Kompromissløse meninger

"In Vinculis Etiam Audax"

tirsdag, juli 31, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 3)


Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du
her


Politiet

Londons Metropolitan-politi var under sterkt press for å oppklare de to første "Whitechapel-mordene". Etter massiv kritikk fra media - der politistyrken ble beskrevet som "inkompetent - lite effektiv og dominert av en Commissioner, Sir Charles Warren, mer interessert i parader og pomp enn politiarbeid."

Problemene politiet stod overfor var imidlertid enorme.
Morderen opererte tydeligvis lydløst, etterlot ingen spor, og selv om han hadde, var åstedsgranskning i sin spede barndom. Blod kunne ikke klassifiseres - fingeravtrykk var ikke i bruk som metode, og strengt tatt var etterforskningen av nødvendighet derfor basert på et håp om å ta den skyldige på fersk gjerning, eller få nødvendig informasjon fra øyenvitner eller ved å samle inn informasjon via intervjuer av lokalkjente.

Bakgrunnen for politiets dårlige rykte var delvis den tidligere nevnte "Bloody Sunday", der politiet hadde angrepet en 10 000 stor folkemengde samlet på Trafalgar Square med politi og tropper. Flere drepte og hundrevis av skadde var resultatet av Warren's sterkt kritiserte konfrontasjonsstrategi. Årsaken til folkemøtet var en kulminasjon av den sosiale uroen - og innførselen av høyere skatter.

Som alltid i økonomiske nedgangstider forsøker det etablerte samfunn å kompensere sine inntekter med økt skatt.

Den Sosiale Demokratiske Føderasjon var involvert i folkemøtet på Trafalgar Square i 1887, og kjente sosialistiske ledere som John Burns, Annie Besant, Cunninghame Graham og George Bernhard Shaw var tilstede, for å nevne noen.

Den sosialistiske poet Edward Carpenter skrev i boken My Days and Dreams:

"A socialist meeting had been announced for 3 p.m. in Trafalgar Square, the authorities, probably thinking Socialism a much greater terror than it really was, had vetoed the meeting and drawn a ring of police, two deep, all round the interior part of the Square.
The three leading members of the SDF - Hyndman, Burns and Cunninghame Graham - agreed to march up arm-in-arm and force their way if possible into the charmed circle. Somehow Hyndman was lost in the crowd on the way to the battle, but Graham and Burns pushed their way through, challenged the forces of 'Law and Order', came to blows, and were duly mauled by the police, arrested, and locked up.
I was in the Square at the time. The crowd was a most good-humoured, easy going, smiling crowd; but presently it was transformed. A regiment of mounted police came cantering up. The order had gone forth that we were to be kept moving. To keep a crowd moving is I believe a technical term for the process of riding roughshod in all directions, scattering, frightening and batoning the people.
I saw my friend Robert Muirhead seized by the collar by a mounted man and dragged along, apparently towards a police station, while a bobby on foot aided in the arrest. I jumped to the rescue and slanged the two constables, for which I got a whack on the cheek-bone from a baton, but Muirhead was released."

Maleren og Illustratøren Walter Crane uttalte:

"I never saw anything more like real warfare in my life - only the attack was all on one side. The police, in spite of their numbers, apparently thought they could not cope with the crowd. They had certainly exasperated them, and could not disperse them, as after every charge - and some of these drove the people right against the shutters in the shops in the Strand - they returned again".

I tillegg til den økende sosialistiske motstanden mot det politiske og økonomiske regime, var London fremdeles under angrep fra de såkalte Fenians, The Irish Republican Brotherhood (en forløper for IRA), som utførte diverse mer eller mindre vellykkede bombeattentater. Metropolitan Police var desidert ett av deres mål, i 1884 ble selveste Scotland Yard utsatt for et bombeattentat, en bombe eksploderte i et urinal. Også for dette ble politiet sterkt latterligjort.

Politiet hadde i perioden i det hele tatt mange som ønsket deres ydmykelse, som et ledd i Irsk motstandskamp, eller som hevn for Bloody Sunday. Det er interessant å tenke på at en av disse med horn i siden til politiet kan ha vært Jack.

Mary Ann Nichols

Mary Ann Nichols (AKA Polly) er den første som er regnet som "sikkert" å være Jack's arbeid. Mary var 43 år, og hadde vært skilt fra sin mann William Nichols siden 1881. Uten arbeid og losji gikk hun inn og ut av diverse "arbeidshus" (Workhouses) frem til mai 1888, da hun fikk en stilling hos Samuel og Sarah Cowdry. Hun skriver i et brev til faren:

"I just right to say you will be glad to know that I am settled in my new place, and going all right up to now. My people went out yesterday and have not returned, so I am left in charge. It is a grand place inside, with trees and gardens back and front. All has been newly done up. They are teetotalers and religious so I ought to get on. They are very nice people, and I have not too much to do. I hope you are all right and the boy has work. So good bye for the present. from yours truly, Polly

Answer soon, please, and let me know how you are."

To måneder senere blir hun sparket, for å ha stjålet klær. Hun bor så sporadisk i diverse "Lodging Houses", i et strøk kjent for prostituerte. Fredag 31. august 1888 møter hun Jack the Ripper.

Om lag klokken 01.20AM blir hun avvist av verten på Thrawl Street Lodging House fordi hun mangler penger. -"Never Mind!" sier hun, "I'll soon get my doss money. See what a jolly bonnet I've got now." Optimistisk over at en ny hatt skal sikre kunder begir hun seg ut i de dunkelt opplyste gatene.

02.30AM, Nichols møter en venninne, Emily Holland, på hjørnet av Whitechapel Street og Osborn Street. Holland har nettopp vært og sett på en brann i havneområdet. Mange mennesker er ute i samme ærend. Holland beskriver senere Nichols som "svært full". -"I've had my doss money three times today and spent it", sa Nichols til Holland, full av optimisme og tydeligvis uten problemer med å finne kunder denne natten, "It won't be long before I'm back."

Prisen for en gateprostituert var 3 pence - det samme som et glass gin eller en tørr brødskive. De fleste valgte gin fremfor mat. Men denne gangen var Nichols ute etter en seng for natten. Det skulle hun ikke oppnå.

Om lag 03.40AM blir Nichols døde kropp funnet i Buck's Row av to menn på vei til arbeide. Politi og lege kommer raskt til stede, og kan konstatere at døden nylig har intruffet. Angrepet har skjedd rett under et vindu ved et soverom. Ingen har hørt en lyd, selv om en av beboerne påstår å sove svært lett. På andre siden av gaten er et hus der flere beboerne var våkne på det aktuelle tidspunktet, men heller ikke de har sett eller hørt noe uvanlig.

The Times rapporterer fra rettsmøtet:

"Five teeth were missing, and there was a slight laceration of the tongue. There was a bruise running along the lower part of the jaw on the right side of the face. That might have been caused by a blow from a fist or pressure from a thumb. There was a circular bruise on the left side of the face which also might have been inflicted by the pressure of the fingers. On the left side of the neck, about 1 in. below the jaw, there was an incision about 4 in. in length, and ran from a point immediately below the ear. On the same side, but an inch below, and commencing about 1 in. in front of it, was a circular incision, which terminated at a point about 3 in. below the right jaw. That incision completely severed all the tissues down to the vertebrae. The large vessels of the neck on both sides were severed. The incision was about 8 in. in length. the cuts must have been caused by a long-bladed knife, moderately sharp, and used with great violence. No blood was found on the breast, either of the body or the clothes. There were no injuries about the body until just about the lower part of the abdomen. Two or three inches from the left side was a wound running in a jagged manner. The wound was a very deep one, and the tissues were cut through. There were several incisions running across the abdomen. There were three or four similar cuts running downwards, on the right side, all of which had been caused by a knife which had been used violently and downwards. The injuries were from left to right and might have been done by a left handed person. All the injuries had been caused by the same instrument."

Rettsmedisinerens vurdering er at det ville ta fire eller fem minutter å påføre alle skadene. En billig ring var borte, merket etter den var tydelig på fingeren.

Kjennelse: Wilful murder by person or persons unknown.

