motstandskamp.

Vi husker at Abberline ble overført til Ripper-saken på et tidlig tidspunkt som "ordinær" etterforsker. Var det for at han lettere skulle kunne involvere seg i saken offisiellt uten samtidig å avsløre at "Special Service" var involvert?

Hvor mange andre hemmeligheter fantes det? Hvor mange spor ble i virkeligheten sopt under teppet?

Jack var utmanøvrert. Men ikke satt ut av spill. Mediaoppmerksomhet var fremdeles the name of the game.

16. oktober mottok George Lusk, presidenten av the Whitechapel Vigilance Committee, en privat komite som arrangerte spaning på gatene etter Jack The Ripper, et brev:

From hell.
Mr Lusk,
Sor
I send you half the Kidne I took from one woman and prasarved it for you tother piece I fried and ate it was very nise. I may send you the bloody knif that took it out if you only wate a whil longer
signed
Catch me when you can Mishter Lusk


Brevet ankom i en eske sammen med en del av en menneskenyre oppbevart i vin. Om det virkelig var Eddowes nyre er usikkert, datidens forensiske ekspertise kunne ikke stadfeste det med sikkerhet. Imidlertid er det sikkert at hvis det var en spøk, var det en gjennomført en.

Jack må imidlertid allerede på det tidspunktet ha begynt planleggingen av det som skulle vise seg å være det siste trumfkortet. En PR suksess så vellykket at den ennå ikke er glemt.

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her