Vurdering: Jack's kjennetegn er her fullt utviklet. Strupen kuttet med stor kraft, underliv kuttet opp. Det er på det rene at de fleste prostituerte den gang var kjent for å kunne forsvare seg mot vold, og Polly Nichols var en kraftig kvinne. Angrepet skjer tydeligvis derfor totalt overraskende og i tillegg i fullstendig stillhet. Det er grunn til å tro at Jack på forhånd har oppnådd offerets tillit, sannsynligvis ved å posere som en potensiell kunde. Til tross for at det på dette tidspunktet var kjent at en morder gikk løs, har han tydeligvis opptrådt på en måte som inngav tillit. Det er konsistent med psykopatiske trekk. Det samme er det å bruke flere minutter på mutilasjon åpent på patruljerte og frekventerte gater. Uansett motiv var Jack bestemt på å ta risikoen ved dette.

Den billige ringen som var borte kan knapt ha vært motivet for drapet. Det synes nesten merkelig at noen ville bry seg med noe slikt. Alikevel viser moderne kriminologisk forskning at seriemordere ofte tar en "suvernir" fra offeret. Dette gir dem følelse av kontroll og mulighet for å gjennoppleve handlingen mentalt.

Det er i dette tilfelle mulig Jack ble observert på vei bort fra åstedet. Patrick Mulshaw, en nattevakt for Whitechapel District Board of Works, møtte en mann på vei ned Winthrop Street. -"Watchman, old man. I believe somebody is murdered down the street", utsagnet virket emosjonellt distansert, og Mulshaw syntes det generelle inntrykket av mannen var "mistenkelig". Han la også merke til at mannens hender var underlig hvite. Mulshaw gjorde imidlertid det eneste naturlige, gikk umiddelbart til åstedet, der politiet allerede var kommet tilstede.

Hvem var denne ukjente? Uttrykket "old man" er typisk overklasse, i det hele tatt er ikke setningsbygningen Cockney i det hele tatt. Dette var ingen fattig East-Ender. Hvorfor hvite hender? Hvorfor den totale uttrykksløshet i forhold til et brutalt mord? Poenget er at på det tidspunktet visste sannsynligvis ingen (andre enn Jack) at noen var myrdet. Tidsmessig sammenfalt det akkurat med at liket ble oppdaget.

Var denne mannen rett og slett den første til å oppdage liket, uten egentlig å bry seg? Selv om det er spekulasjon, er det mer sannsynlig at det faktisk var morderen. Den uttrykksløse holdningen passer bedre til en psykopatisk iskald drapsmann enn et tilfeldig vitne.

Hadde Jack satt i verk en nøye uttenkt plan? Idag er det glemt at Buck's Row tidligere ble kalt Ducking Pond Row. I middelalderen ble kvinner bundet til en stol og dukket under vannet i lengre eller kortere perioder
i en dam. Straffemetoden var spesiellt populær som straff for prostitusjon. Dammen var borte i 1888, men Jack lagde sin egen. Av blod.


Dette er en post i flere deler, neste del finnes her

mandag, juli 30, 2007

Intet galt i verdens beste land


Følgende kommentar lå under temaet Emo på ABC nyheter:

"Blir kun patetisk. Uansett hvor ille du har det er det milliarder av mennesker i verden som har det mye mye verre. Er du deprimert, ta en joggetur eller tur på helsestudio, få litt betaendorfiner i sirkulasjon og du blir fort ovenpå. Å gå rundt i verdens rikeste land å ikke gjøre annet enn å klage på tilværelsen viser en total mangel på refleksjon, og blir ikke annet enn patetisk. Faktisk så er det ingen mennesker på noe punkt i historien som har hatt det bedre enn det vi i Norge har det i dag."

Først og fremst. Jeg er ikke Emo. Jeg kjenner ingen Emo'er. Kanskje dukker de opp her på landsbygda før eller senere, kanskje ikke. Det er irrelevant. Dette er ikke en post om Emo'er. Dette er heller ikke en post for å kritisere sender av dette budskapet som ser ut til å sette likhetstegn mellom Emo og depresjon. Som mer eller mindre tilfeldig mottaker føler jeg alikevel at jeg har et behov for å kommentere selve tankegangen bak.

Først av alt:

Depresjon er en alvorlig sykdom.

Depresjon er totalt uavhengig av økonomisk og materiell velstand.


Depresjon oppstår ikke uten grunn.

Depresjon i verdens rikeste land er en indikasjon på at samfunnets rikdom er irrelevant i forhold til menneskers lykke. I det hele tatt er det slik at et vellykket land i dagens verden også er et land basert på et rotterace. Slikt har ingenting med menneskelig lykke å gjøre - Det er fullt ut mulig å være strålende fornøyd med livet bosatt i en stråhytte i Afrika eller i en bladhytte i de få restene som er igjen av Amazonas. Jeg er sikker på at det har vært utallige generasjoner mennesker som har vært vesentlig lykkeligere enn dagens oljedopede og oppjagede generasjon. Vi har mistet kompasspeilingen. Et sted opp i alle våre mobiltelefoner og iPoder og plasmafjernsyn og SUV'er har vi mistet kontakten med oss selv og virkeligheten.

Vår egosentrerte definisjon av vellykkethet som vestlig materialisme er en sykdom i seg selv. Fallhøyden blir uansett stor når vellykkethet måles i kroner og øre og folk flest dessuten er hjernevasket på propaganda om Norge som et vellykket land.


Til tross for enorm oljerikdom er vår private rikdom ikke større enn vanlig europeisk standard. Til tross for høye lønninger har vi også noe av verdens høyeste priser. Vi har aldri brukt mer arbeidstid for å betjene våre totale forpliktelser. Det som er totalt perspektivløst er å anse vårt samfunn som ne plus ultra i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Alt er relativt.

Bortsett fra menneskelig dumskap - som er verre enn depresjon - fordi depresjon er helbredbart - dumskap er det ikke.

Frp Driter på draget


Frp har en tendens til å drite på draget med jevne mellomrom. Dette er forsåvidt greit, fordi det genererer en endeløs rekke av saker å ta opp. Jeg er imidlertid svært restriktiv med hva som slipper igjennom nåløyet - en kan ikke ha en post med denne tittel hver dag. Selv om det sikkert var mulig.

Altså, Frp driter på draget. Senest med saken om at handikappede ikke bør bæres frem. Frp-politiker Charlotte B. Finnesand, kommune- og fylkesliste- kandidat for Rennesøy Frp, mener handikappede barn bare er en byrde for samfunnet.

Egoismen settes slik i høysetet at Charlotte ikke ser poenget med hverken å bruke tid eller penger på et handikappet barn. Det er slike saker som får meg til å se mørkt på menneskehetens fremtid.

Personlig mener jeg slike idioter som Charlotte B. Finnesand bør valgfritt utsettes for euthanasi eller sterilisering - for ikke å slippe idiot-genet videre i befolkningen.

Dessuten bør Frp vurdere å forandre opptakskravene. At personer kan lese og skrive bør ikke kvalifisere til noe i seg selv.

Som Charlotte får jeg si at dette er mine personlige meninger, at valgfrihet er poenget mitt, og at jeg forstår (men ikke respekterer) de som tenker annerledes.

Tillegg: "Den uttalelsen er helt uforenelig med Frp-politikk. Dette er rett og slett et forslag som ikke har noe med Frp å gjøre", sier Harald Nesvik(Frp), leder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Det er soleklart - klart som gjørmevann - at listekandidater for Frp ikke representerer Frp politikk...?

søndag, juli 29, 2007

Dop-problemet

Nå skal en dopingteste barn på Norway cup.

Dette er nok en indikasjon på at idretten bør bort i fra alle offentlige støtteordninger. En klarer ikke å holde dritten unna barn engang. Det er kanskje ikke så rart - de voksne utøverene er jo forbilder.

Ledelsen i Norway Cup ser på dopingtester som holdningskapende arbeid.

Dessuten må jo barna lære triksene om hvordan en unngår kontrollene før de kommer i de voksnes rekker!

Grådighetskultur

Strømprisen stiger fordi en skal ruste opp anlegg for en halv milliard kroner.

Det må være deilig for aksjonærene i disse selskapene - som nylig har utbetalt millionbeløp i bonuser - at en har bestemt at utgifter føres til kundenes belastning, mens overskuddet saltes ned hjemme hos mafiaeierne.

Dette er resultatet av et perverst regelverk. Samfunnsnyltere er de hele bunten, og vanæren bør henge over dem til evig tid!

Samtidig meldes det om at Hydro utbetaler 210 millioner til sin ledermafia for å omgå tapet av opsjonsordningen.

Siden det er snakk om bukken og havresekken, kommer vel ikke det som noen overraskelse. Det strides om det er lovlig - men Reitan vet råd - han vet at bare forbrytelsen er stor nok - så går det igjennom. Landets rettsystem har uansett ikke baller nok til å ta samfunnets "pillarer".

En må bare påpeke at listen bør være lagt foran neste lønnsoppgjør. Alle - alle - bør streike for 100% økning i lønn og gi faen i om landet går konkurs eller ei. Den tid, den sorg. La oss alle kjøpe condo i Spania før den tid!

Så slipper vi unna det hersens regnet også.

Tillegg: Det viste seg altså at meldingen om økt strømpris denne gangen var feil. Uheldigvis er det uansett slik det foregår også i virkeligheten. I den grad vedlikehold blir foretatt, er det bare prosentandeler av nettleien som går med til det. I det store og hele var derfor denne meldingen sann - bare ikke helt bokstavelig.

lørdag, juli 28, 2007

Verdiskapning, skattefritak, arbeid og moral


Karita Bekkemellom ønsker fruene på Oslo Vest i arbeid for å øke samfunnets verdiskapning.

Jeg er uenig. Ikke i at fruene på Oslo Vest ikke kunne hatt godt av å gjøre litt ærlig arbeid innimellom - men samfunnet trenger strengt tatt ikke mer verdiskapning. Samfunnet trenger å roe seg ned i jakten på profitt og vekst - og satse mer på å skape et menneskelig samfunn.

Et samfunn der vanlige familier ikke nødvendigvis behøver å nedlegge mer arbeidstimer enn det som har vært nødvendig i størstedelen av menneskets historie. Et samfunn der vi uten så stor vekst kanskje er i stand til å nyte det vi HAR, istedet for å lengte etter det vi VIL ha.

Dagens moderne økonomi skaper et behov for arbeid som er altfor høyt. I stadig økende grad går samfunnets arbeidsressurser med til å betale for produkter som vi strengt tatt ikke hadde behøvd å produsere. Behøver vi en ny mobiltelefon hvert år? Behøver vi en ny bil hvert femte år? Poenget er at livskvaliteten er den samme uansett.

I dag er basisbehovene dekket for en relativt billig penge for lenge siden. Mat og klær kjøper alle utenom de aller fattigste (som er en liten gruppe) som vi vil. I den grad vi bruker store penger er det på absolutt luksus, men kanskje først og fremst på skatter og avgifter.

...Som staten behøver, fordi den økonomiske veksten også kjører statens utgifter på anabole stereoider - og vi har snart ikke råd til å bygge i dette landet fordi arbeidskraft er blitt så dyrt.

Jeg synes vestkantfruene skal få lov å drive dank. De er sikkert ikke i stand til stort annet uansett. Viktigere enn å presse dem ut i arbeid er å få bort presset mot alminnelige mennesker - noe som skaper et samfunn uten menneskelighet og evne til ettertanke. Staten har idag oppnådd total dominans over menneskers liv - fordi det totale antallet timer en TVINGES til å arbeide er altfor stort.

Så kan en si at å arbeide i prinsippet er frivillig. Men det er ikke det. Når samfunnet har oppnådd et politisk betinget nivå av forventet levestandard og kostnader blir det vanskelig å stå utenfor. Bare for å betale påtvungne avgifter i dette landet, må en arbeide en vesentlig andel av årets dager.

Staten er en egen entitet - og som alle entiteter arbeider den uttrettelig med å styrke sin egen posisjon. Ved å kontrollere flertallets økonomi skapes den beste kontroll. Denne kan benyttes til å gi særfordeler ved behov for å kjøpe innflytelse. Eksempler er for eksempel kontantstøtte.

Andre grupper opptrer også som entiteter i dette spillet. Arbeiderklassen har som en motvekt til tidligere tiders utnyttelses-økonomi dannet fagforeninger. At slikt har gått over styr med et LO som idag kjemper mer for de allerede bemidlede er en naturlig, men uønsket, evolusjon. Motparten er jo uansett mer interessert i å smi sine egne renker til egen fordel enn å skape balanse i systemet.

Debatten om skattefritak på luksustjenester som renholdere er del av samme spillet. En ønsker selvsagt å myke opp terrenget for å oppnå samme fordel som nå er innført i Sverige, der en kan trekke fra inntil 50.000 i året (opptil 100 000 per husstand), for kostnader til "serviceytelser i hjemmet." Slikt har ingen annen begrunnelse enn at det er kjekt å spare skatt, spesiellt hvis en har mye penger. For det er bare de med mye penger som kan ha råd til å benytte seg av slike tjenester i utgangspunktet. Og som kjent er det ingen som er så oppfinnsomme som de som har mest fra før når det gjelder å spare skatt. Det kan fort bli en ny SUV eller leilighet i Spania av slikt.

Verden er med andre ord en slags utgave av "Risk". Og det vil den alltid være. Problemet blir først alvorlig idet staten, med sin makt - velger side. Det er derfor statsmonopoler er det verste som finnes. Alikevel ønsker alle sitt eget lille monopol.

Et gratis tips til alle: Fremtiden ligger i at alle blir sitt eget aksjeselskap - eventuellt legger privatøkonomien i sitt eget fremme eller liknende, og benytter seg av samme fordeler som de store gutta. Så kan en drite i alt - hvis en får et kick av det.

torsdag, juli 26, 2007

Unnskyld meg mens jeg spyr


...over Trude Drevland, ordførerkandidat i Bergen, som er så jævlig opptatt av at "alle" skal kunne ha vaskehjelp, at hun ikke oppdager at hun er teit som en potteplante.

Ouch. Får jeg injuriesak her og nå? Tror ikke det, fordi jeg vil avsløre at logikken bak uttalelsen er så feil at den faktisk LIGGER under begrepet "teit som en potteplante".

Den godeste Trude vil "ta hull i myten om at man stiller i egen klasse hvis man har vaskehjelp". Alle er jo i den samme klassen, Drevland?

Feil!

Selvsagt er en vaskehjelp ikke i samme sosiale eller økonomiske klasse som Trude Drevland.
Du jobber ikke for "lommepenger", Trude! Eller gjør du det?

-"Det er bare rett og rimelig at flere får lov til å ta del i velstandsøkningen. Dessuten er det nok av personer som gjerne vil jobbe som vaskhjelp der ute", sier Drevland.

Men vaskehjelpene, tar de del i velstandsøkningen, Trude? Når de jobber for "lommepenger"? De er med andre ord ikke blant de "flere" som tar del i velstandsøkningen?

Selvsagt ikke!

Hvis ALLE skal ha vaskehjelp må vaskehjelpene også ha vaskehjelp. En vaskehjelp må derfor tjene nok til å ansette en vaskehjelp, men det går ikke, fordi vaskehjelpene må tjene nok til å ha vaskehjelp...gudbevare oss for sirkulær logikk!

Og dessuten, hvis Drevland betaler vaskehjelpen "lommepenger" - hva er forskjellen på dette og svart arbeid? Dette er utnytting på det groveste. Men kapitalister vil jo som kjent aldri betale markedspris.

Dette er nok til å vise at Drevlands logikk ligger på potteplante nivå, slik jeg ser det. Med det forbehold at potteplanter hverken lyver, lever i en fantasiverden eller er snobber. Det går klart frem av dette at Drevland enten er teit som en potteplante eller lyver, fordi hun tror andre er teite som potteplanter og ikke forstår at hun i virkeligheten ønsker seg et godt gammeldags statssubsidiert klassesystem med "upstairs and downstairs" - fordi hun tror hun er verdt det.

At Drevland i tillegg later som om det egentlig er vaskehjelpen som er "herren i huset", med kommentarer som: - "Hun måtte se om vi hadde det ryddig nok hjemme først. Hun vasker ikke for hvem som helst", er kvalmende.

At Drevland ser seg moralsk og politisk så overlegen sin vaskehjelp at hun når vaskehjelpen klager over bomringen, og ønsker å stemme FrP, belærer henne: - "Se meg inn i øynene. Dette kan du ikke mene, - og lover å komme innom med søt hvitvin for å snakke «bestemor» til fornuft", er forbi kvalmende (Drevland, du skylder meg et tastatur)

Trude Drevland hadde vært mer ærlig om hun hadde uttalt: -"Nå tar vi oss en tur ned i Afrika, dere, og hamstrer noe slavekraft slik at vi kan nyte vår rikdom på andres skuldre. Gid, det skal bli deilig, dere". For det er det hun innerst inne vil. Hun vil ha apartheid. Hun vil ikke at "alle" skal ha hushjelp. Hun vil ha et apartheidsystem der noen har hushjelper og andre er hushjelper.

At det ønskes SKATTEFRITAK for dem som ønsker vaskehjelp er bare et utslag av at overklassen nok en gang røler om sin patetisk påberopte "rett" til å være overklassemennesker på andres bekostning. Fy skam! Betal skikkelige lønninger og betal skatten med glede eller innrøm ihvertfall hvordan dere oppfatter virkeligheten. Skal de som er sin EGEN vaskehjelp også få skattelette, eller er denne skatteletten som vanlig forbeholdt de bemidlede?

Med slike mennesker på laget håper jeg Høyre går til bunns med mann og mus.

At Marie Simonsen vil ha skattefritak på vaskehjelp som den nye kontantstøtten for karrierekvinner, er også et utslag av usunn og totalt uspiselig elitetenkning. En skal gjøre karriere og tjene mest mulig, og i tillegg bruke skattepenger fra de fattigste til å kompensere for at en velger bort å ha tid til husarbeid og barn.

Fyttirakkeren! Kan en ikke si rett ut at en ønsker en statsubsidiert overklasse? Ikke det, nei? Er det politisk selvmord å si slikt? Ja, men det beviser jo at disse menneskene har IQ som potteplanter da, fordi det er vel ingen som ikke gjennomskuer galemattiasen!?

Den dagen Marie Simonsen og Trude Drevland tar seg jobb som vaskehjelper med "lommepenger" i lønn - den dagen skal jeg vurdere om de kanskje er ærlige mennesker.

I mellomtiden må jeg anta at de er dobbeltmoralistiske, ta-fra-de-fattige-og-gi-til-de-rike, snyltende, uærlige snobber.

Hvis DETTE er resultatet av oljerikdommen - har vi andre problemer enn global oppvarming. Vi er omgitt av idioter!

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 2)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Whitechapel Serien

Whitechapel mordene, som serien offisielt ble kalt, bestod av flere mord høsten 1888 som ikke alle var fra Jack the Rippers hånd. To mord skjedde før det som idag er ansett som de kanoniske fem JtR mord, og flere skjedde etter. Moderne erfaringer med seriemordere viser imidlertid at de første mord er søkende - og at det tar en tid før en fullverdig Modus Operandi blir etablert. Det har også vist seg i moderne tid at en seriemorders MO godt kan forandre seg vesentlig. Det eneste som ikke forandres er tørsten etter blod.

På denne bakgrunn er det umulig å si om Jack stod bak flere enn de fem. Spesielt siden min teori forutsetter et annet motiv enn blodtørst - er det umulig å med sikkerhet bruke analyser basert på generell kunnskap om seriemordere. Jack kan godt ha vært "normal" - selv om hans valg av "uttrykksform" alikevel avslører en avstumpet personlighet med psykopatiske trekk.

Jeg velger uansett å inkludere de to første mordene i serien - underforstått at dette kanskje var JtR's "svennestykker" - ikke fullverdig utviklet i form. Nærmest eksperimentelle drap, om en vil. Uansett bidro de til mediefokusen som siden tok virkelig av omkring Jack's senere mord - og skapte "Terrorhøsten" i Whitechapel 1888.

Emma Elizabeth Smith

Emma E. Smith var 45 år, enke og mor til to. Hun bodde i et losjeringshus i George Street. For 4d hadde hun seng fra dag til dag basis. Tydelig alkoholiker, og glad i å sloss og med en hang til å komme hjem mørbanket på kveldene. Hun snakket imidlertid med en forfinet dialekt, og hadde tydeligvis sett bedre dager. Lite var kjent om hennes bakgrunn av de få som kjente henne.

Ved en anledning hadde Emma blitt spurt hvorfor hun hadde brutt med sitt tidligere liv, svarte hun "They would not understand now any more than they understood then. I must live somehow".

Mandag 3 april 1888, i påsken, ble hun sett klokken 12.15am nær Farrant Street av Margaret Hayes, i samtale med en ukjent mann i svarte klær og hvitt skjerf. Vitnet fortalte at hun selv nettopp hadde blitt angrepet av to menn, og slått over munnen, før de løp bort.

Emma var ifølge eget utsagn på vei ned Whitechapel Road, nær Whitechapel kirke, ca en time og et kvarter senere. Hun ble fulgt derfra av to - muligens tre - menn som hun ikke klarte å unnslippe, ned mot Osborne Street, hvor hun ble angrepet, og frastjålet pengene. En stump gjenstand ble i løpet av basketaket skjøvet inn i hennes vagina og forårsaket store skader. Hun brukte deretter over 2 timer til å ta seg frem i underkant av 300 meter frem til losjihuset grunnet store smerter og blodtap.

Emma Elizabeth Smith døde på London Hospital kl. 09am 4 april.

Sakens kjennelse: Wilful murder

Vurdering: Normalt er E.E.S. ikke regnet blant JtR's ofre. Fortrinnsvis fordi det var to - kanskje tre (Emma var usikker) angripere. En forutsetter da at Jack var en person. Det er overhodet ikke sikkert, som vi vil se senere. Et sterkere argument imot Jack som gjerningsmann er at fremgangsmåten er vesentlig forskjellig fra senere angrep. Det er imidlertid heller ikke et vanntett argument, fordi moderne erfaringer med massemordere har etablert at Modus Operandi (MO) kan variere sterkt, spesiellt i innledende faser. En ser uansett at angrepet har seksuelle overtoner, noe som også er tilfelle med Jack's senere angrep. I tillegg kommer det faktum at til tross for to separate angrep (Hayes og Smith) unngikk gjerningsmennene oppdagelse, selv om området var tungt patruljert av politimenn. Dette er også et av kjernepunktene i Jack's MO, enten en inngående kjennskap til politiets rutiner - eller usedvanlig "street smarts" og flaks. Vi vil også se at alle Jack's angrep skjedde i forbindelse med helligdager, ferier eller weekender, også dette elementet går igjen, da dette skjedde i forbindelse med påsken.

Det er imidlertid også mulig at Smith og Hayes ble angrepet av en av gjengene i området - pengeranet kan tale i den retning. Alikevel, som vi vil se - Jack gikk ikke av veien for å stjele verdisaker fra sine ofre.

Emma Smith må alikevel anses som - i beste fall - et mulig offer for Jack.


Martha Tabram

Martha Tabram (AKA Emma, AKA Martha Turner) var i 1888 39 år, skilt fra Henry Samuel Tabram siden 1875. Mannen gikk fra henne på grunn av et stort alkoholproblem. Hun bodde med en Henry Turner fra 1976 til juli 1888. Martha levde av småsalg og prostitusjon.

Mandag 6 august,"Bank Holiday", går Martha og veninnen Mary Ann Connolly (AKA Pearly Poll) på flere av East Ends mange puber sammen med to ukjente soldater, klokken 11.45 skilles de med hver sin mann. Formålet med dette var uten tvil prostitusjon.

Dagen etter ble Martha funnet i en blodpøl, drept i trappeoppgangen til George Yard Buildings. Hun var knivdrept, stukket 39 ganger, i brystene, mage og vagina. Døden inntraff på grunn av blodtap om lag klokken 3.30 på natten.

Beboere i huset hadde ikke hørt noe, til tross for tynne vegger.

Mye ble gjort for å forsøke å oppspore de to soldatene som kvinnene gikk ut med den kvelden, blant annet ble det arrangert lineup i en lokal militærleir, uten annet resultat enn at Pearly Poll identifiserte to soldater som hadde vanntett alibi.

I det hele tatt brukte politiet store ressurser på å etterforske saken, onde tunger kan si at det var på grunn av mediaomtalen saken fikk, men mer sannsynlig er det at dette var på grunn av en genuin interesse for oppklaring. Walter Dew, dengang konstabel, senere Chief Inspector, uttalte:

"It would have been impossible to recount here all that was done, the hundreds of inquiries that were made, the scores of statements taken and the long, long hours put in by us all. No clue was turned down as too trivial for investigation.

We all had heartbreaking experiences, several times I got on to something which looked like a clue, followed it up day and night, only to find in the end it led nowhere".

Sakens kjennelse; Feloniously and wilfully murdered by some person or persons unknown.

Vurdering: Igjen et mord i forbindelse med helligdager. Vi skal se at dette går igjen i alle Jack's eskapader, en detalj som kan indikere at han hadde fast arbeid, og ikke var "tilgjengelig" på hverdager. Angrepet mot kjønnsorgan går igjen, en mulig indikasjon på misogyni (kvinnehat). Men også potensiellt sett et element for å vekke større avsky. Dette syntes å fungere - til tross for at kriminalitet og drap var en del av livet i Whitechapel i 1888, ble disse angrepene hauset opp i avisene. Angrepet skjedde lydløst på et sted der det var mennesker i umiddelbar nærhet (bare meter unna - bak tynne vegger). Senere viser det seg at dette er del av Jack's MO. Jeg tillegger dette en psykopatisk personlighet - mangel på emosjonelle sperrer. Jack tok ikke større risiko enn han måtte - men han gikk ikke av veien for å ta en kalkulert risiko - tilsynelatende med stor tro på seg selv i forhold til "silent killing".

Var morderen en soldat? Ikke umulig, men heller ikke sikkert. Det var ikke uvanlig at prostituerte hadde flere kunder i løpet av en kveld, så dette er et 100% åpent spørsmål.

Tabram har lenge vært utenfor kanon av "godkjente" ofre. I økende grad har hun i de seneste år imidlertid blitt sett på som et mulig Ripper offer. Drapsmetoden er forskjellig, men dette kan forklares med at Jack ennå ikke hadde funnet frem til den mest effektive metode. Senere SKAR Jack - han stakk ikke - derav navnet Jack the Ripper. Imidlertid er å stikke med kniv enklere - og er den mest intuitive måten å knivdrepe på. Stikk på dette tidspunktet er derfor konsistent med en senere utvikling av metode.

De fleste moderne kriminologer er enige i at neste mord i serien uansett neppe var en morders første - til det var det for modent i form.

Walter Dew skrev i sine memoarer: "Allready I had formed the view that we were up against the greatest police problem of the century. A third heinous crime shortly afterwards proved how right this theory was".

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her

Monopolmafiaen får trøkk seksten - eller: Web 3.0


I lang tid har eierne av bredbåndsinfrastruktur oppført seg som om de eier internett. En har hegnet om infrastrukturen og ikke sluppet andre til. Situasjonen har vært verst i USA, der de store selskapene - ledet an blant annet av AT&T - har gått til rettsak for å fjerne konkurrerende nett. Og vunnet!

Så mye for free enterprise og alt det der.

Hvis en tenker seg om forstår en at det er klin idiotisk å betale for tilgang til noe som leverandøren tillater seg å begrense etter eget forgodtbefinnende. Det er som om en betaler for å kjøre på en vei, men må kjøre der eieren av veien ønsker. En relativt utålelig situasjon, kan en si.


Dette har vært teleselskapenes våte drøm i lang tid - å ta betalt både for tilgang til nettet og tilgang til å distribuere stoff på nettet. Her glemmer en at selve produktet i utgangspunktet ER nettet, og at innholdet faktisk er teleselskapenes største asset. Uten stoff på nettet - intet produkt.


Alikevel er en ikke fornøyd med å selge en vare som i utgangspunktet lager seg selv. En er grådig. Her hjemme har Telenor forsøkt å presse penger av innholdsleverandører - blant annet Schibstedt og NRK - uten tanke for at nettopp slike innholdsleverandører er med på å skape det produkt som de faktisk selger til sluttbruker!
Grådigheten seirer.

Slikt har en tendens til å skje... Uten begrensende faktorer skaper alltid kapitalen monopol der den kan - og misbruker det så langt som loven gir mulighet - og litt til.
Derfor oppstod kommunismen - ikke på grunn av trusselen mot nettnøytralitet, selvsagt - men som en motpol til det etablerte kapitalistiske monopolsystem. Kapitalismen er ofte sin egen verste fiende - eller skaper ihvertfall sine egne fiender. Fordi samfunnet er for svakt til å fortelle kapitalmakten hvor skapet skal stå.

I den nye økonomiske verden er imidlertid frie nettverk en fordel for en ny generasjon kapitaleiere. Google, Skype, flicr, YouTube, ebay, Amazon, etc, etc. Disse aktørene TJENER på et fritt internett. Og de liker ikke tanken på at den gamle telemafiaen skal ødelegge deres markedsandeler.

Så nå spiser de gamlekara. Og godt er det.


Google ønsker å drive det nye trådløse nettverket i USA. Går det greit, kan en regne med slike nettverk også i andre land. Utgangspunktet er selvsagt at dette nettet drives til deres fordel - og tilfeldigvis er dette også til brukernes fordel.
Konkurranse er uansett bra - ikke sant AT&T og Telenor? Er det ikke det en sier men aldri mener? Bare strup inn innholdet på nettet hvis dere tør - og se hvor mange kunder dere får :O)

Jeg spår kryping til korset, nettnøytralitet så det suser og økte hastigheter også hos ex-monopolistene. Og det er godt. Bare husk at det er farlig å gi dem for mye tau...de kommer garantert til å henge seg selv igjen.

onsdag, juli 25, 2007

Märtha snakker med engler - revisited


Märtha snakker fremdeles med engler. Forbrukerombudet lurer på om det er lovlig å reklamere for å kunne gi hjelp til å "finne si indre kjelde av sanning, og gjenoppta sin naturlege kontakt med englane og det guddommelege universet." Jaudå.

Selvsagt er jo slikt litt på kanten.

Langt over kanten er dessverre TV pastor Jan Hanvold i sin fordømmelse av Märtha. - "Alle som forkynner et annet evangelie, de er forbannet. De er under forbannelse ... De er ikke av gud, de er i fra helvete, fra avgrunnen", sier representanten for loonie toones avdelingen i kristen-norge.

Jeg synes strengt tatt det er viktigere at forbrukerombudet - ja kanskje lensmannen med, tar seg en kikk på "reklamen" til kristendommen generelt - og loonie toones avdelingen spesiellt.

Evig liv - subsidiært evig fortapelse er jo LITT mer å love enn kontakt med engler?

Et tips til Jan Hanvold: Ser du ikke forskjellen på Märtha, som kanskje er litt utenfor allfarvei med sine tanker - men som tross alt ikke har annet ønske enn å leve av å hjelpe andre mennesker - og deg selv som ønsker andre mennesker lukt til Helvete og setter deg til doms over andre - og i tillegg har frekkheten til å påberope deg religionsfrihet for dine forkvaklede ideer samtidig som du faktisk nekter ANDRE religionsfrihet.

Skamme seg.

Nå.

Märtha er kanskje i la-la-land, men hun er en lysfontene satt opp i mot ditt evige mørke.

tirsdag, juli 24, 2007

Kommer ikke til en kinosal nær deg...



Havet stiger. Kanskje så mye som 64 meter. Det har vi visst lenge - men ingen gjør noe med det.

For verden er i en psykose. En psykose der vi ikke er i stand til å ta inn over oss virkeligheten - at alle veivalg av betydning de siste par - tre hundre år har brakt oss stadig nærmere en total kollaps av verden slik vi kjenner den.

Slik selverkjennelse er vanskelig å ta inn over oss. Og vi gjør det heller ikke. Vi tror satsing på dieselbiler, gasskraftverk og CO2 kvoter skal redde oss. Ihvertfall så leker politikerne at det er løsningen.

Mens Statoil og Hydro tjener penger som gress på høy oljepris - og oljefondet (unnskyld - pensjonsfondet) vokser inn i himmelen.

Eiendom over 70 m.o.h vil i neste generasjon stige vesentlig i pris. Bare et tips...

Og for den som tror jeg er klimafanatiker - jeg trodde inntil nylig at havet bare ville stige med ca 16 meter i verste fall - så feil kan en ta med dårlige data. Til og med Al Gore er "konservativ" i dette henseende.

Be afraid - be very afraid. Dette er ingen film med lykkelig slutt mot alle odds. Dette er ingen film - men virkelighet.

Forøvrig mener jeg vi bør bygge så mange geotermiske varmekraftverk som vi kan - mens vi kan - I høyfjellet.



Illustrasjon: Storbritannia etter 2060? M.a.o. i neste generasjon. Tro det eller ei, tapet av kystområdene er ikke det største problemet. Problemet er at infrastrukturen vil bryte sammen og 3/4 av befolkningen kan ikke føs på. Løsningen: Sult?, Krig? Med tanke på atomarsenalet og potensielle ulykker i kjernekraftverk er det kanskje ingen som overlever. Men det er jo bare en fotnote i historien. Kart produsert av Benfield Hazard Research Centre, University of London.

Märtha snakker med engler


Og det må hun jo få lov til - vrangforestillinger er jo faktisk ikke forbudt. Norsk Luthersk Misjonssamband mener imidlertid hun bør melde seg ut av den norske kirke.

Det er jo ikke akkurat det at kirken IKKE tror på engler da. Debatten raser visstnok ennå om hvor mange som får plass på et knappenålshode. Men, misjonsforbundet har jo fremmet vrangforestillinger world wide i mange herrens år, og liker nok ikke konkurranse.

Lurer på om Harald, Sonja, Ari og resten av gjengen er trist som faen over denne utviklingen.

Personlig synes jeg Märtha er tøff som tør å gå sine egne veier!

Sammenheng mellom regn og global oppvarming


Det er oppdaget en direkte sammenheng mellom store nedbørsmengder og global oppvarming.

Dette bør ikke komme som en stor overraskelse, fordi økt temperatur nødvendigvis fører med seg økt avdamping fra verdenshavene. Britiske meterologer varsler nå økt regnfall over hele europa - inkludert Norge. Med andre ord, for å si det litt flåset - vi risikerer å mangedoble fellesregnet i flere hundre år fremover. Hvor mye er "levelig" vær verd for oss?

Rent økonomisk vil kostnadene ved dette ekstremværet bli enorme. Forsikringspremier vil selvsagt gå opp - samfunnets ressurser vil gå i økende grad til skadereparasjon. Alle vil merke dette før eller siden. Ikke det at vi ikke kan leve med en reduksjon av levestandard, men med dagens samfunn vil vi i praksis bare øke vårt forbruk av ikke-fornybar energi og strø salt i våre egne sår.

Derfor er det latterlig å tenke på at relativt små investeringer i ny teknologi\ny energipolitikk kan redusere slike kostnader til et minimum. En satsing på utslippsnøytrale energikilder kan stanse denne utviklingen hvis vi reagerer raskt nok - og de totale kostnadene blir mindre enn alternativet.

Slikt forutsetter imidlertid at vi gir opp gullkalven - oljen og gassen. DET er det vel ingen reell sannsynlighet for? Inkompetent ledelse og mektige særinteresser sørger nok garantert for det.

Forøvrig mener jeg at vi bør bygge så mange Geotermiske anlegg som vi overhodet kan.

mandag, juli 23, 2007

Frp tenker høyt om kjønnslemlestelse


Frp er imot kjønnslemlestelse. Det er jo vel og bra, men det kommer jo ikke som en overraskelse at de vil hanke inn noen billige politiske poeng på det. En ønsker spesialbehandling av somaliere.

At helsesøster på ettårskontrollen bør informere om de helsemessige skadene barnet får av kjønnslemlestelse, og at det er ulovlig i Norge, er greit. For det ER ulovlig i Norge. Men nettopp derfor trenger vi ingen særbehandling. Helsesøster er også ansvarlig for å undersøke om eventuelle skader eller sykdomstegn ved barnet. Det er derfor vi HAR helsesøstre. For barnets - og foreldrenes trygghet.

I den grad et barn blir lemlestet av foreldrene HAR vi allerede et rettsvesen og et barnevern. Å leke som om vi behøver særbehandling av spesielle grupper blir feil. Vi må bare håndheve det regelverk som eksisterer.

På den måten sender vi klare signaler om hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt i Norge. Det bør ha konsekvenser for dem som eventuellt vurderer å reise til Norge. Vi bør ha anledning til å hevde vårt lovverk slik det er uten spesialbehandling. Slikt vil virke mot sin hensikt. Graden av integrering innvandrere ønsker i vårt samfunn bør være frivillig - forutsatt at en holder seg innen lovverket - slik det egentlig er for alle andre. Et rettsamfunn kan IKKE operere med differensierte regler i forhold til rase - dette er apartheid!

I tilfelle noen ønsker å invokere en religiøs rett til å bedrive kjønnslemlestelse: I følge Koranen er det forbudt å ødelegge det som er skapt av Gud. Det finnes ingen unnskyldning - bare tusen år med kvinne-undertrykkende (u)kultur.

Tillegg: At FrP ønsker sanksjoner som "eventuellt å kutte i sosialhjelpen" viser bare deres forutintatte holdninger overfor innvandrere. Deres holdninger vokser seg sterke bare hvis de kan opprettholde kunstige skiller mellom grupper og spille på fremmedfrykt. Hovedskylden for at situasjonen har utviklet seg til det den er idag er imidlertid det siste tiårs regjeringer - som har tillat at en situasjon uten klare regler og påfølgende kulturkollisjon har fått utvikle seg.

Tillegg 2: At 75% av kvinnelig kjønnslemlestelse per idag foretas lovlig av private leger i Egypt burde være en sak for vår utenriksminister - hvis han har baller nok!

Miljøkostnader hemmeligholdes


Kina er bedre enn Norge. Ihvertfall så regner en på hva samfunnets miljøkostnader er. Og det er ikke skillemynt en kommer frem til. Selv om Kinas økonomi er stor, er 400 milliarder kroner et vesentlig beløp. En kunne investert i mange geotermiske anlegg for den summen.

Uansett er miljøkostnadene omkring 3% av nasjonalbudsjettet. Det må være grunn til å tro at kostnadene er tilsvarende i de fleste industrialiserte land.

I Kina holdes dette hemmelig. I Norge snakker man ikke om det. Hva er verst? Eller: Hva er forskjellen?

Forøvrig så mener jeg verden burde bygge så mange geotermiske anlegg som vi kan - for å sikre forurensningsfri kraft som kan brukes direkte eller i andre energibærere. DET hjelper mer enn ønskedrømmer.

Kirken med planer om seksuelle overgrep


Seksuelle overgrep innen kirkesamfunnet skal reduseres, håper kultur og kirkeminister Trond Giske.

Et nytt hefte med den klingende tittelen: "Veiledningshefte for kirkelige arbeidsgivere ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep", skal bidra til informasjon og lære kirken til å bli profesonell til å takle slike forhold. Kanskje det er de skyhøye utbetalingene den katolske kirke i den senere tid har måttet komme med i forhold til overgrepssaker som skremmer?

Frank Grimstad, administrerende direktør i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon er derimot ikke like optimistisk som Giske:

- "Kirken skal bli mer profesjonell når det gjelder saker med mistanke om seksuelle overgrep. Med 8.000 ansatte fordelt på mange små arbeidsplasser, kommer kirken garantert til møte mange overgrepssaker også i fremtiden."

Garantert flere overgrepssaker i fremtiden... Er det andre yrkesgrupper som også "garantert" vil produsere overgrepssaker?

Jeg bare spør. Eller er det noe spesielt med prester? Får de ikke nok hjemme?

lørdag, juli 21, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 1)

Innledning:

I flere år har saken om Jack the Ripper fascinert meg. Ikke fordi JtR i utgangspunktet nødvendigvis var en eksepsjonell massemorder - heller ikke fordi slik kriminalitet gir meg en morbid tiltrekning - men fordi saken rent sosiologisk inneholder en gullgruve av informasjon. JtR er uløselig knyttet til de sosiale og arbeidsmessige forhold i den viktorianske verden, og gir således et innblikk i nettopp hvor umenneskelig den såkalte industrielle revolusjon kulminerte, og hvor insensitivt samfunnet som sådan var overfor ofrene for den økonomiske utviklingen.

I tillegg rommer saken et enestående innblikk i hvordan myndighetene håndterte sosiale forskjeller - hvordan media utnyttet saker til egen vinning - og hvordan mennesker nederst på rangstigen håndterte fattigdommens tvangstrøye - de egentlige heltene oppe i alt dette.

Saken var også svært viktig i forhold til den gryende interessen for sosiale reformer - reformer som selvsagt ikke gikk til kjernen av problemet, men som dog gav en initiell forståelse for hvordan samfunnet kan skape utålelige forhold for store folkegrupper - og hvordan eliten skjermer seg og distanserer seg fra slike problemstillinger - med klare paraleller til tilsvarende situasjoner også idag.

Denne dissertasjonen er ikke et forsøk på å belyse alle forhold i saken. Hovedvekt vil være på forhold knyttet til sosiale forhold av interesse, en ny vinkling på et (teoretisk) potensiellt motiv bak JtR's handlinger, og en revurdering av moderne tolkninger av aspekter ved saken (deriblant en ny tolkning av enkelte nøkkel-aspekter satt opp mot mitt nye teoretiske scenario). Informasjon ellers er ment som en grunnleggende innføring i sakens kompleksitet, og er altså på ingen måte fullstendig. All relevant informasjon med betydning for min nye teori er imidlertid med.

Dette scenarioet kan ingenlunde anses som bevist, men fremlegges som en mulig ny tolkning av saken, en tolkning som forklarer flere "løse ender", og som logisk henger isammen - en sjeldenhet innen Ripperologiske teorier :O) Jeg lover ingen mistenkt (teorier som begynner i denne enden er som regel dømt til å mislykkes), men mener å spore Jack til et bestemt miljø - en bestemt klubb av mennesker - Jeg mener å kunne antyde hans motiver - og hvorfor de mislyktes - og hvordan alt henger sammen med en manns eller en mindre gruppes konspirasjon mot myndighetene.

Potensialet for å spore opp Jack's identitet ut i fra denne nye teorien er tilstede, men må anses som svært vanskelig og avhengig av videre nitidig forskning omkring saken. Mitt håp er at denne nye retningen kan anspore til nettopp slik forskning i Ripperologiske miljøer.

Jeg vil konsekvent bruke betegnelsen Jack the Ripper (JtR - eller rett og slett Jack) om morderen - underforstått er det at vi faktisk ikke vet om det dreier seg om en enkel mann eller en liten gruppe mennesker.


Bakgrunn:

Få kriminalsaker har fått så stor oppmerksomhet som Jack the Ripper. Årsakene er mange. Jack terroriserte Londons dunkle og ofte regntunge gater i Whitechapel høsten 1888 med sine mord på prostituerte og ble raskt "superkjendis" i datidens media. Jack ble aldri fanget - morderen syntes til tider å ha nærmest overnaturlige evner når det gjaldt å unngå oppdagelse - som en usynlig skygge vandret han omkring som han ville, selv under datidens største politiaksjon for nettopp å ta ham. Mordene var grusomme. Menneskets nyskjerrighet for det makabre og sans for uløste mysterier er nok en viktig årsak til at saken aldri har blitt glemt. Utallige Ripperologer har i årenes løp silt gjennom sakens fakta på jakt etter gjerningsmannen. Den ene teori etter den andre er blitt fremsatt - de fleste basert på vill gjetning eller syltynne indisier.

Under viktoriatidens dobbeltmoralistiske menneskesyn var det ikke først og fremst selve drapene som provoserte mennesker. Mord var nesten dagligdags i det umenneskelige miljøet i slummen. Og prostituerte var knapt verd annet enn forakt hos etablissementet og middelklassen - som imidlertid oftest "lot som" om problemene ikke eksisterte. Snarere var det ansett som spesiellt grusomt at morderen ofte etterlot kvinnene i provoserende stillinger, med skjørtet brettet godt opp og det maltrakterte underlivet eksponert - som om han hadde kalkulert med en ekstra sjokkeffekt. I en tidsalder der nakne ankler ble ansett som grovt pornografisk - var JtR, eller Saucy Jacky - en voldsmann extraordinaire.

Et ekstra sjokk var det nok også at for første gang gikk det opp for samfunnet at det fantes mennesker som drepte for sin egen fornøyelses skyld. Seriemordere var et ukjent begrep dengang.

Jeg ser på JtR som en psykopatisk seriemorder - men mener å kunne spore også andre motiver for drapene.

Whitechapel, hele London ble grepet av panikk - og saken ble diskutert i de høyeste sirkler - til og med Dronning Viktoria sendte forespørsler i brevs form til Politiet. Hun var "not amused" av politiets manglende evne til å pågripe seriemorderen.

Jeg vil blant annet forsøke å påvise at det er mulig både myndighetene og Dronningen hadde andre motiver bak sin interesse enn ren indignasjon på grunn av politiets manglende fremgang.

Da man også mente å kunne spore en økende voldsomhet - som kulminerte med drapet på Marie Jeanette Kelly (AKA Mary Jane Kelly) - som ble så ille tilredt at hun ble identifisert utelukkende "på øyne og ører" - ble det antatt dengang at morderen sannsynligvis hadde blitt gal da mordserien etter dette opphørte like raskt som den hadde begynt. Idag vet vi at seriemordere ikke stanser fordi de blir gale. De blir enten tatt - eller velger å slutte.

Jeg mener Jack hadde gjennomført sin plan - riktignok uten å lykkes fullstendig - og derfor ikke hadde behov for å fortsette.

Whitechapel:

Forholdene i Whitechapel var grusomme. Til tross for at Storbritannia på det tidspunktet var den dominerende supermakt, med London på sett og vis som verdens navle, var det i Whitechapel distriktet (del av Greater London's East End) en overmåte sterk kontrast i forholdene mellom de fattigste og de kondisjonerte.

Området var en labyrint av smale gater, dårlig opplyst om natten av gasslamper, med en stank av avfall - som ofte lå i gatene og råtnet. På grunn av høy kriminalitet var politi-innsatsen stor - med nattlige konstabler på patrulje (Constable On Patrol - COP) i fastsatte ruter. Disse politipatruljene gjorde situasjonen noe tryggere, men kunne ikke forhindre en skyhøy kriminalitet.

De fattigste av de fattige var de såkalte "Toshers", De levde utrolig nok av å lete etter gjenstander av verdi i kloakken. Høyere opp på rangstigen - eller var det lavere, det er vanskelig å vite...var "The Mud Larks", menn, kvinner og barn i alle aldre som lette etter brukbare ting langs elvene, hovedsaklig Themsen's bredder. En kullbit, en plankebit, en spiker - alt var et middel til å holde seg i live en dag til.

Henry Mayhem (medeier i magasinet Punch og forfatter av bokserien London Labour and London Poor) skrev:

"They may be seen of all ages, from mere childhood to positive decreptitude, crawling along the barges at the various wharfs along the river; it cannot be said that they are clad in rags, for they are scarcely half covered by the tattered indescribable things that serve them for clothing; their bodies are grimed with the foul soil of the river, and their torn garments stiffened up like boards with dirt of every possible description. Among the Mud-Larks may be seen many older women, and it is indeed pitiable to behold them, especially during the winter, bent nearly double with age and infirmity, paddling and groping the wet mud..."

Langt heldigere var de som levde som gateselgere. Mat av alle slag, vin, melk, hostepastiller...alt som kunne selges ble solgt. Petticoat Lane, Spitalfields market, og Brick lane marked var steder der "eliten" av gateselgere holdt til. Virkelig høyt på strå, og forsåvidt i en annen verden, var de som hadde egne butikker.

Arbeidere med fast jobb, for eksempel på havna, hadde råd til egne rom. Ofte hadde familiene husdyr. Det var for farlig å ha disse gående ute (de ville bli stjålet), så dyrene bodde sammen med menneskene. Ofte en eller to familier på ett rom og kjøkken. Griser og andre husdyr ble ofte slaktet ute på de skitne gatene.

Mange hadde imidlertid ikke råd til rom over bakken. De levde i kjellere - ofte uten vinduer. I mange nabolag levde imidlertid de fleste i herberger fra dag til dag. Hadde de ikke nok penger - ble de kastet på gaten. Nattesøvnen foregikk for mange på en benk side om side med andre fattige, med et tau bundet over magene for at en skulle holde seg sittende gjennom natten.

Alle som kunne arbeidet. I lyset fra stearinlys eller parafinlamper ble alt en kunne tenke seg av hjemmeindustri utført. Dette var også tiden der fyrstikkarbeidere var "heldige" nok til å få en lønn en ikke kunne leve av - og jobbet seg i hel i giftig damp på fyrstikkfabrikkene. Alternativ - ikke giftig - teknologi fantes, men industri-baronene hadde som hovedmål å tjene penger. Liv var billig.

Arbeidsforholdene generelt ble kalt "svette"-systemet. Og gikk ut på å utnytte arbeidere i 16 timer per dag for lønninger som knapt kjøpte nok mat til å overleve. I tillegg var arbeidforholdene skitne - folk ble syke og døde. Som sagt; liv var billig.

Diverse komiteer ble satt ned for å se på forholdene, men lite ble gjort - bortsett fra å holde politikere i arbeid - nå som dengang var komitearbeid og styrevirksomhet en kjærkommen ekstrainntekt for de priviligerte.

Kapitalismens teorier om markedsbestemte lønninger blir irrelevante under slike forhold - det finnes ingen logikk i utnyttelse og pervers maktutøvelse.

Var en uheldig å bli foreldreløs eller dømt til arbeidshuset var forholdene grusomme. Med vilje. Tanken var at menneskene skulle nedverdiges for å "se sin plikt overfor Gud". Billig - for ikke å si gratis - arbeidskraft for industri-baronene ble dermed administrert med statens og kirkens velsignelse under forhold som bare marginalt kan sies å ha vært bedre enn nazistenes konsentrasjonsleire under annen verdenskrig. Bare formålet var annerledes - å utnytte arbeidskraften med maksimal effekt for industrien.

I forhold til dette livet var prostitusjon å foretrekke. Kvinner hadde begrensede muligheter til å få verdig arbeide - og prostitusjon var både mer lukrativt og mindre farlig enn de fleste fabrikkjobber. I virkelighetens verden av 1888 var altså prostitusjon en karriere påtvunget mange av mangel på alternativer. Det må imidlertid nevnes at de fleste prostituerte faktisk tok annet arbeid når anledningen bød seg. De ble alikevel sett ned på av viktoriatidens samfunn - et samfunn som i sin utsøkte dobbeltmoral aldeles ikke tenkte seg om to ganger for å benytte seg av de prostituerte. En egen sport blant de priviligerte var å søke til fattigslummen av ren nyskjerrighet.

Det gikk til og med rykter om at Kronprinsen vanket på homoseksuelle bordell i området. (The Cleveland Street Scandal)

Dobbeltmoralen var tjukk og verden var hard.

Hvordan kunne i det hele tatt en slik situasjon oppstå i et land som kalte seg selv sivilisert?


Industrialiseringen bygget East End. I 1799 viser kart en enkel gate i området. I 1832 er en hel landsby bygd på industri, først og fremst silkeveving. Arbeidere bodde dengang i relativt gode hytter der de utførte sitt arbeid. Mekaniseringen av veveprosessen gjorde imidlertid at få år senere jobbet disse arbeiderene i sjelløse fabrikker og mistet sin selvstendighet. Fabrikkene trengte stadig mer arbeidskraft, og et stort antall arbeidere ble lokket til området - inkludert immigranter.

Økonomien hadde imidlertid ikke rom for alle disse menneskene - og etterhvert bygget slummen seg opp. Arbeidere på fabrikkene hadde såvidt penger å overleve for - så samfunnet omkring dem hadde lite eller ingen fordel av verdiskapningen.

Industrien tjente imidlertid grovt på arbeidsledigheten og fattigdommen. Lave lønninger ble enda lavere. Det var nok av sultne arbeidere å ta av. Tilbud og etterspørsel var manipulert til kapitalens fordel.

På grunn av en stor immigrasjon av innvandrere fra øst europa - først og fremst russiske og polske jøder, oppstod det snart et hat mot jødene. Parolen var at de om lag 50 000 jødene stjal arbeid fra engelskmenn. At mange av dem generelt klarte seg bedre enn den lokale befolkningen gjorde ikke saken bedre - jødene hadde ofte yrkeserfaring og skapte til en viss grad sine egne arbeidsplasser.

Intet er nytt under solen. Hadde Adolf Hitler kommet på banen i London i denne perioden hadde han forført massene like enkelt som i Tyskland noen tiår senere.

Situasjonen skapte en anspent atmosfære. I protest mot de sosiale forhold oppstod det kommunistiske og sosialistiske klubber - og sentralt i dette arbeidet stod International Workingmen's Association, der ledende kommunister og sosialister i samtiden deltok. Avdelingen i London ble også kalt "Berner Street Club", og var i 1888 "kuppet" av en lokal jødisk fraksjon som var i opposisjon mot de mer moderate etablerte kreftene innen bevegelsen.

På samme adresse ble det opprettet et trykkeri - fordi eksisterende trykkerier - inkludert de kommunistiske - ikke ville trykke klubbens nyhetspamfletter. Den anarkistiske avisen "Der Arbeiter Fraint" ble også trykket i dette trykkeriet. Det var i det hele tatt en stor gruppering av anarkister i "Berner Street Club". Og metodene for å påvirke etablissementet mot sosiale reformer var i høyeste grad åpent for diskusjon.

Situasjonen var anspent - med stor sosial nød - en antisemittisk lokalbefolkning som var på randen av å ville lynsje jødene - og en splittelse selv i den kommunistiske motbevegelsen mot den sosiale dobbeltmoralen i samfunnet forøvrig. I tillegg kom den voksende anarkistiske bevegelsen som ØNSKET opptøyer og vold.

Situasjonen hadde allerede ført til voldshandlinger, så som Bloody Sunday ved Trafalgar Square i 1887. I tillegg til sosialismen, var også den irske motstandskampen begynt. Sosiale reformer stod for døren, men etablissementet kjempet imot med nebb og klør.

Fra denne dystre bakgrunnen steg Jack the Ripper frem fra skyggene.

Det har lenge vært anerkjent at saken satte et ekstra fokus på tidens sosiale forhold, og bidro da også i sterk grad til at sosiale reformer ble iverksatt. Samtidens George Bernhard Shaw skrev:

"Whilst we conventional Social Democrats were wasting our time on education, agitation and organization, some independent genius has taken the matter in hand..."

"Geniet" Shaw refererte til var Jack the Ripper.

Scenen er klar for neste kapittel, Jack's "arbeid" i sosialismens tjeneste.

***

(Denne dissertasjonen vil bli skrevet i flere deler etter som tid og helse tillater. Den bygger på teorier som jeg utviklet for flere år siden, og som først ble presentert i fragmentert form på Casebook Jack the Ripper. Det er ingen underdrivelse å si at ideene dengang ble sterkt motarbeidet. Motviljen mot å se på de sosiale forhold og blande inn anarkistiske miljøer var så stor at jeg valgte å gå ut av dette diskusjonsforumet - livet er for kort for krangel. Imidlertid fikk jeg flere private brev fra aktive Ripperologer der teorien fikk stor sympati. Det er også gledelig at de sosiale forhold i den senere tid i økende grad har blitt en del av diskusjonen om emnet - jeg er overbevist om at nøkkelen til å forstå saken ligger nettopp der)

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her